JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Orden i sysakene hos Helse Sør-Øst

En stor andel av det staten kjøper inn, produseres i fattige lavkostland der overtramp på arbeids- og menneske- rettigheter er vanlig. Helse Sør-Øst er blitt en pådriver for etisk handel i offentlige anskaffelser.
Sysaker: I Helse Sør-øst er det på alle måter orden i sysakene. Kirurgiske instrumenter er blant de største risikoproduktene.

Sysaker: I Helse Sør-øst er det på alle måter orden i sysakene. Kirurgiske instrumenter er blant de største risikoproduktene.

Lisbet Jære

red.loaktuelt@lomedia.no

To laboratorieassistenter manøvrerer en vogn med operasjonshansker som skal inn på lageret på Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus. De rister smilende på hodet når jeg spør om de vet hvor hanskene er produsert.

Akkurat operasjonshansker er noe Grete Teigset Solli, spesialrådgiver i miljø og samfunnsansvar i Helse Sør-Øst, fikk et spesielt forhold til under et besøk på hanskefabrikker i Malaysia.

– Alle var migrasjonsarbeidere fra enda fattigere naboland. I to av fabrikkene vi besøkte, hadde de fått passene innlåst slik at de ikke kunne dra. Og i den ene fabrikken tjente de to til tre kroner i timen. For å få nok lønn jobbet de mellom 12 og 15 timer. Inne i fabrikken var det 40 til 50 grader, og det stinket ammoniakk, forteller Solli.

Ekspert: Spesialrådgiver i miljø og samfunnsansvar i Helse Sør-Øst, Grete Teigset Solli, mener alle offentlige virksomheter må vite hvor varene produseres og hvordan arbeidsforholdere der er.

Ekspert: Spesialrådgiver i miljø og samfunnsansvar i Helse Sør-Øst, Grete Teigset Solli, mener alle offentlige virksomheter må vite hvor varene produseres og hvordan arbeidsforholdere der er.

Lisbet Jære

Staten handler etikkløst

En pådriver

I 2008 ble Helse Sør-Øst kåret til etikkversting av Framtiden i våre hender etter at det ble oppdaget slavelignende forhold på noen av fabrikkene i India.

– Som svar på kritikken tok administrerende direktør Bente Mikkelsen til orde for at Helse Sør-Øst skulle bli en pådriver innen offentlig sektor for å sikre bærekraftige anskaffelser. Hun sa: Vi driver med helse, og kan ikke ha på oss at våre kjøp bringer uhelse andre steder, sier Solli.

Styret i Helse Sør Øst, som har 77600 ansatte og handler for 23 milliarder kroner årlig, fattet vedtak om å bli en pådriver i etisk handel i 2009. Anskaffelsene i regionen utføres og følges opp av Sykehuspartner som er et helseforetak i Helse Sør-Øst.

Oppgaven med å finne ut hvor alle produktene kommer fra, og hvordan forholdene er på fabrikkene der de er produseres, er enorm. Ikke alt går på skinner, slik Solli fikk erfare på hanskefabrikkene i Malaysia.

– Det har vært en milepæl å få leverandørene til å ta dette seriøst. Lenge ble en stemplet som en sosialt engasjert person med lilla skjerf som går rundt og drømmer om en bedre verden. På kort tid har holdningene endret seg, flere ser det også som et konkurransefortrinn, sier Solli.

Det offentlige må skjerpe seg

Solli mener det offentlige langt fra gjør nok, og er redd at selv om flere har med krav om etisk handel i kontrakten med leverandører, så følges det ikke opp.

Else Sofie Ruud

– I møter med leverandørene bør alle offentlige virksomheter stille disse to spørsmålene: Hvor produseres varene, og hvordan er arbeidsforholdene der?

Retten til å organisere seg er et av de viktigste kravene i etisk handel. Solli har erfart hvor viktig arbeidernes stemme og medvirkning er.

– Hadde vi hatt oppegående fagforeninger i alle fabrikkene, ville vi hatt gode arbeidsvilkår.

Helse Sør-Øst er medlem i Initiativ for etisk handel (IEH) som hjelper dem med kontrakter og oppfølging av leverandører, og har etter hvert fått en bedre oversikt over hvor ting kommer fra.

