Hans Ole Rian

Mer en noen gang påvirker kunsten og kulturen vårt daglige liv. Spesielt ser vi dette i hvordan media- og kulturindustrien bruker kunst i sin kommunikasjon med oss forbrukere. Kunsten er heller ikke lengre begrenset til museum, teater og konsertsaler, men gir et stadig økende bidrag til nasjonaløkonomien og til kvaliteten i undervisningen.

Dette har selvfølgelig innvirkning på både kunstutdanningene og den generelle grunnopplæringen. Men i motsetning til nesten alle andre fag i opplæringssystemet har kunstfagenes formål, plassering eller kompetansekrav sjeldent blitt klargjort. Hvorfor underviser vi i kunstfag? Hva er god estetisk undervisning? Og hva er effektene av å undervise i estetiske fag eller av å bruke estetiske undervisningsmetoder i andre fag?

I 2004 gjennomførte UNESCO, med professor Anne Bamford som leder, den første internasjonale undersøkelsen i dette feltet. Gjennom å sammenligne statistikk fra mer enn 60 land og ved hjelp av ”case”-studier fra 35 land viser og analyserer denne undersøkelsen forskjellene mellom undervisning i estetiske fag og undervisning gjennom estetiske metoder.

Samtidig som studien tar hensyn til de ulike sosiale og kulturelle kontekstene landene imellom, utvikles også internasjonale sammenlignbare standarder for å måle kvalitet i kunstfagutdanningene. I tillegg viser undersøkelsen til hvordan estetisk undervisning har effekter på hele grunnopplæringen, på lokalsamfunnet og på elevenes sosiale og personlige utvikling.

I ”The Wow factor” presenteres hovedtrekkene i undersøkelsen. Først presenteres bakgrunnen for undersøkelsen, sammen med en oversikt over sentrale tema og problemstillinger. Så følger presentasjoner og analyser over utbredelsen, følgene og innvirkningen estetisk undervisning har for barn og unge. Til slutt blir alle observasjoner, analyser og resultater koblet sammen i en overordnet framstilling for hvordan forskjellige estetiske læringsopplegg kan bli vurdert og sammenlignet. Basert på resultatene blir det også presentert anbefalinger for hvordan undervisning i estetiske fag og undervisning gjennom estetiske fag kan forbedres i framtiden.

Nå vil det være en for stor oppgave å referere alle funn, analyser og anbefalinger, men kort kan studien oppsummeres med følgende punkt:

– I nesten ett hvert land er kunst en del av undervisningspolitikken.

– Det er et stort gap mellom hvordan sentrale myndigheter verdsetter og løfter fram kunstutdanningen i utsagn og dokumenter, og til bevilgningene gitt på den enkelte skole.

– Begrepet ”kunstutdanning” varierer både kulturelt og kontekstuelt. Begrepets mening varierer fra land til land, og spesielt er forskjellen mellom begrepsbruken i i-land og u-land stor.

– I alle land, uansett økonomisk utviklingsnivå, er det noen spesielle emner som er sentrale i undervisningspensumet. Dette er for eksempel musikk og tegning, men også maling og håndarbeid.

– I i-land er det en mye større tendens til å undervise i nye uttrykk, som for eksempel film, fotografering eller gjennom digitale hjelpemidler.

– I u-land har landenes spesielle kulturelle tradisjoner større plass i utdanningen. (Kurs i å gå på stylter på Barbados, frisørkurs i Senegal)

– Det er forskjeller på undervisning i, statusen til og resultatene av undervisning i estetiske fag (opplæring i å spille et instrument, i dans, drama, billedkunst osv) og undervisning gjennom estetiske metoder (bruken av kunst og kulturfag som et pedagogisk hjelpemiddel i andre fag, for eksempel matematikk, språk eller teknologi).

– Estetisk undervisning har påvirkning på barn og unge, på læringsmiljøet og på lokalsamfunnet.

– Det er et stort behov for mer opplæring av lærere, kunstnere og annet pedagogisk førstelinjepersonal.

– Estetisk undervisning med god kvalitet og av kompetent personale har klare positive effekter på barn og unges helse og generelle tilfredshet og motivasjon.

– Positive følger av estetisk undervisning er kun til stede der hvor kvaliteten av undervisningen er god. På den annen side er det bevist at dårlig kunstundervisning gir påviselige negative effekter på den generelle læringssituasjonen, elevenes motivasjon og selvtillit.

– Fra flere land meldes det at gode estetiske undervisningsprogram forsterker elevenes kreative evner.

