JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjonsmarkedet i endring

Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 har medført at innskuddsbaserte ordninger nå er dominerende i privat sektor. En Fafo-rapport stiller sentrale spørsmål for debatten videre. Ett er om tjenestepensjon vil bli en del av det kollektive forhandlingssystemet.



28.05.2008
11:06
16.12.2013 05:27

nina.sandaas@lomedia.no

Det er hevet over enhver tvil at innskuddspensjoner har erobret privat sektor i Norge etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Mer enn 750.000 arbeidstakere har via sin tjenestepensjonsordning en individuell pensjonskonto med eget investeringsvalg. Om noen år vil antallet være over en million.

Et folk av spekulanter?

Denne utviklingen har flyttet risikoen for både tap og gevinst i kapitalmarkedet fra arbeidsgiver til arbeidstaker og endret prinsippene for opptjening av pensjon. Det er ikke lenger sluttlønnen som er avgjørende, men hvor lenge man har spart og den avkastningen man oppnår, konstaterer Geir Veland og Jon M. Hippe i Fafo-rapporten ”Når tjenestepensjon er obligatorisk – hva så?”

Et flertall av de nye innskuddsordningene, etablert i 2006 etter OTP-reglene, tilbyr ingen forsikring for uførepensjon. For partene åpner dette et nytt felt for mulig avtalefesting av sosiale rettigheter i arbeidsforholdet, påpeker forfatterne.

Mer kamp om kundene?

OTP-innføringen ser samtidig ut til å ha gitt større kamp om kundene. Også i fripolisemarkedet er det tendenser til økende konkurranse på leverandørsiden. Ambisjonen er at dette skal gi lavere kostnader.

Så langt er prisene blitt presset nedover. De nye innskuddsordningene har klart lavere administrasjons- og forvaltningskostnader enn de første ordningene som ble lansert i markedet i 2001. Også for fripoliser er det et lavere kostnadsnivå. Men det er store forskjeller mellom selskaper i kostnadsstruktur og kostnadsnivå.

Avkastning på billigsalg?

I de nye ordningene betaler arbeidsgiver alle kostnader, utover selve sparingen på minimum 2 prosent. Avkastningen tilfaller det enkelte medlem. Arbeidsgiver har dermed interesse av å kjøpe den billigste forvaltningsformen.

Så langt er inntrykket at bedriftene har kjøpt det produktet selskapene helst vil selge dem. Dette er innskuddsordninger hvor den enkelte arbeidstaker selv må velge mellom ulike fondsalternativer. Ifølge forfatterne er det liten bevissthet omkring valg av forvaltningsform – felles eller individuell – og forholdet mellom kostnader på kapitalforvaltning og forventet avkastning. Årsaken er sannsynligvis at det omfattende innskuddsmarkedet kom svært brått på.

Kan gjøres om til fellesordninger

De nye ordningene kan de første årene framstå som rimelige for arbeidsgiver som skal betale alle kostnader. Den lave prisen kommer av prissettingsmåten; at kostnadene ved kapitalforvaltning betales i prosent av oppspart kapital og ikke i prosent av årets premie.

Over tid vil denne prissettingsmodellen medføre at kostnadene vil utgjøre en betydelig prosentandel av årets premie. Arbeidsgiversiden vil da som en kollektiv aktør ha et ris bak speilet. Ordningene kan rett og slett omdannes til fellesordninger som driftes av partene selv. Man har i realiteten mulighet til å diktere sentrale deler av markedsutviklingen, også prisstruktur.

Analysene i rapporten peker i retning av at det er betydelige stordriftsfordeler i pensjonsmarkedet. I større ordninger er det et lavere kostnadsnivå. Dette bildet finner rapporten både i den norske kostnadsundersøkelsen og fra gjennomgangen av markedet i Sverige og Danmark.

Påvirkes mobiliteten?

Forfatterne har stilt spørsmålet om ulike pensjonsinnretninger i privat og offentlig sektor vil hemme eller fremme mobiliteten i arbeidsmarkedet. Men det finnes ikke noe enkelt svar. Utfordringen er at kunnskapen i befolkningen om disse spørsmålene er liten. Det gjør det vanskelig for folk å foreta rasjonelle valg. En annen utfordring både for myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene er at tjenestepensjonsordningene ikke er nøytrale. Ordningene i offentlig sektor er helt og holdent ytelsesbaserte og tar sikte på å gi den enkelte ansatte en pensjonsytelse som tilvarer en gitt prosent – som regel 66 prosent – av sluttlønnen.

