JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tålte ikke 20-30 beboere

– Man skulle gjort noe med det elektriske anlegget allerede da eneboligen ble bygd om til tre leilgheter, sa den tiltalte i dødsbrannen i Drammen. Et anlegg som ikke var laget for å kunne forsyne opptil 30 beboere med strøm - polske bygningsarbeidere på dumpinglønn.



17.03.2010
17:45
16.12.2013 12:53

Den tiltaltes forklaring handlet om en tragisk brann med dødelig utgang. Men den var også et sterkt vitnesbyrd om hvordan arbeidsinnvandrere faktisk har det i mørke kroker i dagens Norge. Som for eksempel at de må overnatte i halvferdige bygg når de er på arbeid.

Forklaringen til den 55 år gamle polske arbeideren ble en meget interessant beretning om dagliglivet i eneboligen i Stasjonsgata 36 i Drammen. I en enebolig som hadde blitt bygd om til tre leiligheter som igjen inneholdt flere rom.

Fra enebolig til hybelhus

Et hybelhus hvor 20 til 30 bygningsarbeidere bodde i flere år før den dødelige brannen. Og hvor strømmen gikk, særlig om kvelden når polakkene var hjemme.

– Man skulle gjort noe med det elektriske anlegget allerede da huset ble bygd om til tre leilgheter, sa den tiltalte da han fortalte hvorfor han reparerte en av sikringene i ett av husets sikringsskap.

Bare et tidsspørsmål?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har undersøkt ruinene etter brannen 9. november 2008 som kostet syv menneskeliv. Den endelige rapporten inneholder detaljert informasjon om både husets beskaffenhet, det elektriske anlegget, om leie- og utleieforhold osv (se lenken til rapporten).

Verdigfull informasjon som kan føre til den slutning at det bare var et tidsspørmål før det måtte gå galt, tatt i betraktning HVORDAN den nesten 100 år gamle bygningen ble brukt. En liten indikasjon gir DSBs beskrivelse av deres funn etter brannen:

"Sengene som ble observert etter brannen var enkle stålrørsenger (reisesenger). Det er også funnet noen rester etter fjærmadrasser. På rommene var det i tillegg garderobeskap, enkel møblering og plass til noe personlig utstyr som verktøy, PC, stereo, kjøleskap mv."

Beboerne og boligforhold

Ifølge rapporten ble Stasjonsgata 36 bygd i 1910. Huset ble senere delt inn i tre boenheter - tre leiligheter, i første og andre etasje og på loftet. 22 polske arbeidere var i huset natten til 9. november 2008 da brannen brøt ut.

– I leiligheten i første etasje bodde 8 arbeidere, fordelt på 5 soverom. Ingen av dem omkom i brannen.

– I leiligheten i andre etasje bodde 7 arbeidere, fordelt på 4 soverom. Her omkom én person inne, mens en annen arbeider døde under rømningsforsøket og ble funnet utenfor huset.

– Leiligheten på loftet bodde 7 beboere, fordelt på 3 soverom og 2 sovealkover. Her omkom fem av beboerne, skriver direktoratet.

Eier, leietaker og bruker av Stasjonsgata 36

Huset var på branntidspunktet eid av Cibora Eiendom AS. De tre leilighetene i Stasjonsgata 36 ble kjøpt i 2004. Cibora Eiendom benyttet Eiendomssenteret AS til å utarbeide leiekontrakt med hovedleietakeren, det vil si Proffjobb AS og dens daglige leder Eirik Gilje Melbye.

Proffjobb AS, som begjærte seg selv konkurs i februar 2009, formidlet etter eget utsagn oppdrag til Andrzej Mikos og hans firma Mikos Consens og Mikos Consens Ltd.

Fremleie ikke tillatt

Husets eier, Cibora Eiendom AS, hadde altså en utleieavtale med Proffjobb AS. Eieren hadde ifølge DSBs rapport "bestemmelser i kontrakten med Proffjobb AS om at fremleie ikke er tillatt".

Proffjobb AS fremleide likevel bygningen til Mikos Consens og Miko Consens Ltd. Ifølge DSB leide de i en tid én etasje av bygningen, "men tok etter hvert hele bygningen i bruk. Leieforholdet er opplyst å være avtalt muntlig".

Delt ansvar for brannsikkerhet

I DSBs sammendrag står det videre at "ansvaret for brannsikkerheten er delt mellom eier (altså Cibora Eiendom AS), hovedleietaker (altså Proffjobb AS), bruker (Mikos Consens) og beboere (de polske arbeiderne). Ansvarsfordelingen er regulert gjennom forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, og internkontrollforskriften".

