JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjonsmarkedet i endring

Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 har medført at innskuddsbaserte ordninger nå er dominerende i privat sektor. En Fafo-rapport stiller sentrale spørsmål for debatten videre. Ett er om tjenestepensjon vil bli en del av det kollektive forhandlingssystemet.



28.05.2008
11:06
16.12.2013 05:27

nina.sandaas@lomedia.no

Det er hevet over enhver tvil at innskuddspensjoner har erobret privat sektor i Norge etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Mer enn 750.000 arbeidstakere har via sin tjenestepensjonsordning en individuell pensjonskonto med eget investeringsvalg. Om noen år vil antallet være over en million.

Et folk av spekulanter?

Denne utviklingen har flyttet risikoen for både tap og gevinst i kapitalmarkedet fra arbeidsgiver til arbeidstaker og endret prinsippene for opptjening av pensjon. Det er ikke lenger sluttlønnen som er avgjørende, men hvor lenge man har spart og den avkastningen man oppnår, konstaterer Geir Veland og Jon M. Hippe i Fafo-rapporten ”Når tjenestepensjon er obligatorisk – hva så?”

Et flertall av de nye innskuddsordningene, etablert i 2006 etter OTP-reglene, tilbyr ingen forsikring for uførepensjon. For partene åpner dette et nytt felt for mulig avtalefesting av sosiale rettigheter i arbeidsforholdet, påpeker forfatterne.

Mer kamp om kundene?

OTP-innføringen ser samtidig ut til å ha gitt større kamp om kundene. Også i fripolisemarkedet er det tendenser til økende konkurranse på leverandørsiden. Ambisjonen er at dette skal gi lavere kostnader.

Så langt er prisene blitt presset nedover. De nye innskuddsordningene har klart lavere administrasjons- og forvaltningskostnader enn de første ordningene som ble lansert i markedet i 2001. Også for fripoliser er det et lavere kostnadsnivå. Men det er store forskjeller mellom selskaper i kostnadsstruktur og kostnadsnivå.

Avkastning på billigsalg?

I de nye ordningene betaler arbeidsgiver alle kostnader, utover selve sparingen på minimum 2 prosent. Avkastningen tilfaller det enkelte medlem. Arbeidsgiver har dermed interesse av å kjøpe den billigste forvaltningsformen.

Så langt er inntrykket at bedriftene har kjøpt det produktet selskapene helst vil selge dem. Dette er innskuddsordninger hvor den enkelte arbeidstaker selv må velge mellom ulike fondsalternativer. Ifølge forfatterne er det liten bevissthet omkring valg av forvaltningsform – felles eller individuell – og forholdet mellom kostnader på kapitalforvaltning og forventet avkastning. Årsaken er sannsynligvis at det omfattende innskuddsmarkedet kom svært brått på.

Kan gjøres om til fellesordninger

De nye ordningene kan de første årene framstå som rimelige for arbeidsgiver som skal betale alle kostnader. Den lave prisen kommer av prissettingsmåten; at kostnadene ved kapitalforvaltning betales i prosent av oppspart kapital og ikke i prosent av årets premie.

Over tid vil denne prissettingsmodellen medføre at kostnadene vil utgjøre en betydelig prosentandel av årets premie. Arbeidsgiversiden vil da som en kollektiv aktør ha et ris bak speilet. Ordningene kan rett og slett omdannes til fellesordninger som driftes av partene selv. Man har i realiteten mulighet til å diktere sentrale deler av markedsutviklingen, også prisstruktur.

Analysene i rapporten peker i retning av at det er betydelige stordriftsfordeler i pensjonsmarkedet. I større ordninger er det et lavere kostnadsnivå. Dette bildet finner rapporten både i den norske kostnadsundersøkelsen og fra gjennomgangen av markedet i Sverige og Danmark.

Påvirkes mobiliteten?

Forfatterne har stilt spørsmålet om ulike pensjonsinnretninger i privat og offentlig sektor vil hemme eller fremme mobiliteten i arbeidsmarkedet. Men det finnes ikke noe enkelt svar. Utfordringen er at kunnskapen i befolkningen om disse spørsmålene er liten. Det gjør det vanskelig for folk å foreta rasjonelle valg. En annen utfordring både for myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene er at tjenestepensjonsordningene ikke er nøytrale. Ordningene i offentlig sektor er helt og holdent ytelsesbaserte og tar sikte på å gi den enkelte ansatte en pensjonsytelse som tilvarer en gitt prosent – som regel 66 prosent – av sluttlønnen.

Ny debatt?

Fafo-rapporten peker på to forhold som kan drive utviklingen videre. Det ene gjelder kostnadsnivået og kostnadsstrukturen. Det kan være et spørsmål om tid før en ny debatt om disse forholdene blusser opp igjen. Arbeidsgiver betaler kostnaden som er forutsigbar for innskuddsordningen, men har ingen avkastningsrisiko. Det er arbeidstakeren som har avkastningsrisikoen og som ønsker et så høyt pensjonsnivå som mulig. Her vil det være en interessekonflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.

Det vil derfor bli en diskusjon om arbeidsgiveres og deres organisasjoners syn på styringsretten over tjenestepensjonene. Siden tjenestepensjoner tidligere ble opprettet på frivillig basis fra arbeidsgiverhold, har det vært et argument at arbeidsgiver har beslutningsrett i alle forhold som gjelder tjenestepensjon. Når mange bedrifter nå lukker sine ytelsesbaserte ordninger og går over til innskuddsordninger i stedet, er det arbeidstakerne som bærer risikoen.

Et lønnsgode?

Både i Danmark og Sverige er tjenestepensjonsordninger etablert og styrt i et samspill mellom partene i arbeidsmarkedet.

Tjenestepensjon kan i årene framover bli omdefinert fra et personalgode med full styringsrett fra arbeidsgiversiden til et "lønnsgode” på lik linje med lønnsytelser. Det vil med stor sannsynlighet lede til at tjenestepensjon bli en del av det kollektive forhandlingssystemet, ifølge Fafo-rapporten.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
28.05.2008
11:06
16.12.2013 05:27



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie


Flere saker