JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Yrkesprofessoren

Hun fikk aldri tatt noe fagbrev selv, hun var keivhendt. Liv Mjeldes mor var frisør, og det hadde vært naturlig å følge i hennes fotspor, men det fantes ikke sakser for venstrehendte på 50-tallet.



11.09.2009
14:43
16.12.2013 11:08

torgny.hasaas@lomedia.no

I stedet ble Mjelde doktor og professor. Men hun glemte aldri fagutdanningen hun aldri fikk. Hun ble Norges første professor i yrkesopplæring, og er kritisk både til det den rødgrønne regjeringa og fagbevegelsen har gjort for yrkesutdanninga.

Mange med fagutdanning eller et år på yrkesskolen i Oslo har truffet Liv Mjelde. Gjennom 15 år, fra 1967, var hun ansatt ved Oslo yrkesskole, bedre kjent som Elvebakken og Sogn skoler. I løpet av disse årene var hun velferdssekretær, rådgiver og lektor. 3 400 yrkesskoleelever og lærlinger hvert år i 15 år, til sammen over 50 000 elever, var innom skolen hennes i de årene hun jobbet der.

Hun traff ikke alle, men hun traff dem som ikke klarte seg. De som hadde problemer med skolen eller hjemme fant ofte veien til Liv Mjeldes kontor. Mange av de som sluttet var innom hos Mjelde. Deres siste møte med skoleverket. Derfor er ikke «frafallsproblematikk » noe nytt for Mjelde. I dag er frafallet blant gutter på yrkesfagene 49 prosent, og det var bedre før. I en rapport til Skolesjefen i Oslo om skoleåret 1974/75, rapporterer Mjelde at 267 elever eller 7,8 prosent sluttet uten å ha fullført skoleåret.

SOM ETON

Sogn yrkesskole er et landemerke ved Ringveien i Oslo. Den er lett å kjenne igjen der den ligger ved samme kryss som Ullevaal stadion.

– Da yrkesskolen på Sogn ble bygget skulle den være håndverkets og industriens Eton. Dette var ideene på 50- og 60-tallet, forteller Mjelde. De sammenlignet yrkesskolen med Storbritannias mest velrenommerte privatskole.

På begynnelsen av 60-tallet skjedde det en enorm utbygging av yrkesskolene i Norge. I desember 1963 hadde VG en stor reportasje om byggingen av Sogn yrkesskole, med tittel: «Mer komplisert enn et universitet». Skjebnens ironi vil at det er Universitetet i Oslo som skal overta lokalene på Sogn når skolen legges ned i 2013.

Da Mjelde ble ansatt som velferdssekretær ved skolen i 1967, var skolen ny, full av moderne teknikk og teknologi. Det var nok av ting å gripe fatt i. Blant annet hadde ikke yrkesskoleelevene rett til studielån. Mjelde var pådriver for at yrkesskoleelevene fikk en egen interesseorganisasjon, YLI. Dette er en av røttene til Elevorganisasjonen, som organiserer elevene i den videregående skolen i dag.

Mjelde ble på Sogn i første omgang til 1982. Da reiste hun til Toronto og studerte sosiologi.

– Jeg har vært ved et av de mest spennende sosiologiinstituttene i verden i to år i Toronto. Det var der jeg lærte å tenke, sier hun. I Toronto traff hun sin nåværende mann, Richard Daly. I sju år bodde de sammen med gitksan- og wet’su wet’en-indianerne i British Colombia.

– Der lærte jeg enormt mye om undertrykkelsen og hvordan den fungerer, sier Mjelde.

I 1993 tok Mjelde doktorgrad i sosiologi på en avhandling om lærlingers opplevelse av arbeid og læring. Hun intervjuet 1 619 lærlinger og var deltakende observatør både i en mekanisk bedrift og i en grafisk lærlingklasse på Sogn yrkesskole på 1980-tallet.

Når LO-Aktuelt treffer Liv Mjelde, er hun på vei til Canada før hun reiser videre til Uganda. Det er knapt mulig å få dyttet inn en 70-årsdag mellom prosjektene.

Hennes siste stunt som yrkesaktiv blir å opprette et masterstudium for yrkespedagogikk i Kyambogo i Uganda. Dette er et samarbeid mellom Høyskolen i Akershus, Kyambogo University i Uganda og Upper Nile University i Sør-Sudan. Studiet har 21 studenter, 14 fra Uganda og 7 fra Sør-Sudan. De begynner snart på det andre av to år.

– Yrkesutdanning er sentral for en industriell og produktiv utvikling i Uganda og Sør-Sudan som kan gi folk noe å leve av.

FOR LITE PRAKSIS

– Hva er bra med den norske skolen?

– Det er en skole for alle. Utdanningssystemet er gratis. Elevene har en form for medbestemmelse i forhold til skoledagen og så har vi ikke skoleuniformer, sier Mjelde.

– Er du fornøyd med dagens skole?

– Man kan ikke være fornøyd når 49 prosent av gutta på yrkesfag ikke kommer ut med et resultat. Skolen er en problemskapende faktor for dagens arbeiderungdom. Altfor mange har problemer med å komme gjennom yrkesutdanninga. Dette har jeg påvist siden 70-tallet. Det er derfor jeg griner av det.

Mjelde mener det er altfor lite praksis i de fleste utdanninger, ikke bare yrkesutdanning. Praksiskravene i høyere utdanning er nesten helt fjerna.

– Vi har fjernet nesten alt som heter praksis fra utdanningssystemet. I gamle dager måtte du ha praksis på forhånd når du skulle bli ingeniør. For å bli sosionom måtte du i praksis før du kunne begynne på et sosialkontor.

