Destinasjon Strasbourg
Om et døgn skal Bjarte Finnesand møte fagforeningskamerater fra hele Europa. Han er førstegangsreisende. Det er mange av de han også skal møte, men de kom til å stå sammen under demonstrasjonen i Strasbourg mot forslaget til nytt tjenestedirektiv i EU.
Det er forventninger i lufta ved utgang 42 på Gardermoen. Bjarte Finnesand er kommet fra Stavanger på morgenkvisten. Han er tillitsvalgt i Fellesforbundet i Rogaland. Til daglig jobber han i det internasjonale entreprenørselskapet Skanska. - For oss er det viktig å være med på turen og vise at vi er mot forslaget til tjenestedirektiv, sier Bjarte under ventingen på Gardermoen. Flyet til Frankfurt er, selvfølgelig vil noen si, forsinket.
LO-demonstrantene
teller mellom 40 og 50. Motstanden mot forslaget til tjenestedirektiv samler hele fagbevegelsen, offentlig som privat sektor, store eller små, øst og vest. Fra Norge reiser representanter fra mange LO-forbund. Gruppene fra Fellesforbundet og EL&IT er størst, men representert er også UNIO, YS, NTL, Fagforbundet, NNN, Norsk Jernbaneforbund, NOPEF og Transportarbeiderforbundet. De siste har gjort dette før - og seiret. I januar i år deltok norske havnearbeidere i en demonstrasjon i Strasbourg. Kravet var at EU-parlamentet måtte avvise forslaget til havnedirektiv i EU. Fagbevegelsen fikk gjennomslag. - Selv om man ikke er direkte berørt av tjenestedirektivet, er det viktig å vise at man støtter saken, mener både representanter for Transportarbeiderforbundet og Postkom.
- Leser dere
forslaget? Kan dere alle detaljene? Boye Ullmann, faglig sekretær i Nei til EU og kjent fagforeningsmann fra Oslo, kommenterer deltakernes lesestoff mens han går gjennom flykabinen. Noen leser dokumentene. Andre aviser eller bøker, eller snakker med sidemannen. Mange kjenner ikke hverandre. Bjarte Finnesand setter pris på å møte andre i fagbevegelsen. Han er ikke en av ”pampene”, men Fellesforbundets forbundssekretær Halvor Langset har oppfordret spesielt dem som representerer ”gutta på gølvet” om å bli med. - I Skanska er vi spesielt berørt av det som gjelder billig arbeidskraft og sosial dumping. Vi er i en bransje som allerede merker dette veldig godt. Utvannes regelverket og direktivet, blir det en uholdbar situasjon, mener Bjarte. Han forteller at også ledelsen i Skanska jobber godt for å forhindre sosial dumping, men innrømmer at det forekommer tilfeller. - Derfor er det viktig at de som kommer til Norge må forholde seg til norske lønns- og arbeidsvilkår og at kontrollmyndigheten blir i norske hender, mener Bjarte.
- Vi mangler
to mann! To! Martin Steen, rådgiver i LOs informasjonsavdeling, viser to fingre til bussjåføren. Steen er utpekt som reiseleder, men han snakker ikke fransk. Det er det eneste sjåføren forstår. Vi venter. I mylderet på flyplassen i Frankfurt er to savnet. En av dem er Bjarte. - Jeg sto sammen med de andre, men så ble de borte. Hvor er dere?Bjarte guides på mobiltelefon, og bussen er på vei mot Strasbourg.
På den trafikkerte
tyske motorveien kjører tungtransport, personbiler og LO-bussen. Det er blitt mørkt, men månen skinner. Gjennom vinduet skimtes opplyste slott i det fjerne – og WalMart, Lidl og IKEA-skilt. Vi er i EU. - Uten å ta på meg ”nei-hatten” altså, for jeg er jo ikke negativ til alt, men uansett er dette et spennende spill å følge. Å se hvordan diskusjonene bølger fram og tilbake, og hvordan EU-politikerne nå ser ut til å komme fram til et kompromiss, sier Boye Ullmann. Demonstrasjonen i Strasbourg er ikke et nei eller ja til EU. Den samler alle som er imot at arbeidsfolk skal få dårligere arbeidsvilkår.