– Disse klærne er laget i India, sier Solli, da vi bytter om til grønne uniformer for å få lov til å slippe inn på akuttklinikken. Her venter ledende operasjonssykepleier ved Akuttklinikken, Sigrid Nesse. Hun er medlem i et produktråd som er med å bestemme hvilket utstyr avdelingen skal kjøpe inn.

– I produktrådet hadde ingen hørt om etisk handel før i 2010. Jeg husker jeg så noe om det på TV. Så begynte vi å tenke: Hvor kommer dette vi bruker egentlig fra?

Kirurgiske materialer kreftfremkallende

Vi går fra lager til lager, hvor det både finnes engangsutstyr, uniformer, medisiner og kirurgisk operasjonsmateriale. På noen av lagrene er det ikke lov til å ta bilder av hensyn til priser og merker på medisiner og varer.

Engasjert: Sykepleier Sigrid Nesse er opptatt av hvordan materielle hun bruker er produsert.

Engasjert: Sykepleier Sigrid Nesse er opptatt av hvordan materielle hun bruker er produsert.

Lisbet Jære

Til slutt kommer vi til et rom hvor et av hovedproblemene i etisk handel ligger, nemlig kirurgiske instrumenter som pinsetter og operasjonssakser.

– Kirurgiske instrumenter er av de største risikoproduktene som finnes. Det er satt ut til hjemmeproduksjon, nesten alle lages av fattige arbeidere i en provins i Pakistan. Vi har sett hvordan de dypper skalpellen i et bad av kjemikaler som er kreftfremkallende, sier Solli.

Likevel står det «Made in Germany» på flere av dem. Nå vet Solli at dersom to av delene er satt sammen i Tyskland, så er det greit å skrive at de er laget der. Derfor må en gå leverandørkjeden etter sømmene, helt til det første leddet. Det er her de alvorligste bruddene på arbeids- og menneskerettigheter skjer.

– I 2012 hadde vi en anbudskonkurranse på kirurgisk materiell. Vi hadde ti tilbydere, seks av disse kom ikke gjennom nettopp på grunn av problemer i leverandørkjeden. Vi har også måttet avslutte samarbeidet med noen leverandører. Våre kirurgiske instrumenter produseres nå i Malaysia og vi har sjekket at det er gode forhold der.

Gode arbeidsvilkår –god kvalitet

En av de største leverandørene til Helse Sør-Øst, er OneMed, en av de dominerende leverandørene av helseprodukter i Nord-Europa. OneMed begynte å jobbe med samfunnsansvar i 2010, også før de begynte å levere til Helse Sør-Øst.

Materiell: Sykehusene har et enorm forbruk av utstyr som er produsert i utlandet.

Materiell: Sykehusene har et enorm forbruk av utstyr som er produsert i utlandet.

Lisbet Jære

En av de fabrikkene Solli besøkte i Malaysia, leverte til OneMed.

– I stedet for å avslutte samarbeidet på steder der vi oppdager brudd på arbeidstaker- og menneskerettigheter, forsøker vi å jobbe sammen med dem for å få dem til å endre holdning og praksis. Etter at vi begynte å jobbe med ledelsen er forholdene under bedring, sier sier Jan Knoph, administrerende direktør i One Med.

En av forbedringene er at arbeiderne har fått egne skap der de kan låse inn pass og verdigjenstander.

OneMed har stor produksjon i Kina, og har ansatt folk i Shanghai som reiser rundt på fabrikkene for å kontrollere og følge opp. Vanlig prosedyre er at de gir ledelsen en tidsfrist til å forbedre arbeidsforholdene ved avvik. Etter omtrent et halvår besøker de fabrikken på nytt. I noen tilfeller der det ikke skjer forbedring, må kontrakten avsluttes.

Forsvarlig: 
Sykepleier Sigrid Nesse og spesial-
rådgiver Grete Teigset Solli, Helse Sør-Øst, vil redde liv, men ikke på 
bekostning av 
andres helse. Det etiske er viktig.

Forsvarlig: Sykepleier Sigrid Nesse og spesial- rådgiver Grete Teigset Solli, Helse Sør-Øst, vil redde liv, men ikke på bekostning av andres helse. Det etiske er viktig.