– Den grunnleggende store feilen som er gjort i utdanningssystemet er at man har abstrahert utdanningen fra den virkelige verden, sier Mjelde. Hun er overbevist om at det kommer mer praksis inn i utdanninga, at det vil tvinge seg fram.

– Da jeg sluttet på Sogn hadde jeg ingen akademiske ambisjoner. Det viste seg at det ikke var noen andre som hadde forsket på yrkesskoleelever og lærlinger. Jeg ble professor nærmest ved en tilfeldighet, sier Mjelde.

NAVNEMAGI

– Hvordan vil du ha yrkesutdanninga?

– Jeg ville ha reversert hele situasjonen. Folk må ha mulighet til å gå rett ut i praksis etter grunnskolen, gå rett ut i læra som i tidligere tider. Der får de så påfyll av yrkesteori og allmennteori med utgangspunkt i praksis. Jeg ville innføre lærlingskolen igjen, mener hun.

– Noe av tragedien ved Reform 94 var at de nedla lærlingskolen. Kunnskapsløftet har ikke brakt oss noe videre i det som er det alvorlige i dette. Der har de innført prosjekt i fordypning. Hva i granskauen betyr det, spør Mjelde selv om hun kjenner svaret.

– Kan du tenke deg mennesker som kommer inn på yrkesutdanningen og møter noe de kaller prosjekt i fordypning. Det betyr visst utplassering i arbeidslivet, sier Mjelde og sukker over navnemagien som har utviklet seg i den videregående skolen.

ARBEIDERKLASSEN

Reform 94 var Gudmund Hernes sin store reform av den videregående skole. Antall grunnkurs er redusert fra vel hundre til tretten. Elevene måtte gjennom et år på skolen før de kunne begynne i læra. Reform 94 betydde en teoretisering av fagutdanninga. Kunnskapsløftet var en ny reform av blant annet videregående skole som ble innført i 2006. Den ble startet av Høyres Kristin Clemet og videreført av SVs Øystein Djupedal.

– Har den rødgrønne regjeringa betydd noen forskjell for yrkesopplæringa?

– Det er nesten ikke en politiker som skjønner forholdet mellom yrkesutdanning og allmennutdanning. Det sies så mye intetsigende rundt denne problematikken, kritiserer Mjelde. Men hun er heller ikke nådig overfor fagbevegelsen. I mer enn 40 år har Mjelde vært LO-medlem. Hun var medlem i Skolenes Landsforbund da organisasjonen ble dannet.

– Generelt kan jeg si at fagbevegelsen har latt yrkesskolen forsvinne. Jeg vil ha fagbevegelsen på banen på en mye sterkere måte.

– Har din interesse for yrkesskoleelever noe å gjøre med din kjærlighet til arbeiderklassen?

– Jeg vil ikke si det sånn, men jeg kommer fra en arbeiderklassefamilie selv. Faren min var industrirørlegger, moren min var frisør. Jeg er fra Gamlebyen i Oslo og gikk på Gamlebyen skole, før jeg begynte på gymnaset på Vahl. Vi var et av de første kullene på gymnaset som begynte å åpne seg for arbeiderklassen. Jeg begynte på gymnaset i 1956, sier hun.

Jeg er født i 1939, to dager før den 2. verdenskrigen brøyt ut. «Det er min merverdi Liv som gjør at du får en utdanning», sa pappa bestandig. Gjennom utdanningssystemet svikter du din klasse. Det orker jeg nesten ikke å snakke om, sier Mjelde

– Da jeg satt som rådgiver på yrkesskolen, traff jeg ungdommer som kom gjennom 9-årig skole uten å legge sammen to og to.

– Mitt utgangspunkt er at alle mennesker lærer fra fødsel til grav, men vi lærer i ulik takt. Kanskje også på ulike måter. Jeg er ikke tvil om at det er mulig å legge opp løp som gjør at de fleste kommer igjennom.

– Møtte du elever på Sogn som ikke kunne legge sammen to og to?

– Ja det gjorde jeg. Jeg husker en jente på skredderlinja. Hun var borte fra skolen hver mandag for da var det teori. Da kom hun ikke på skolen. Hun serverte meg en historie om at hun hadde falt av en hest, knust noen ribbein og hver mandag lå hun på Aker sykehus og ble operert. Det pågikk i et halvt år, og jeg måtte unnskylde henne. Hun hadde en fantasi uten like. Alt det jeg opplevde i de 18 årene på Sogn og Elvebakken. Jeg ville ikke vært det foruten for alt i verden, forteller Mjelde.

Vi sitter på en fortausrestaurant i Oslo. En mann stopper opp. Han er byggeleder for entreprenørselskapet PEAB. Men han stopper opp for han kjenner igjen Liv Mjelde, fra tida han gikk på yrkesskolen på Sogn. Han er en av mange som synes han skylder Mjelde en liten takk for det hun har gjort for en bedre yrkesutdanning i dette landet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.09.2009
14:43
16.12.2013 11:08



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100, heller

Jan-Erik Østlie

Arbeidstilsynet har sviktet ansatte i skoler og barnehager, mener Skolenes landsforbund

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Debatt

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

Tonje Paulsen Solem og Norgesplaster

«Skal vi ikke lage ting her i landet lenger?»

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

Statens Vegvesen, Region Vest (illustrasjonsfoto)

Utenlandske sjåfører har lenge jobbet ulovlig på norske veier. Nå krever partene at regjeringen blir tøffere

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart


Flere saker