Ny debatt?

Fafo-rapporten peker på to forhold som kan drive utviklingen videre. Det ene gjelder kostnadsnivået og kostnadsstrukturen. Det kan være et spørsmål om tid før en ny debatt om disse forholdene blusser opp igjen. Arbeidsgiver betaler kostnaden som er forutsigbar for innskuddsordningen, men har ingen avkastningsrisiko. Det er arbeidstakeren som har avkastningsrisikoen og som ønsker et så høyt pensjonsnivå som mulig. Her vil det være en interessekonflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.

Det vil derfor bli en diskusjon om arbeidsgiveres og deres organisasjoners syn på styringsretten over tjenestepensjonene. Siden tjenestepensjoner tidligere ble opprettet på frivillig basis fra arbeidsgiverhold, har det vært et argument at arbeidsgiver har beslutningsrett i alle forhold som gjelder tjenestepensjon. Når mange bedrifter nå lukker sine ytelsesbaserte ordninger og går over til innskuddsordninger i stedet, er det arbeidstakerne som bærer risikoen.

Et lønnsgode?

Både i Danmark og Sverige er tjenestepensjonsordninger etablert og styrt i et samspill mellom partene i arbeidsmarkedet.

Tjenestepensjon kan i årene framover bli omdefinert fra et personalgode med full styringsrett fra arbeidsgiversiden til et "lønnsgode” på lik linje med lønnsytelser. Det vil med stor sannsynlighet lede til at tjenestepensjon bli en del av det kollektive forhandlingssystemet, ifølge Fafo-rapporten.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
28.05.2008
11:06
16.12.2013 05:27



Mest lest

Ida Bing

Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40

MOR: – Jeg vil bruke det lille jeg har av energi på sønnen min. Det må Nav skjønne. Han er det aller viktigste for meg, sier Linn Henriksen. Her sammen med bunkene av papirer fra over ti år i Nav-systemet.

MOR: – Jeg vil bruke det lille jeg har av energi på sønnen min. Det må Nav skjønne. Han er det aller viktigste for meg, sier Linn Henriksen. Her sammen med bunkene av papirer fra over ti år i Nav-systemet.

Yngvil Mortensen

Alenemamma Linn (32) føler Nav ikke tror henne: – Jeg har aldri følt meg dårligere

Colourbox

Hotell-tilsette gjekk på tips-tap: Arbeidsgivarar kan ta delar av pengane, slår tingretten fast

Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.

Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.

Jan-Erik Østlie

Sp slår tilbake på ny måling. Nå merker partiet Vedum-effekten igjen

Nav forskyver uføretidspunktet for personer som innvilges uføretrygd. Mange kan dermed ha fått utbetalt flere tusen kroner mindre. (Illustrasjonsfoto)

Nav forskyver uføretidspunktet for personer som innvilges uføretrygd. Mange kan dermed ha fått utbetalt flere tusen kroner mindre. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

Uføretrygdede kan ha fått flere tusen kroner for lite fra Nav

Ble permitterte da koronaen traff:

Ole Palmstrøm/Teknisk museum/Katharina Dale Haakonsen

For én er «ha-det-gøy-kontoen» helt tom. En annen har funnet drømmejobben

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen

Nanna Aanes Wolden

Regjeringen stopper streiken i Oslo kommune

SAVNER IKKE AP: Jan Bøhler har funnet seg godt til rette i sitt nye parti. Denne helgen var han med på sitt første landsmøte i Senterpartiet.

SAVNER IKKE AP: Jan Bøhler har funnet seg godt til rette i sitt nye parti. Denne helgen var han med på sitt første landsmøte i Senterpartiet.

Ylva Seiff Berge

Slik har Jan Bøhler påvirket Senterpartiet etter overgangen fra Ap

Aps Sverre Myrli ønsker i tillegg å få vurdert muligheten for å gi Vy kontraktene som er tildelt Go-Ahead og SJ gjennom å kjøpe dem ut.

Aps Sverre Myrli ønsker i tillegg å få vurdert muligheten for å gi Vy kontraktene som er tildelt Go-Ahead og SJ gjennom å kjøpe dem ut.

