JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil fjerne dokumentasjonskrav

Hvis Fellesforbundet eller andre store fagforbund krever at en tariffavtale skal allmenngjøres, bør det ikke kreves ytterligere dokumentasjon på sosial dumping, mener Fellesforbundets Kjell Skjærvø. Det er på linje med hva EL & IT krever.



01.03.2011
13:23
13.12.2013 21:26

frode.ronning@lomedia.no

Norsk fagbevegelse sliter med å bruke ett av de viktigste verktøyene mot sosial dumping: Allmenngjøring av tariffavtaler. Loven om allmenngjøring kan brukes til å lage et lønnsgulv for alle i en bransje, men mange forbund er misfornøyd med at det er vanskelig å bruke loven.

Fellesforbundet vil derfor endre loven, med håp om at det blir lettere å rydde opp i bransjer med mange useriøse aktører.

Forrige uke fikk forbundet overlevert en rapport med forslag til endringer av loven. Rapporten er bestilt av Fellesforbundet sentralt, men ført i pennen av ombud Kjell Skjærvø i Oslo bygningsarbeiderforening – en lokalavdeling i forbundet.

Nå vil Fellesforbundet få med LO på en debatt om innholdet i rapporten, og hvordan lov om allmenngjøring bør se ut i framtida.

Trenger ikke dokumentere

Dagens lov krever at det dokumenteres sosial dumping før en kan innføre minstelønn, men dette kravet har voldt mye bry for fagbevegelsen. Selskaper som underbetaler ansatte holder kortene tett til brystet, og de ansatte i disse selskapene er ofte redd for å snakke om hva de tjener.

Skjærvø foreslår å fjerne kravet om dokumentasjon.

– Hvis en fagorganisasjon som er part i tariffavtalen krever det, skal det være nok for at Tariffnemnda skal fatte vedtak om allmenngjøring, sier Skjærvø.

Han mener dette vil styrke fagbevegelsens mulighet til å allmenngjøre deler av tariffavtalene.

– Du må ikke lenger dokumentere underbetaling. Arbeidsgiversida vil ikke lenger har mulighet til å blokkere en begjæring om allmenngjøring ved hjelp av et flertall av tariffnemnda, med begrunnelse om at det ikke er tilstrekkelig dokumentert, sier Skjærvø.

For å sukre pillen vil Skjærvø legge begrensninger på hva i tariffavtalene som kan allmenngjøres. Allmenngjøring av for eksempel tariffavtalens bestemmelser om arbeidstid eller overtid vil etter Skjærvøs forslag forutsette enighet mellom partene.

Alle krav om allmenngjøring rettes til Tariffnemnda, som er oppnevnt av Arbeidsdepartementet. Nemnda har tre uavhengige representanter, mens LO og NHO har hver sin representant. En uavhengig leder nemnda.

Hvilket lønnsnivå?

Skjærvø mener loven skal gi partene, som regel LO og NHO, adgang til å bli enige om å legge seg på hvilket som helst lønnsnivå – enten det er over eller under minste- eller normalnivået i tariffavtalen. Men Skjærvø vil gi fagbevegelsen vetorett mot forslag om å allmenngjøre et lønnsnivå som ligger under tariffavtalens minstenivå.

– Hvis det er uenighet i nemnda om hvilken lønn man skal allmenngjøre, skal man legge minstelønnsbestemmelsene i tariffavtalen til grunn.

– Hva som er bestemmelser om minstelønn vil være forskjellig fra tariffavtale til tariffavtale, og jeg har ikke tatt stilling til dette lenger enn det som er foreslått i rapporten. Det er noe som må diskuteres nærmere i LO, sier Skjærvø.

Mye enklere

Skjærvø har flere forslag som vil gjøre loven enklere:

– Dagens lov krever at utlendinger må ha dårligere betalt enn nordmenn for at en tariffavtale skal allmenngjøres. Skjærvø vil ta ut dette «utlendingskravet». Dette håper han vil plassere allmenngjøringsordningen utenfor EUs rekkevidde.

– Dagens lov krever at det må dokumenteres dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som er tariffestet eller «normalt» i en bransje. Skjærvø vil ta dette kravet vekk.

