JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bladhistorie mellom stive permer

For første gang er LO-fagbladenes mer enn hundreårige historie samlet mellom to permer. I dag lanseres boka.



15.08.2008
09:10
16.12.2013 06:17

einar.fjellvik@lomedia.no

Både i forbindelse med LOs 100 års jubileum i 1999 og da man startet arbeidet med å skrive LOs historie ble det gjort framstøt for å få dekket også fagbladenes historie, men tommelen ble vendt ned begge gangene. Til slutt ble det LOs forening for fagblad og informasjon som greide å samle sponsorer nok til å sette i gang prosjektet som nå foreligger i bokform.

Mangfoldig pressegruppe

I ett år har Odd Harald Røst hatt permisjon fra sin journalistjobb i LO Media for å samle og granske LO-fagbladenes liv og historie. Resultatet viser blant annet hvordan hensikten med bladene har variert både over tid og fra forbund til forbund:

Da Christian Holtermann Knudsen og Kristiania Typografiske Forening i 1876 startet utgivelsen av ”Typografiske meddelelser” het det at formålet «vil aldrig blive at vække en utidig Opinion mod vore Principaler».

Da Kjemisk Forbund i 1926 startet utgivelsen av Fabrikkarbeideren var tonen blitt atskillig mer opprørsk. Nå skulle bladet være talerør for «en bevegelse som står i kamp for sine ideer og prinsipper, en kamp som stykke for stykke må kjempes, inntil arbeiderklassen er fri».

Og da NTL ble stiftet i 1948 var Tjenestemannsbladets oppgave «først og fremst samkjøring av alle de ulike grupper av tjenestemenn og arbeidere som NTL har som medlemmer».

Bindeledd i organisasjonene

– Den røde tråden gjennom alle disse årene og alle disse bladene er behovet for å informere medlemmene, sier forfatteren i en samtale med FriFagbevegelse.no like før lanseringen av boka.

– Dessuten, legger han til.

– Fortsatt er det slik at fagbladet er den eneste kontakten forbundene har med hovedtyngden av sine medlemmer.

Derfor har han heller ingen tro på fagbladenes snarlige død.

– Nei, nei. Ikke i overskuelig framtid – med mindre Posten Norge greier å ta knekken på dem med stadig høyere portotakster da. I Danmark har de nå en situasjon der en rekke mindre organisasjonsblader sliter svært tungt på grunn av høye portoutgifter. Jeg håper vi aldri havner i samme situasjon her hjemme, sier han.

<table bgcolor =#CCCCCC width="210" align="right"> <tr> <td> <a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02082/Fabbladboka_s20-26_2082340a.pdf"><img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02082/Fagbladbok_ill1_2082339a.jpg " border="0" align="center"> </td> </tr> <tr> <td> LAST NED: Klikk på boksiden og last ned hele kapitlet om de tidligste fagbladene i PDF-format. </td> </tr> </table> For ytterligere å begrunne fagbladenes livsberettigelse viser Røst til medievaneundersøkelser blant de LO-organiserte som forteller at bladene leses av stadig flere og at de har høy troverdighet.

– Det er et interessant signal når 12 prosent av Fagforbundets medlemmer sier at de opprettholder sitt medlemskap i forbundet på grunn av Fagbladet.

Henter stoffet andre steder

– I løpet av drøyt 130 år har det selvsagt skjedd noe bortimot en revolusjon både i grafisk utstyr, bruk av bilder og presentasjon av stoffet, men har innholdet endret seg mye siden starten?

– Ja. De første bladene var, som navnene tilsa, meddelelsesblader. De var først og fremst tilbakemeldinger til medlemmene om hva kontingentpengene ble brukt til. I dag er det nesten påfallende hvor lite det skrives om forbundene i fagbladene. Redaksjonene henter i en helt annen grad sitt stoff ute på arbeidsplassene blant medlemmene. Det gir helt annerledes, og mye mer spennende, blader.

Fra talerør til selvstendighet

– I tillegg til å rekapitulere bladenes historie har du også gransket fagbladene dekning av betente interne saker som underslag og dekningen av politiske kontroverser som kampen mot kommunistene i årene etter krigen, EU-stridene på 1970- og 1990-tallet og den ganske ferske Valla-saken. Har fagbladene holdt mål som sannferdige rapportører og kritiske granskere av disse sakene?