Eivind Olai Kristiansen

De rødgrønne vil la Vy kjøre tog i Oslo-området

JOBBYTTE: Ryggproblemer gjorde at Petter Tømta skiftet yrke fra pølsemaker til bussfører.

JOBBYTTE: Ryggproblemer gjorde at Petter Tømta skiftet yrke fra pølsemaker til bussfører.

Kathrine Geard

Petter kjører buss på heltid, uten fast arbeidstid eller rute: – Det eneste jeg vet er at jeg har fri lørdag og søndag

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Jan-Erik Østlie

Du kan tape opptil 70.000 kroner årlig i pensjon når regjeringen endrer særaldersgrensa, ifølge Fagforbundet

På tirsdag ble Rødts forslag om en tannhelsereform nedstemt i Stortinget. Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror tannhelse kan bli en viktig sak under høstens valgkamp.

På tirsdag ble Rødts forslag om en tannhelsereform nedstemt i Stortinget. Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror tannhelse kan bli en viktig sak under høstens valgkamp.

Jan-Erik Østlie

Rødt og SV fikk ikke flertall for tannhelsereform: – De andre har det i kjeften, sier Bjørnar Moxnes

Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.

Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.

Stein Inge Stølen

IKEA renvasker dumping-anklaget transportbedrift

ØVELSE: Her fra en samøvelse mellom politi og fengselsbetjenter i Trondheim fengsel i 2017: Politifolkene kledd i rosa vester spiller oppviglere og gyver løs på fengsels- og politibetjenter med kraftige spark. De skriker og kaster tennisballer mot veggen av skjold som kommer mot dem. Betjentene bak skjoldene er bevæpnet med øvelseskøller. Kommer oppviglerne nærme nok, slår de til. Ingen kom til skade.

ØVELSE: Her fra en samøvelse mellom politi og fengselsbetjenter i Trondheim fengsel i 2017: Politifolkene kledd i rosa vester spiller oppviglere og gyver løs på fengsels- og politibetjenter med kraftige spark. De skriker og kaster tennisballer mot veggen av skjold som kommer mot dem. Betjentene bak skjoldene er bevæpnet med øvelseskøller. Kommer oppviglerne nærme nok, slår de til. Ingen kom til skade.

Ole Palmstrøm

Lovfester forskjellsbehandling ved yrkesskade: – Skammelig, sier NFF-leder Asle Aase

Bakgrunn: Ole Palmstrøm

Unge har fått dårligere oppfølging etter at Nav-reformen ble innført, konkluderer forskere

KUNDENE VURDERER: Var den ansatte smilende, imøtekommende eller kunnskapsrik? Det kan kundene krysse av for etter et besøk hos Jysk.

KUNDENE VURDERER: Var den ansatte smilende, imøtekommende eller kunnskapsrik? Det kan kundene krysse av for etter et besøk hos Jysk.

Jysk

Jysk oppfordrer kundene til å evaluere enkeltansatte: – Alt står og faller på kundens dagsform, sier HKs nestleder

Trygve Ingstad (t.v.) Eirik Leverås (t.v.) og Trygve Ingstad kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

Trygve Ingstad (t.v.) Eirik Leverås (t.v.) og Trygve Ingstad kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

David Engmo

De to arbeidskameratene vil bli vernepleiere, men kan ikke med dagens utdanningsløp

Jan-Erik Østlie

Fellesforbundets leder ut mot Sp-vedtak: – Gjør valgkampen vanskelig, sier Eggum

Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum har vedtatt nytt partiprogram for stortingsperioden 2021-2025.

Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum har vedtatt nytt partiprogram for stortingsperioden 2021-2025.

Jan-Erik Østlie

Se lista: Her er de viktigste sakene fra Sps landsmøte

– De siste fem–seks årene har oppslutningen om EØS-avtalen vært formidabel og jevnt økende. Samtidig ser vi at stadig flere snuser på tanken om et norsk EU-medlemskap, sier generalsekretær Fredrik Mellem i Europabevegelsen.

– De siste fem–seks årene har oppslutningen om EØS-avtalen vært formidabel og jevnt økende. Samtidig ser vi at stadig flere snuser på tanken om et norsk EU-medlemskap, sier generalsekretær Fredrik Mellem i Europabevegelsen.

Svein Tofteng

Rekordhøy støtte til EØS-avtalen, viser ny måling


Flere saker