I politiavhørene har flere av de polske beboerne fortalt at sikringene hadde gått noen dager før brannen 9. november 2008. Det framkom "også opplysninger om at sikringene i huset går når panelovnene settes på om vinteren", heter det videre.

Fyringsanlegget var ikke i bruk

18. september 2008, syv uker før brannen, hadde husets eier, Cibora Eiendom AS, gitt tilbakemelding på feiervesenets tilsynsrapport. "Eiendomssenteret AS har på vegne av eier fulgt opp tilbakemeldinger etter tilsynet med fyringsanlegget", står det uttrykkelig i rapporten.

I tilsynsrapporten opplyses at husets fyringsanlegg ikke lenger var i bruk, og at ildstedene, to oljekaminer og én vedfyrt ovn, skulle frakobles. Og at det kun ville bli elektrisk oppvarming i perioden fram til eventuell riving av gården. Det opplyses også at ovnene ikke har vært i bruk de tre årene eier har eid bygningen, heter det i DSBs vurdering av brannårsak, ansvar og internkontroll.

Flere beboere - økt behov for strøm

Direktoratets konklusjon er ikke til å misforstå: "Ved en slik endring i energibruk fra olje/ved til elektrisk oppvarming øker behovet for vedvarende økt strømleveranse og dermed økt belastning på strømkursene. I plan 1 var fordelingskurser... blitt overbundet, i tillegg til hovedsikringene... Dette tyder på at strømforsyningsanlegget... ikke var tilfredsstillende dimensjonert i forhold til det faktiske strømforbruket."

Ikke stor nok kapasitet

På godt norsk: Strømanlegget tålte ikke at så mange som nesten 30 arbeidere bodde i den tidligere eneboligen som på ett eller annet tidspunkt skulle rives. Vitnenes utsagn om at strømmen ble borte nokså ofte, understreker altså at anleggets kapasitet ikke var stort nok for så omfattende bruk.

Og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap blir enda klarere i sin vurdering: "Ved overgang til elektrisitet som eneste energikilde for oppvarming må eier (Cibora Eiendom, red. anm.) samtidig vurdere om anlegget har tilfredsstillende kapasitet."

Bygningens opprinnelige forutsetninger for sikker bruk

Og videre heter det: "Tilsvarende må eier (Cibora Eiendom) og bruker (Mikos Consens) avklare, når man tillater et økt antall beboere i forhold til bygningens opprinnelige forutsetninger for sikker bruk, om det er tilfredsstillende... samlet kapasitet slik at beboernes påregnelige behov kan tilfredsstilles.

Ved utleie må eieren derfor vurdere om det er tilfredsstillende infrastruktur i bygningen til å dekke påregnelige behov for å vaske og tørke tøy, til matlaging og sikker oppbevaring av mat i kjøleskap/dyptfryser, til belysning, tilkobling av elektrotekniske apparater som TV, PC osv."

Altså strømbehovet til 20-30 fastboende utenlandske arbeidere, og da særlig midt på en norsk vinter.

Risikoanalyse ved endret bruk

Eieren (Cibora Eiendom AS, red. anm.) er i dette tilfellet å regne som virksomhet etter internkontrollforskriften og skal blant annet gjennomføre en risikovurdering av forholdene, fortsetter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

"DSB kjenner ikke til om det er foretatt en slik risikoanalyse og om det er gjennomført eventuelle risikoavbøtende tiltak. Tilsvarende har hovedleietaker (Proffjobb AS, red. anm.) og bruker (Mikos Consens, red. anm.) et selvstendig ansvar for bruken av bygningen og om forutsetningene for sikker bruk er til stede."

Ikke kjent med risikokartlegging

DSB poengterer også at det "ikke er kjent med om det er gjennomført noen risikokartlegging og om det er planlagt og gjennomført risikoreduserende tiltak fra eier (Cibora Eiendom AS, red. anm.), hovedleietaker (Proffjobb AS, red. anm.) eller bruker (Mikos Consens, red. anm.). Vi er ikke kjent med at det er framlagt tilfredsstillende dokumentasjon på ivaretakelse av internkontrollen rettet mot sikkerheten i bygningen".

Magasinet for fagorganiserte er heller ikke kjent med om det er foretatt risikoanalyse ved å la 20-30 arbeidere bo i huset i Stasjonsgata 36, om det ble gjennomført risikoreduserende tiltak eller om det er framlagt tilfredsstillende dokumentasjon på den nødvendige internkontrollen. Heller ikke om noen har etterlyst det.