Passasjerene
i bussen har delt seg. Bak begynner stemningen å bli veldig festlig, mens det foran er roligere diskusjoner. Om forslaget til tjenestedirektiv, men også om andre spørsmål som opptar fagorganiserte. - Vi tapte pensjonen, oppnådde delvis seier i forbindelse med den nye arbeidsmiljøloven, men nå står en av de største kampene om forslaget til tjenestedirektiv. Tenk om de skulle fått gjennomslag for det de la fram først - hvordan ville det egentlig blitt i Norge? Ville vi sett polske arbeidere jobbe for polske lønninger i Norge, mens de bodde i telt og pappkasser? Spør Nina Farnes Hansen i EL&IT og undrer seg hvor moralen er blitt av. Hun mener det vil være helt håpløst hvis polske myndigheter skal være kontrollører for polske arbeidere som jobber i Norge. - Hvor mye kontroll tror du det vil bli?Spør hun igjen, før reiseleder Martin Steen og hun går over til å diskutere ILOs rolle.
Det er stille. Overraskende stille. Den europeiske faglige samorganisasjonen, DEFS, håpet først på rundt 15 000 deltakere. Nå snakkes det om mellom 20 000 og 25 000, og det kan bli flere. Men kvelden før selve demonstrasjonsdagen er det ingen ting i Strasbourg sentrum som tyder på et slikt antall. På en pub sitter noen lokale gjester, mens det et annet sted drikkes og kan høres litt tysk mellom de fransktalende. Det er en helt vanlig mandagskveld. Veldig stille.
LO-demonstrantene
møtes tirsdag morgen, og ”før vi skal brenne biler og kaste stein” som Martin Steen fleipete formulerer det, holdes det informasjonsmøte om parolegrunnlaget. - Jeg har hatt den glede, men til tider har det også vært en pine, å jobbe med tjenestedirektivet siden det første forslaget kom i 2004, sier Tor Jørgen Lindahl, rådgiver i arbeidslivsavdelingen i LO. Med tiden har forslagsstillerne ifølge Lindahl heldigvis skjønt litt bedre at det er vanskelig å lage et direktiv som skal omfatte alle typer bransjer, alt fra begravelsesfirma til finansnæring. For fagbevegelsen var mange av forslagene umulig å akseptere, som forslag som omfattet vikar- og utleiebransjen, vakthold, det såkalte opprinnelseslandprinsippet, mangelen på kontrollmyndighet i hvert enkelt land og tillitsvalgtes tiltenkte minimale rolle. - Men vi har hele tiden sett at det har vært en bevegelse i innholdet i direktivet, forteller Lindahl forsamlingen. Han orienterer om kompromisset som det ligger an til, men understreker at det gjenstår mye jobb i lang tid framover. - Problemet for fagbevegelsen er et tjenestedirektiv med mange gråsoner. Det vil gi hvert land mulighet til å tolke på sin egen måte. Mange saker vil havne i den europeiske domstolen, noe som er problematisk, mener Lindahl.
Under to timer
til demonstrasjonsstart. På veien mot møteplassen får vi små hint om hva som er i gjæret. En gruppe italienere leter – på lik linje med LO-gjengen – etter startstedet. Det er tilnærmet full forvirring. Ingen vet hvor på kartet vi er. - Det begynner å slå sprekker i den norske delegasjonen. Nå må du ta ansvar, Felix! Forbundslederen i EL&IT ser ut til å ta det hele med stor ro. For til syvende og sist er det umulig å ikke finne fram. Det er bare å gå etter lyden.
Bannere. Flagg.
Fargerike mennesker. Høylydte stemmer. Rop. Musikk. Fløyter. Masse av alt. Og fortsatt er det over en time til demonstrasjonstoget skal av gårde. - Dette kan de! Vi er liksom ikke helt vant til slikt, kommenterer Bjarte. Han har fått på seg Fellesforbundets t-skjorte og caps, men er langt fra synlig i den store menneskemengden. Norge har funnet plassen sin. I front, sammen med Andorra og Sverige. Men vet egentlig de andre hvor Norge ligger? Og hva gjør Norge her? De er jo ikke en gang medlem av EU. - Vi forsøker å fortelle at tjenestedirektivet omfatter 28 land, også oss i EØS, men vi har problemer med å bli hørt, har Lindahl fortalt på orienteringsmøte.
