Det første store prosjektet i noe europeisk land for å studere virkningene av arbeidsinnvandring er avsluttet. Fafo-rapporten "Fra øst uten sikring?” handler om EU-utvidelsen og konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på norske bygge- og anleggsplasser.

Rapporten er ført i pennen av forskerne Anne Mette Ødegård, Sigmund Aslesen, Mona Bråten og Line Eldring. Førstnevnte presenterte de viktigste funnene på en Fafo-konferanse i ettermiddag.

Flere ulykker?

Et spørsmål forskerne stiller, er om bruk av østeuropeisk arbeidskraft fører til flere ulykker og større sikkerhetsrisiko. Svaret er ikke entydig, men mye peker i den retning. En av tre ledere i byggebransjen mente at bruk av østeuropeisk arbeidskraft kan skape farlige situasjoner. Nesten en av fem mente at det har ført til flere ulykker.

– Dette må sies å være et vesentlig funn, sa forsker Anne Mette Ødegård og la til at det er sterke mistanker om at skader og ulykker ikke blir rapportert, noe tilsynsinspektører og regionale verneombud har kommet med meldinger om.

Mørketall

En rapport fra Oslo Legevakt, der 50 arbeidsulykker fra bygg og anlegg ble undersøkt, viste at 37 av ulykkene skulle vært akuttanmeldt til Arbeidstilsynet. Bare 12 ulykker ble faktisk meldt.

Fafo-rapporten gjengir en inspektør i Arbeidstilsynet: ”Jeg tror det må være underrapportering. Målt mot den høye aktiviteten og den sikkerhetsstandarden vi ser ute, er det rart at det ikke rapporteres om flere ulykker."

Det går videre fram av undersøkelsen at de østeuropeiske arbeiderne ofte jobber isolert fra de andre og at språkproblemene er store.

– Vi har også hørt en del historier om at skadde østeuropeere er kjørt ut av landet, fortalte Ødegård.

Nesten halvparten innleie

Fafo-rapporten baserer seg blant annet på en spørreundersøkelse blant 1244 bedrifter innen bygg og anlegg. 35 prosent i byggebransjen hadde brukt arbeidere fra de åtte nye EU-landene (ikke Malta og Kypros). Buskerud, Oslo og Hordaland var de fylkene som gjorde mest bruk av denne arbeidskraften. 46 prosent var innleid, 27 prosent fast ansatt og 18 prosent var ansatt hos underleverandører.

Mangel på arbeidskraft var den viktigste motivasjonsfaktor, deretter kommer reduserte lønnsutgifter. Mulighetene for å kunne omgå arbeidstidsbestemmelser var også en faktor for noen.

HMS vanskeligere å samordne

Andre resultater av spørreundersøkelsen var at 63 prosent mente at østeuropeerne var mer arbeidsvillige. 60 prosent opplevde språkproblemer og 58 prosent lavere sykefravær. Bare 12 prosent opplevde østeuropeerne som mer kvalifisert.

Nesten halvparten av de spurte mente at bruk av østeuropeisk arbeidskraft gjorde HMS-samordning vanskeligere. Nesten like mange svarte at HMS-arbeidet ble vanskeligere å gjennomføre.

Opplæring i HMS og språk

Det viktigste de store bedriftene innen byggebransjen gjør, er opplæring i HMS (42 prosent) og opplæring slik at arbeidsledere kan bli tospråklige (41 prosent). Regionale verneombud og tilsynsinspektører melder om at språk er hovedproblemet. De understreker at Arbeidstilsynet må være mye ute i ”felten”. Sju av ti bedriftsledere var positive til allmenngjøring.

Oftere borte i farlige situasjoner

Direktør i Direktoratet for Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen, fortalte at tilsynet hadde 802 tilsyn i byggebransjen i 2006. De ga 636 pålegg som var rettet mot arbeidsforholdene for innvandrere, og iverksatte stansing i 402 tilfeller.

– Vi registrerer at det var hyppigere akutte farlige situasjoner for arbeidsinnvandrere enn andre, sa hun.

Mange var uten kontrakt, og det ble avdekket en del svart arbeid og elendige boforhold.

Bare forsvinner

Arbeidstilsynet fikk sterkere sanksjonsmuligheter fra 1. desember etter lov om allmenngjøring og utlendingsloven.

– Erfaringene så langt tyder på at en del virksomheter bare forsvinner fra arbeidsplassen etter besøk. Dessuten at det fins mange fiktive enmannsbedrifter. I år vil tilsynet satse videre i byggebransjen, men også innen verftsindustri og landbruk, spesielt gartnerier.