– Nei, fagbladene har tradisjonelt vært meddelelsesorganer som har gjenspeilet forbundsledelsenes syn. Et typisk eksempel er NNN-arbeideren. I likhet med Næringsmiddelarbeiderforbundet var bladet et ihuga organ for norsk EU-medlemskap i 1970-åra – og som forbundet snudde bladet og ble en like ihuga motstander på 1990-tallet.

<table bgcolor =#CCCCCC width="210" align="right"> <tr> <td> <a href=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02082/Fabbladboka_s41_2082341a.pdf "><img src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02082/Fagbladboka_ill2_2082337a.jpg" border="0" align="center"> </td> </tr> <tr> <td> LAST NED: Klikk på boksiden og les historien om hvordan fagbladene har vært brukt som gapestokk for medlemmene. </td> </tr> </table> Det var først da fagbladene begynte å få egne ansvarlige redaktører og redaksjonene flyttet ut av forbundskontorene at vi fikk en mer selvstendig journalistisk dekning av slike saker. Vi så det første gang i Magasinets dekning av saken der Fellesforbundets tidligere leder, John Stene, ble anklaget og dømt for underslag. Også HK-Nytts dekning av Valla-saken viser en helt annen selvstendighet enn fagbladene utviste i tidligere tider.

Røst mener likevel fagbladene har grunn til en viss selvransakelse i forbindelse med Valla-saken.

– Den gjennomgangen professor Sigurd Allern gjorde av fagbladenes dekning av saken viser nok at vi ble tatt litt på senga. Fagbladredaksjonene kan selvsagt ikke konkurrere med de største og mest ressurssterke avisredaksjonene når slike saker begynner å rulle, men vi var ikke flinke nok – og raske nok – til å finne ut hvilken journalistisk jobb fagbladene kunne gjøre i denne saken.

Hva nå?

– Du har gransket historien fra Holtermann Knudsens håndtrykte meddelelsesblad til dagens flora av trykte magasiner og nettsteder. Ser du noen utviklingstrekk som kan oppsummeres i en spådom om hva slags fagblader vi vil ha om fem, ti eller tjue år?

– Jeg tror bladene vil beholde sin forankring i det kunnskapsrike stoffet om aktuelle faglige temaer som lønn/tariffoppgjør, arbeidsmiljø, pensjon, sosial dumping osv. Det er der bladene har sin største styrke.

Fagforbundets utgivelse av yrkesfaglige blader representerer også en utvikling jeg tror flere forbund vil måtte ta inn over seg; medlemmene er minst like sterkt knyttet til fagene sine som til forbundene.

Ellers ser jeg mange ulike retninger bladene kan utvikle seg i: De kan i større grad bli magasiner for den fagorganiserte og hans eller hennes familie eller de kan få et større innslag av kommentarstoff. Mulighetene er mange, uten at historien gir noen klare føringer om hvilken retning utviklingen vil ta.

Må ikke skusles bort

Etter en kort tenkepause legger landets aller første fagbladhistoriker til:

– Dagens fagblader har høy troverdighet. Det aller viktigste er at den ikke skusles bort. Fagbladene må ikke gå i den fella at de vender tilbake til å bli en slags informasjons- eller propagandaorgan for forbundene. Jeg har sjøl opplevd å ha en slik dobbeltrolle. Det var ingen god løsning.

Samtlige LO-forbund, unntatt Arbeiderbevegelsens presseforbund, utgir egne magasiner.

I tillegg består pressegruppen av magasinene LO-Aktuelt og Aktuell (LO Stat).

Til gruppen hører også nettportalen FriFagbevegelse.no, samt diverse nettaviser knyttet til forbundsbladene.

Første fagblad: Typografiske meddelelser (1876)

Eldste nålevende: Trearbeideren (1897)

Størst: Fagbladet (opplag 300 000)

Minst: NISO-aktuelt (opplag 850)

Samlet opplag: Ca en million.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.08.2008
09:10
16.12.2013 06:17



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

Sissel M. Rasmussen

– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta neste år

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger


Flere saker