- Svakt lovverk om overvåkning
«Omfattende, komplekst, skjønnsmessig og lite konkret». Det er jussprofessor Dag Wiese Schartums dom over arbeidstakernes juridiske beskyttelse mot overvåkning.
sian.ohara@lomedia.no
Schartum foredro om arbeidsgiveres muligheter og begrensninger i overvåkingen av ansatte på AOFs seminar på Sørmarka. Professoren som har sitt daglige tilhold på UiOs Senter for rettsinformatikk skrøt ikke akkurat av myndighetenes arbeid på området.
- Rettsreglene er nedfelt i tre forskjellige lover, og det er vanskelig å finne ut hva de sier og enda vanskeligere å finne enkle svar, sa Schartum på talerstolen med ministeren på første benk foran ham.
- Loven er også teknologinøytral, og ny teknologi er ikke vurdert av arbeidsgiver. Det er altså opp til arbeidsgiver å vurdere, og det gir arbeidsgiver et vidt spillerom, fortsatte Schartum.
Alt står på arbeidsgiver
For å overvåke arbeidstakerne setter arbeidsmiljøloven krav om informert samtykke fra tillitsvalgtes side.
- Men samtykke må som kjent være frivillig, og derfor kan det bli problematisk i en arbeidssituasjon siden mange har høy terskel for å nekte. Det gir arbeidsgiver en sterk posisjon, sa Schartum.
I en powerpointpresentasjon konkluderte han med at lovverket om overvåking på arbeidsplasser er omfattende, komplekst, skjønnsmessig og lite konkret.
Fafo-forsker Mona Bråten sa også at gjeldende regelverk er vanskelig og komplisert. Hun viste til en undersøkelse med over 6000 respondenter på arbeidsplasser der 89 prosent hadde liten kjennskap til reglene.
Mener regelverket er godt nok
Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud tviler på at regelverket er svakt, og til Magasinet sier hun at regjeringen heller vil satse på å løfte bevissthetsnivået om overvåkingsproblematikk fremfor å gjøre endringer i lovverket.
- Jeg er ikke sikker på om det er lovgivningen det er noe i veien med, eller om det er praktiseringen som er problemet. Jeg tror vi må jobbe mer med veiledning, sier Aasrud.
Overfor Magasinet innvender hun mot Schartum at hvis lovverket hele tiden skal holde tritt med teknologien må lovendringer foretas flere ganger i året.
- Da må vi heller gjøre flere undersøkelser og finne ut hvor problemet ligger. Folk er for lite bevisste på personvernspørsmål, og vi må få mer veiledning på plass, sier Aasrud.
Etterpå repeterte hun formaningen om mer veiledning på talerstolen, og avviste Schartum og Bråtens kritikk av svak lovregulering uten å forklare hvorfor den ikke er svak.
Datatilsynets prioritet i 2011
Direktøren for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sa at overvåking på arbeidsplassen har høyeste prioritet i 2011 hos tilsynet, og de har planer om å lage utfyllende informasjonsmateriell myntet på arbeidstakere. Han sa også at bare en liten andel av henvendelsene til Datatilsynet dreide seg om overvåking på arbeidsplassen. Likevel skal Datatilsynet gå gjennom 2-3-bransjer til høsten for å kartlegge overvåking.
Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet, understreket også at nesten all makt ligger til arbeidsgiver når det kommer til spørsmålet om overvåking av arbeidstakere.
- Partene behøver ikke å være enige hvis arbeidsgiver ønsker å sette i gang overvåking av de ansatte. Det holder at arbeidsgiver informerer, dokumenterer behovet for overvåking og drøfter saken med tillitsvalgte, sa Svendsen.
Uavhengig av hva som kommer ut av drøftingen, kan arbeidsgiver overvåke ansatte. Svendsen påpekte at unødvendig overvåking i mange tilfeller kan føre til psykisk belastning på arbeidstakere, som igjen kan føre til et forhøyet sykefravær. Hun siterte fra en undersøkelse at ufrihet, umyndiggjøring og stress kan utløses hos arbeidstakerne.
