Strid om organiseringen
NTL krever mekling om politireformen
NTL Politiet er blant fagforeningene som nå ber om hjelp fra departementet for å bli enige om hvordan etaten skal organiseres etter politireformen.
MEKLING: Leder Carl Marius Michelsen i NTL Politiet er med på kravet om mekling om politiets nye organisasjonskart.
Anette Karlsen
anders@lomedia.no
Politireformen ble innført 1. januar, men hvordan organisasjonskartet i politidistriktene skal tegnes, er det enda ikke enighet om. Nå har NTL Politiet, Politijuristene og Parat i politiet satt ned foten, og krever mekling i Justisdepartementet.
Politiets Fellesforbund er ikke med på meklingskravet.
Bokser
Leder Carl Marius Michelsen i NTL Politiet sier de tre organisasjonene med dette tar ansvar for å få framdrift i prosessen.
– Det som har vært spesielt vanskelig i forhandlingene er hvordan nivået under politimesteren skal være ute i politidistriktene, sier han.
I den ene «boksen» står etterforskning, forebygging og etterretning.
NTL mener svært bestemt at forebygging skal være en egen «boks», og dermed med en egen sjef, avdeling og som en del av politimesterens ledergruppe.
Den andre «boksen» inneholdet sivil rettspleie og forvaltning. Det inkluderer alt fra namsmann, passtjenester og førerkort.
– Vi har også et ønske om å dele opp dette. Det blir for mange funksjoner samla til at det blir effektivt, sier Michelsen.
– Helhetlig politi
Enkelte ønsker ifølge Michelsen å forhandle fram organiseringen lokalt, men det tror han er en dårlig idé.
– Vi ønsker at dette skal forhandles og forankres på sentralt nivå. Om det skal gjøres lokalt, er vio redde for at det blir for mange lokale løsninger og ikke et helhetlig politi, sier han.
Michelsen har per nå ikke oversikt over hvor raskt man kan komme i gang med mekling.
Om meklinga ikke fører fram, er neste steg en nemndsbehandling, som har forventer vil ta en god del tid.
Politireformen
Politireformen i Norge 2015 er en reform av Politi- og lensmannsetaten som ble presentert 31. mai 2015 av regjeringspartiene Høyre og Frp, med støtte fra Venstre, KrF og Arbeiderpartiet.
Reformen har som hovedmål å effektivisere politistyrken i Norge, fremheve arbeidet med kultur og ledelse, og å stille krav til responstid.
Reformen er ikraftsatt fra 1. januar 2016.
Som en del av reformen er antall UP-distrikter redusert fra ni til fem
Wikipedia
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Politireformen
Politireformen i Norge 2015 er en reform av Politi- og lensmannsetaten som ble presentert 31. mai 2015 av regjeringspartiene Høyre og Frp, med støtte fra Venstre, KrF og Arbeiderpartiet.
Reformen har som hovedmål å effektivisere politistyrken i Norge, fremheve arbeidet med kultur og ledelse, og å stille krav til responstid.
Reformen er ikraftsatt fra 1. januar 2016.
Som en del av reformen er antall UP-distrikter redusert fra ni til fem
Wikipedia