Delt inn i tre eierseksjoner

Cibora Eiendom AS kjøpte som nevnt de tre leilighetene i Stasjonsgata 36 i 2004. Ifølge DSBs sluttrapport opplyste Statens kartverk at bygningen ble delt i tre eierseksjoner 11. oktober 2004. Hvert etasjeplan ble da delt inn i separate eierseksjoner med én boenhet i hver etasje (1. og 2. etasje og loft, red. anm.).

Hvor er tillatelsene?

Direktoratets medarbeidere har vært i kontakt med byggesaksarkivet i Drammen kommune. Om undersøkelsene skriver DSB:

"Det framgår ikke av dokumentasjonen i byggesaksarkivet at det er gitt positive tillatelser til bruk av hele loftsetasjen til bolig. Det framgår heller ikke av byggesaksdokumentene om det er satt branntekniske krav eller vilkår for bruk av loftsetasjen til boligformål. Det fremgår ikke noe av dokumentasjonen fra byggesaksarkivet om omgjøring til kun én leilighet i hver etasje.

Det har ikke vært mulig å avklare tidspunktet for eventuell byggesaksbehandling og tillatelse i forbindelse med at hele loftsetasjen er tatt i bruk som bolig... Seksjoneringstidspunktet 11. oktober 2004 er den eneste sikre dokumentasjonen som vi har kjennskap til, som viser at hele loftsetasjen ble tatt i bruk til boligformål."

Søknadspliktig bruksendring

Seksjonering etter lov om eierseksjoner setter ikke samtidig krav til obligatorisk saksbehandling etter gjeldende plan- og bygningslov, skriver DSB videre.

"I forhold til plan- og bygningsloven så er et tiltak lovlig hvis det fortsatt oppfyller kravene som var gjeldende på tidspunktet det ble bygget. Hvis det er bruksendring, så vil det være søknadspliktig etter loven, og nye krav vil gjelde", understreker Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i sluttrapporten sin.

Ingen ordinær byggesaksbehandling?

Dersom seksjoneringen ikke inneholdt søknadspliktig bruksendring (eller annet søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven), så er den trolig i samsvar med plan- og bygningsloven, påpeker direktoratet og slår fast:

"Etter det DSB kan se av byggesaksdokumentene har seksjoneringen av Stasjonsgata 36 ikke vært underlagt ordinær byggesaksbehandling."

En dømt arbeider - og ellers?

Det faktiske som har skjedd så langt i den tragiske brannsaken, er at en 55 år gammel polsk arbeider som bodde i Stasjonsgata 36 er blitt dømt til to og et halvt års fengsel og til å betale erstatning til de omkomnes etterlatte. Grunn: han skal ha manipulert/reparert en sikring i ett av husets sikringsskap. Dette skal ha utløst brannen. Dommen er under ankebehandling akkurat nå.

Hybelhus og endrede energikilder?

Slik det ser ut så langt, er det ikke blitt forfulgt andre spor. I alle fall ikke noen som er offentlig kjent. Etter å ha gjennomgått svært omfattende dokumentasjon sitter Magasinet for fagorganiserte igjen med flere spørsmål og funderinger, særlig basert på konklusjonene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

1. Har hovedleietakeren, Proffjobb AS, og den reelle brukeren av huset, de to Mikos-selskapene, endret bruken av huset fra leiligheter til hybelhus? Det økte antallet beboere tilsier det.

2. Hvis dette kvalifiserer til bruksendring, så er den ifølge DSB søknadspliktig etter loven. Er det blitt søkt om det, og hvor er den eventuelle godkjenningen?

3. Ifølge DSBs rapport er energikildene i huset blitt endret. Husets fyringsanlegg var ikke lenger i bruk, og ildstedene, to oljekaminer og én vedfyrt ovn, skulle frakobles. Ifølge vitneforklaringer har ildstedene ikke vært i bruk. Planen var å rive huset om en stund.

4. Bruken av Stasjonsgata 36 som hybelhus (med langt flere beboere enn opprinnelig tenkt) og det faktum at energikildene er blitt endret, fører til at huset leies ut med alt for lite energi. Det vil si det skapes en situasjon hvor sikringene i huset nødvendigvis må overbelastes, særlig i den kalde årstid hvor det er nødvendig med oppvarming.

5. Den tiltalte har vært den eneste av beboerne som har erkjent at han manipulerte/reparerte en sikring. Ifølge hans egen forklaring i lagmannsretten i går skal han ha gjort dette én gang.