– Loven sier at det skal være like lønns- og arbeidsvilkår mellom utlendinger og nordmenn. Skjærvø vil erstatte dette med et formål om at det skal være «likeverdige minstevilkår».

Mange skjær i sjøen

Kjell Skjærvø har lagt fram et forslag til lovendring som han håper tilfredsstiller NHO.

LO-forbundene har så langt møtt sterk motstand fra NHO når det blir snakk om allmenngjøring av tariffavtaler.

Men Skjærvø mener NHO kan bli med hvis det blir snakk om en enklere allmenngjøring enn i dag.

Skjærvø mener han har fanget opp positive signaler fra NHO, så lenge det er snakk om å allmenngjøre lønn, og ikke overtid, arbeidstid og andre goder.

– Hvorfor skal NHO si ja til lovendringen du skisserer?

– Dette er et forslag som ligger mye nærere ei ordning som er akseptabel for NHO. Arbeidsgiverne sier at allmenngjøring kan være en fornuftig tiltak, så lenge det blir anvendt innafor EØS-avtalen. NHO sier dessuten at de ønsker bransjevise minstelønner. Med dette forslaget vil forskjellen på NHOs standpukt og vårt standpunkt være overkommelig, mener Skjærvø.

EU-domstolen har gjennom flere dommer har snevret inn handlingsrommet for fagbevegelsen og nasjonale myndigheter.

Skjærvø mener det ikke er EU-rettslige grunner til at det bør legges begrensninger på hva i tariffavtalene som kan allmenngjøres.

– Begrunnelsen min for at jeg mener det er fornuftig, er for å få ei ordning som er omforent mellom partene i arbeidslivet. Jeg mener at det fins EU-rettslige begrensinger, men at de vedtakene som er fattet til nå har holdt seg innafor disse begrensingene, sier Skjærvø.

Bare Fellesforbundet

Fellesforbundet er for tida det eneste forbundet som har fått gjennomslag for lovfestet minstelønn i enkelte bransjer, nemlig bygg, verftene og grønn sektor.

EL & IT hadde fram til desember allmenngjort elektrooverenskomsten rundt oslofjorden og ved de sju petrokjemiske landanleggene, men denne allmenngjøringa ble avskaffet i desember.

Arbeidsmandsforbundet ber denne uka om ei minstelønn på 148 kroner timen for renholdere, gjennom en allmenngjøring av overenskomsten for renholdsbedrifter.

Nå skal forbundet invitere de andre forbundene til debatt om forslaget. Det kan bli dragkamper om resultatet. Tidligere har EL & IT vært kritiske til Skjærvøs strategi, og enkelte av punktene i forslaget vil skape debatt også i andre deler av LO.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
01.03.2011
13:23
13.12.2013 21:26



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Oppdatert versjon:

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

Håvard Sæbø

Hvem skal lede LO til 2025? Slik foregår valget til ny ledelse for de neste tre årene

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»

Da oljealderen kom, opplevde verftene en fagarbeiderflukt. Da sørget industriledere for at innleie ble forbudt. Bemanningsbyråene «driver regulær menneskehandel», var gjennomgangstonen. (Illustrasjonsbildet er fra Ekofisk-feltet)

Da oljealderen kom, opplevde verftene en fagarbeiderflukt. Da sørget industriledere for at innleie ble forbudt. Bemanningsbyråene «driver regulær menneskehandel», var gjennomgangstonen. (Illustrasjonsbildet er fra Ekofisk-feltet)

Telemuseet, CC BY-SA 4.0 (Illustrasjonsfoto)

Da oljen kom, kjempet arbeidsgiverne mot innleie. Så snudde det

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

Statens Vegvesen, Region Vest (illustrasjonsfoto)

Utenlandske sjåfører har lenge jobbet ulovlig på norske veier. Nå krever partene at regjeringen blir tøffere

FRI FRAKT: Anne-Linn Lernes kommer til å tenke seg om før hun bestiller varer med fri frakt igjen. Hør hvorfor i podkasten Rørsla.

FRI FRAKT: Anne-Linn Lernes kommer til å tenke seg om før hun bestiller varer med fri frakt igjen. Hør hvorfor i podkasten Rørsla.

Claudio Schwarz/Unsplash/privat

120.000 leste saken om Anne-Linns boikott – hør mer i podkasten Rørsla