Lisbet Jære

De ekstra utgiftene de har med å følge opp leverandører, betaler seg, mener Knoph.

– Det er to ting som er viktig med dette. Det ene er at barnearbeid og tvangsarbeid hos leverandører er uakseptabelt, de skal ha ordentlige arbeidsvilkår. Vi vil handle etisk og moralsk riktig og bidra til noe positivt i den store sammenhengen.

– Det andre er at det er et konkurransefortrinn. Gode arbeidsvilkår avspeiles også i bedre kvalitet. Når arbeiderne har det bra, yter de bedre, og det ser en på kvaliteten, sier Knoph.

Skal redde liv

Tilbake på Akuttavdelingen fortsetter Nesse og Solli å se på medisinsk utstyr. Nesse viser fram prosedyrepakken, som er en standardpakke for operasjonsutstyr hvor det er stort fokus på hvor innholdet kommer fra.

– Vi klarer ikke å gjøre alt perfekt, men målet er stadig forbedringer, sier Solli

– Ja, for at de som jobber under dårlig arbeidsforhold skal få et bedre liv, sier Nesse.

– Og vi har sett at når vi setter krav til leverandørene, fører det fram og bedrer arbeidsforholdene, fortsetter Solli.

Nesse ser ettertenksom ut, fikler med ei operasjonssaks og sier:

– I sykehussektoren burde en jo egentlig tenkt på dette lenge. Vi skal jo redde liv, men ikke på bekostning av andres helse, sier Sigrid Nesse.

r etisk handel?

Dette er etisk handel:

Å jobbe for forsvarlige arbeids- og miljøforhold i leverandørkjeden. Kalles gjerne også bedrifters samfunnsansvar eller sosialt ansvar. Globale leverandørkjeder er komplekse, og det er lengst ute i leverandørkjeden på fabrikker i fattige land de fleste overtrampene skjer.

Ekstrem overtid, helsefarlig omgivelser på arbeidsplassen, og lønninger som knapt dekker minimale mat og boutgifter er vanlige for millioner av arbeidere. Ekstreme former for barnearbeid og tvangsarbeid kan og forekomme.

Det er lovbestemt at man skal sette miljøkrav i offentlige anskaffelser. Dette gjelder enda ikke etiske krav. Derfor er etisk handel i dag frivillig arbeid som virksomhetene gjør for å bidra til at varer de kjøper inn er laget med internasjonalt anerkjente standarder for arbeidsforhold og miljøhensyn.

Kontraktsvilkår for Helse Sør-Øst leverandører følger Initiativ for etisk handel sin standard og er basert på ILOs åtte kjernekonvensjoner. Konvensjonene er inndelt i fire og innebærer forbud mot barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering samt organisasjonsfrihet.

Kilde: Brosjyre Etisk handel i Helse Sør-Øst.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Dette er etisk handel:

Å jobbe for forsvarlige arbeids- og miljøforhold i leverandørkjeden. Kalles gjerne også bedrifters samfunnsansvar eller sosialt ansvar. Globale leverandørkjeder er komplekse, og det er lengst ute i leverandørkjeden på fabrikker i fattige land de fleste overtrampene skjer.

Ekstrem overtid, helsefarlig omgivelser på arbeidsplassen, og lønninger som knapt dekker minimale mat og boutgifter er vanlige for millioner av arbeidere. Ekstreme former for barnearbeid og tvangsarbeid kan og forekomme.

Det er lovbestemt at man skal sette miljøkrav i offentlige anskaffelser. Dette gjelder enda ikke etiske krav. Derfor er etisk handel i dag frivillig arbeid som virksomhetene gjør for å bidra til at varer de kjøper inn er laget med internasjonalt anerkjente standarder for arbeidsforhold og miljøhensyn.

Kontraktsvilkår for Helse Sør-Øst leverandører følger Initiativ for etisk handel sin standard og er basert på ILOs åtte kjernekonvensjoner. Konvensjonene er inndelt i fire og innebærer forbud mot barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering samt organisasjonsfrihet.

Kilde: Brosjyre Etisk handel i Helse Sør-Øst.