– Et betydelig og gjentagende problem

I Drammen tingretts domsavsigelse står det at "det er på det rene at det har vært et betydelig og gjentagende problem med strømmen på grunn av antall beboere... På bakgrunn av bevisføringen er det utvilsomt at beboerne visste at det var et problem med tilgang til strøm i boligen og at sikringene gikk. Det var et praktisk problem som ble løst ved manipulering av sikringer".

Med andre ord: Det var vanlig at de forskjellige beboere måtte reparere sikringene - og at det skjedde etter hjemlandets skikk.

6. Et annet sted i dommen er det nevnt at en elektriker ble tilkalt i 2007 for å bytte en sikring. "Når problemet med strømmen gjentar seg, burde en elektriker ha blitt tilkalt igjen, eller det burde blitt meddelt til dem som var ansvarlige for huset".

Hvem var ansvarlig for huset? Huseier Cibora Eiendom AS, leietakeren Proffjobb AS eller brukerne ifølge DSBs rapport, Mikos Consens og Mikos Consens Ltd.?

Visste om strømproblemene?

Ifølge vitneforklaringene bodde Andrzej Mikos i huset, sammen med arbeiderne. I gårsdagens forklaring spurte forsvarer Abdeliliah Saeme den tiltalte:

– Visste Mikos om strømproblemene i huset? – Ja, det visste han, svarte den tiltalte.

– Visste Mikos at sikringene hadde blitt reparert? – Ja, det visste han.

– Hvordan kan du vite det? – Da noen av oss flyttet ned fra loftsetasjen til første etasje, sa de til ham at sikringene var blitt reparert og at de måtte skiftes ut, svarte 55-åringen.

– Og gjorde han det? – Det er vanskelig å si, var svaret.

7. I tingrettens dom står det også at Rolf Erik Halmrast, daglig leder i Cibora Eiendom AS, har forklart at det elektriske anlegget var i orden da han kjøpte den. Og videre: "Halmrast har ikke vært på befaring i boligen siden den ble kjøpt i 2004 og visste ikke hvor mange som bodde der. Eier har således ikke utført noen internkontroller med sin eiendom."

Om Andrzej Mikos: "Mikos lot inntil 27 personer bo i boligen og har ikke hatt et bevisst forhold til brannsikkerheten. Han har forklart at han ikke sjekket om det var sikkerhetsutstyr."

Og om ledelsen i selskapet som leide huset, Proffjobb AS: "Styreformann Melbye og daglig leder Vinje visste heller ikke hvor mange som bodde i boligen og hadde ingen kunnskap eller kontroller vedrørende brannsikkerhetsutstyr."

Fortsatte i Risbakken 29

Den tiltalte fortalte i går også at han fortsatte å jobbe for Mikos Consens inntil han ble pågrepet av politiet i juni 2009. Hans norske adresse var Risbakken 29 i Oslo, den samme adressen som han står oppført under både i politiets bevisoppgave fra mars i år og statsadvokatenes tiltalebeslutning.

På husets adresse sto det oppført 27 polske arbeidere og 28 mobiltelefonabonnement, fant Magasinet ut. Og at huset ikke finnes lenger. Det er blitt revet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.03.2010
17:45
16.12.2013 12:53



Mest lest

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

Jan-Erik Østlie

Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Privat

Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Jan-Erik Østlie

Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes

Debatt

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen i Lillehammer (HiL)

«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Thomas Brun / NTB

Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

Håvard Sæbø

Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Colourbox

Nær halvparten vet ikke hva de får eller trenger i pensjon

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Fagforbundet-tillitsvalgt fra Rogaland mener det er OK om Vedum blir statsminister

Carina Bogen Sleveland (f.v.), Monica Bøe, Jon Y. Olsen, tillitsvalgt Daniel Hjellestad og Bonita Hanson streiker for bedre lønn.

Carina Bogen Sleveland (f.v.), Monica Bøe, Jon Y. Olsen, tillitsvalgt Daniel Hjellestad og Bonita Hanson streiker for bedre lønn.

Bente Owren/FO

Flere tatt ut i streik. Reagerer på lønnsforskjell på opp mot 100.000 kroner: – Absurd, mener tillitsvalgt

NØDVENDIG: Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener det er på høy tid å allmenngjøre lønna i utsatte bransjer på øygruppa.

NØDVENDIG: Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener det er på høy tid å allmenngjøre lønna i utsatte bransjer på øygruppa.

Katharina Dale Håkonsen

Ett sted i Norge tjener renholderne mindre. Nå må lønna opp, krever LO Svalbard-lederen


Flere saker