– Gode estetiske læringsmiljøer er preget av sterke bånd mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene, og til organisasjoner i lokalmiljøet. Lærere, kunstnere og lokalmiljøet må ta et felles ansvar for gjennomføringen av kunst- og kulturopplæringen for å få optimalisert de gode effektene av estetisk undervisning.

Det denne undersøkelsen ettertrykkelig slår fast er at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge i skolen, og i dagens skole er det heldigvis mange lærere med solid kunstfaglig kompetanse. Disse bidrar til økt selvtillit, mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter blant barn og unge gjennom sin undervisning i musikk og andre estetiske fag. Disse har ofte en lang utdannelse bak seg, med et solid innslag av estetiske fag som en viktig del av fagkretsen.

Dessverre har bare rundt halvparten av de som underviser i estetiske fag i ungdomskolen kompetanse i de fagene de underviser. Dette er meget beklagelig, spesielt når UNESCO-undersøkelsen nå slår fast at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet og selvtillit. Ikke bare er det sløsing med tid og penger å sette ufaglærte lærere til å undervise i kulturfag, det er også ødeleggende for barna. Barn og unge som får en negativ opplevelse med kulturundervisningen får ødelagt sin kreativitet og selvtillit, og trivselen på skolen blir mindre.

På ungdomskolen skal det nå settes et minstekrav til kompetanse for å få lov til å undervise i norsk, matematikk og språk. Med bakgrunn i det som kulturlivet alltid har visst, og som denne rapporten nå så ettertrykkelig bekrefter må konklusjonen bli at de samme kravene til kompetanse skal gjøres gjeldende for alle fag i ungdomsskolen, og selvfølgelig også da for de estetiske fagene.

I dagens allmennlærerutdanning er ingen estetiske fag obligatoriske. Dette er høyst beklagelig. For at skolen skal være i stand til å fylle sin rolle som formidler av kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap kan vi ikke utdanne lærere uten grunnleggende ferdigheter og kunnskaper innenfor estetikk, kunst og kultur. Skolens rolle som kulturbærer innebærer å være en døråpner til kunnskap og verdier knyttet til kunstens og kulturens utvikling, vesen og stilling i samfunnet. Denne rollen kan ikke skolen fylle uten at skolens personell innehar et minimum av estetisk utdanning i sin fagkrets. Det må derfor skapes et mye større rom for estetikk i allmennlærerutdanningen. Undervisning i estetiske fag må styrkes, men det må også fokuseres mye sterkere på hvordan estetiske undervisningsmetoder styrker opplæringen i alle fag i grunnopplæringen.

I Norge har vi en unik situasjon som gir oss et helt spesielt utgangspunkt for å styrke kunsten i utdanningen. Vårt kulturskolesystem er nå godt etablert over hele landet, og heldigvis har også sentrale myndigheter nå sett at disse virksomhetene kan være et av de mest effektive midlene til å øke kvaliteten i hele grunnopplæringen. I Kunnskapsdepartementets ”Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen” er et av hovedtiltakene å ”Støtte lokale initiativ slik at kulturskolen kan videreutvikles som lokalt ressurssenter for barnehage, grunnskole og videregående opplæring”. Kulturskolene vil utvilsomt makte sin del av denne oppgaven. Der jobber høyt utdannede lærere, med stor kulturell og estetisk kompetanse. Mange er også utøvende / skapende kunstnere, og er ofte de eneste profesjonelle kunstnerne i sitt lokalmiljø. Skal disse kunne være en ressurs for barnehage, grunnskole, videregående opplæring og lokalsamfunnet, må forholdene gjøre dette mulig. Derfor må det i mye større grad legges til rette for en tett integrering mellom disse virksomhetene. Et viktig skritt på veien er å gjøre det enklere å la kulturskolens undervisning foregå parallelt med grunnskoleundervisningen på dagtid, og i et tett fellesskap med andre lærere i andre fag.

Vi har nå en genuin mulighet til å sette et tydelig estetisk varemerke på den norske skolen. Et estetisk varemerke som beviselig vil gjøre all undervisning mye bedre, både for elevene, for skolen som læringsarena og for lokalsamfunnet. Gjennom undervisning i og undervisning gjennom estetiske fag vil vi kunne utdanne unge mennesker med nyskapende tanker, kreative hjerner og med en økt entusiasme for læring og for livet.

Literatur:

Bamford, Anne: ”The Wow factor – Global research compendium on the impact of the arts in education”. Waxmann Verlag GmbH, 2006. www.waxmann.com

Kunnskapsdepartementet: „Skapende læring – Strategi for kunst og kultur i opplæringen”. Juni 2007. Publikasjonskode F-4234 B. www.publikasjoner.dep.no