Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

De har pub-kvelder med ulike tema. Første gang var de 8, så 20. Neste gang kan de bli mer enn 40…

– Vi hogger ut en plass for oss selv, sier han og viser til at ungdomsarbeidet rundt LO i Trondheim er inne i et veldig driv.

– LO har over 860 000 medlemmer. Hvis denne krafta blir mobilisert, er det ingen grenser for hva vi kan få til, mener den unge lærerstudenten. Han har mye på hjertet, og mest av alt: 24-åringen vil slåss for den offentlige pensjonen. Og selv om han ikke er delegat, reiser han til LO-kongressen for å lære og påvirke, eller kanskje i motsatt rekkefølge:

– Vi vil stå i døra og dele ut løpesedler og gjøre vårt syn på pensjon kjent, sier han.

Jo vil gi alt for velferdsstaten og mener det gamle slagordet «gi etter evne, få etter behov» står fjellstøtt som et mål å strekke seg etter. De offentlige pensjonene er den store saken.

– Jeg har vært fly forbanna på pensjonsreformen, og mener den er skrudd helt feil sammen, sier han. Særlig dette med at man skal ha folk til å stå lenger i arbeid er han kritisk til.

– Jeg gikk ut i arbeidslivet som 18-åring og arbeidet i en barnehage på Tøyen i flere år. Stort sett ble folk utslitt lenge før pensjonsalderen. De blir sykemeldt, kommer tilbake, blir sykemeldt igjen, kommer tilbake og så kanskje uføretrygdet. Jo Skårderud mener folk blir straffet for å velge harde yrker i barnehage eller som hjelpepleier. Eller som han sier det selv:

– Det blir helt feil at disse folka skal robbes for sine yrkesvalg. Han vil ikke at noen skal tukle med «evne – behov» prinsippet.

– Hvis vi begynner å gi etter, kan hele velferdsstaten utvannes.

Den unge mannen har rukket å være talsperson for støttenettverket for afghanske flyktninger, har jobba med etiopiske flyktninger og Obiora-saken, der en mørkhudet mann døde etter sammenstøt med politiet. Skårderud mener LO er den viktigste krafta for å bevare sosiale rettigheter i Norge.

– Egentlig er det LO mot røkla. Klart vi må samarbeide med andre, men LO er viktigst. 24-åringen føler at LO på mange måter har kommet på defensiven i kampen mot markedsliberialisme og privatisering, og savner en mer offensiv kamp for de sosiale rettighetene.

– Jeg tror nordmenn er glad i denne velferdsstaten og at det er vilje til å bygge den videre ut.

For Jo Skårderud mener det er for lite ungdom «oppi der», og mener da ledende kretser i LO. Han tror snittalderen på tillitsvalgte sikkert er 50 år, og vil ha en fornyelse og foryngelse. Til kongressen foreligger det forslag om å fjerne midler til en årlig ungdomskonferanse i LO.

– Det er veldig dumt, og spesielt kjipt for oss i små forbund. Lærerstudenten er videre irritert på at det gratis elevmedlemsskapet nå skal koste penger.

– Dette er jo en strålende inngangsbillett til LO, men det blir problematisk for vervinga hvis man nå skal kreve penger for dette, mener han.

– Jeg vil ha et offensivt LO, og da må vi få til en fornying.

– Hva gjør du selv om ti år?

– Jeg tror ikke det er plass til meg i Folkets Hus. Nå liker jeg meg veldig godt i Trondheim. Jeg vil være med å drive fram den årlige konferansen her i byen. Trondheimsmodellen er viktig, mener han, og trekker fram det faglige miljøet som «utrolig inspirerende». Partipolitisk står Skårderud nærmest Rødt, men han har ingen ambisjoner om å bli politiker.

– Det er en skjebne verre enn døden, sier 24-åringen som liker å tenke på at verden kan bli annerledes enn den er i dag. Han vil kjempe for det han tror på, uten kompromisser.

– Jeg vil ha friheten til å være konsekvent i politikken, sier Jo som har funnet sin plass i fagbevegelsen.

– Hva tenker du om det fagligpolitiske samarbeidet?

– Jeg er glad for den regjeringen vi har nå, men er redd for at det blir kameratkultur på toppen mellom Jens og LO-ledelsen. Det bekymrer meg at ledelsen i LO er litt for regjeringsvennlig. Skårderud nevner tjenestedirektivet som et eksempel og frykter at den kampen er tapt.

LO-Aktuelt nr. 8/2009