JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Drillo-effekten

Jeg er ikke sikker på om norsk fotballdebatt er et speil av samfunnsdebatten, eller om det er samfunnsdebatten som følger fotballen. Nedover går det uansett.



29.06.2009
09:37
16.12.2013 10:40

”Vi trenger mer stake” sa landslagstrener Åge Hareide da laget hans hadde sett ekstra uinspirert ut i VM-kvalifiseringen høsten 2004.

Dette kravet om, forhåpentligvis metaforiske, erigerte peniser på banen, blei hans bidrag til norsk fotballdebatt.

Det retoriske bunnivået blei til slutt fulgt opp av prestasjonene da Norge i løpet av 2008 ikke klarte å vinne en eneste fotballkamp.

I løpet av den samme perioden fikk norsk klubbfotball en milliard kroner mer å rutte med, og i det samme 2008 hadde norske fotballklubber mer penger og de dårligste resultatene på flere tiår.

Det vil si for et land med fire og en halv millioner innbyggere og minusgrader halve året, var det ingenting oppsiktsvekkende med resultatene.

Vi var en dårlig fotballnasjon, akkurat som vi er en dårlig friidrettsnasjon, boksenasjon, tennisnasjon, cricketnasjon osv. osv.

Det som er oppsiktsvekkende er at Norge i åra før kravet om ”stake” kom, faktisk var en av verdens bedre fotballnasjoner.

I perioden fra Egil ”Drillo” Olsen tok over det norsk A-landslaget i 1990, og Nils Arne Eggen tok det første av Rosenborgs tretten uavbrutte seriemesterskap i 1992, oppnådde norsk fotball ekstreme resultater.

To VM sluttspill, et EM sluttspill, sju år på Ullevaal uten tap, to kvartfinaler i UEFA-cupen, suksess i Champions League og permanent blant de ti best ranka i landslag i verden. Alt dette i løpet av ti år.

Det er på ingen måte tilfeldig at det var nettopp Drillo/Eggen som oppnådde disse resultatene. Begge er i tillegg til å være tydelige personligheter, utdanna fra Norges Idrettshøyskole.

Begge hadde et politiske og samfunnsmessig engasjement på venstresida, men viktigst, begge har lagt vitenskap, forskning og tenkning i bunn for sin måte å forstå og forstå og utvikle fotballen.

Denne vitenskaplige, kunnskapsbaserte fotballfilosofien var inspirert bl.a. fra Nederland og England, men fikk med disse og tredjemann, trenerlegenden Kjell Schou Andreassen, et eget uttrykk i Norge.

Kort fortalt fikk norsk fotball et konkurransefortrinn, vi var best på empirisk fotballanalyse.

Basert på det de lærte av å studere fotball, utvikla de to trenerne en måte å tenke og spille fotball på, som ga lag med på papiret dårligere spillere enn motstanderne, bedre resultater.

Gjennom å opptre rasjonelt som kollektiv blei summen av laget langt bedre enn summen av de enkelte spilleres kvaliteter.

Spillerne fikk oppgaver på banen som ikke handla om å springe fortere, jobbe hardere og skyte bedre, men å fylle soner, spille i lengderetning, gå på løp og lignende.

I begynnelsen syntes dette gresk for de fleste nordmenn, folk var vant til å snakke om fotball i et emosjonelt og ikke rasjonelt språk. Men takket være de oppsiktvekkende resultatene blei ”Drillos” språk helefotballfolkets lingo.

Inntil først mediene, så folk og etter hvert fotballforbundet trøtnet.

Da Nils Johan Semb forlot stillingen som sjef for det norske landslaget var det ikke bare han, men hele det norske fotballregimet som hadde kommet i miskreditt.

Utrolig nok, bare seks år etter seieren mot Brasil, fire år etter siste sluttspill, mente et samla fotballsynserkorps at tida var inne for å prøve noe nytt. Det vil si, noe gammelt.

For sjøl om man kanskje til og med trodde at det var nytt å snakke om ”stake” i stedet for ”bevegelser og rom”, om ”stolte øyeblikk” og ”ære” i stedet for ”break down” eller ”Go`fot”, var det man gjorde i realiteten å gå tilbake i tid.

Til tida før den kunnskapsbaserte fotballrevolusjonen i Norge, og til fotball som et spørsmål om innsats og følelser.

Nå, etter fire-fem år med det ”nye” regimet, viser all empiri hvor forfeila ”stake” er som prinsipp for fotballutviklingen i et lite land.

Det norske landslaget er igjen en europeisk middelhavsfarer, klubbfotballen konkurs og havarert.

Men fører det til videre innsikt? Nei, tvert om.

Erik Soler, Davy Wathne, Bengt Eriksen, Mini Jacobsen, Truls Dæhlie og resten av de som har lagt premissene for vulgariseringen av fotballdebatten, og støtta alle som har snakket om ”underholdning” og ”fest” mens de har sløst vekk penger og ressurser, sitter fortsatt og hakker på ”Drillo” og krever noe helt nytt.

Som om det finnes magiske styrkedråper der ute et sted som om vi bare vil ha dem, bare er ”modige” nok til å hente dem, vil gjøre norske fotballspillere til Ronaldo alle som en.

Empiri, kunnskap og faktiske resultater blir ikke bare oversett, de blir angrepet som om de skulle vært djevelen selv.

Når ”Drillo” sier innlysende ting som at Norge ikke kan spille som Nederland, da vil vi tape mer enn vi gjør i dag, og at vi må bygge vår nasjonale egenart på den modellen som har gitt resultater, er det ham og ikke de ansvarlige for fadesene som blir skyteskiva.

Og det er her likheten mellom samfunnet og fotballen kommer inn. Avvisningen av fakta og vitenskap, og hyllesten til stutumaktige lettvintheter er ikke unik for fotballen.

Den som følger norsk innvandringsdebatt, miljødebatt, ytringsfrihetsdebatt eller for den saks skyld familiedebatt for å nevne noen, skal ikke leite lenge for å finne motstykkene til Mini Jacobsen og Bengt Eriksen.

Raseriet mot Drillo speiler det påståtte folkets raseri mot eksperter og forskere som hevder å vite bedre enn dem hvordan samfunnet er skrudd sammen.

For oss andre, vi som ikke tilhører ”folket” men ganske ofte er en del av folkelig flertall likevel, har de siste fem månedene med Drillo comeback vært en lindring. Både på banen og fotballdebatten.

Gir man professoren to år til, er jeg sikker på at mye av feila ”fra i går” kan rettes opp.

Problemet blir politikken. Hvem skal gjøre Drillos jobb der?

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.06.2009
09:37
16.12.2013 10:40



Mest lest

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Her skal lønna opp: Ansatte jubler for tariffavtale etter tre uker i streik

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO

Illustrasjon

Illustrasjon

Colourbox.com

Frislipp for drosjer: Nesten 3.000 nye sjåfører har registrert seg i Oslo

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-politiker og Fagforbundet-medlem Tuva: – Vi trenger SV

Kommentar:

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Equinor

«Et fortsatt ja til oljeleting»

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Kommentar

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

Skattelette for unge vil øke forskjellene, skriver Stein Sneve

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

Jannicke Skaanes

Jannicke Skaanes

Alf Ragnar Olsen

Firebarnsmor og DNB-tillitsvalgt Jannicke har troen på valgfri bruk av hjemmekontor


Flere saker