Men de norske
fanene er synlige. ”Samhold gir styrke” og flere i samme ordlag blir guiden for de som går litt til og fra. Noen er mest ”fra” i ventetiden. De er på kafeen på hjørnet og har funnet et bord. Blant europeiske fagforeningskamerater er det alltid plass. - Vi kan jo nesten kalle oss yrkesdemonstranter. Dette er 2. gang vi er med i en demonstrasjon. Sist var i Brussel. Når? Å – det er mange, mange år siden, forteller NNN-tillitsvalgte.
Toget er
på vei. Noen har i hvert fall begynt å gå. Demonstrasjonstoget er flere kilometer langt. Det tar tid før alle er av gårde, men det spiller ingen rolle for de fagorganiserte. - Dette er stort! 1. sekretær Ellen Stensrud går foran den norske delegasjonen, men sammen med europeiske fagforeningskamerater i toget. Mens hun snakker med norske journalister, tar hun samtidig bilder med mobiltelefonen og sender hjem til den sengeliggende LO-lederen Gerd-Liv Valla. Hun skulle så gjerne ha vært her, får vi vite. Stensrud mener fagbevegelsen har en stor del av æren for kompromissvedtaket som er ventet ved EU-parlamentets behandling torsdag.- Men selv om jeg har en god følelse og er glad for at det trolig blir er kompromiss, vet jeg ikke om det vil bli godt nok. Det gjenstår å se.
Det snakkes
og skrives om 30 000 til 40 000 mennesker. DEFS forteller om 50 000 i en pressemelding som sendes ut dagen etter demonstrasjonen. Det eksakte tallet spiller egentlig ingen rolle for de som er i Strasbourg. For alle vet at de er mange. Mange fagforeningskamerater som står sammen om en felles sak. - Det har vært forskjellig syn og uenighet i fagbevegelsen i denne saken, også innad i hvert enkelt land og mellom øst og vest. Men samtidig har alle ment at det forslaget som først forelå ville føre til sterk utnyttelse av en del arbeidsfolk når det gjelder lønn og arbeidsvilkår. Forslaget var helt uspiselig, sier Stensrud.
Mens den norske
LO-gjengen har nådd EU-parlamentet og må starte på den lange turen hjem, uttrykker generalsekretær John Monks i DEFS fornøyd: - Vår tydelige tilstedeværelse i dag er et klart signal til EU og nasjonale myndigheter om at fagbevegelsen er en politisk kraft som må tas på alvor. Vi er her to dager før en viktig avgjørelse og vi vil følge nøye med hvert skritt som tas i utviklingen av dette direktivet, sier Monks.
To dager senere
og vel hjemme i Stavanger får Bjarte Finnesand høre at tjenestedirektivet er vedtatt. Fortsatt er detaljene om teksten i vedtaket uklare, men Monks mener vedtaket er en seier for europeiske arbeidstakere. Bjarte er glad han var i Strasbourg. - Det var en utrolig god følelse å se at så mange møtte fram for å vise sitt engasjement i denne saken. Det viser at det ikke er et problem for bare oss i Norge, men for alle fagorganiserte i hele Europa.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen
Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole
FHI-direktør Camilla Stoltenberg
NordForsk
FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017
Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.
Roy Ervin Solstad
Litauiske lastebilsjåfører krever lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner fra tidligere arbeidsgiver
Se bildene
Kronprins Haakon møtte onsdag fem ansatte i Sporveien for å høre om hvordan de har holdt hjulene i gang i kollektivtransporten i Oslo gjennom hele koronapandemien. De ansatte var representert med en trikkefører, en servicemedarbeider, en baneansatt, en bussjåfør og en konserntillitsvalgt i Sporveien
Lise Åserud / NTB
Trikkeførere og bussjåfører fikk takk av kronprinsen for å holde hjulene i gang under pandemien
Joe Biden må være modig og handle raskt, mener fagforeningsleder i amerikansk LO, Cathy Feingold.
NTB Scanpix