Odd Harald Røst, Fri Fagbevegelse.no

– Da Fellesforbundet hadde forskriftene til uttalelese i våres, foreslo det flere endringer, som fikk tilslutning av LO. Et av våre viktigste forslag til endring er tatt til følge av myndighetene, nemlig at utenlandske bemanningsselskap som opererer i Norge, skal ha en person med juridisk bakgrunn som kontaktperson. Vedkommende skal være bosatt i Norge, forteller rådgiver Norvald Mo. Han er overrasket over det store antall selskap som driver med inn- og utleie av arbeidskraft.

Raskt voksende næring

– Jeg var klar over at det var mange små, men ikke at det er registrert hele 1800 virksomheter med utleie som hovedaktivitet i Brønnøysundregistrene, tilføyer Norvald Mo.

Arbeidstilsynet melder om inn- og utleie av arbeidskraft som en raskt voksende næring, og det er særlig utleie av utenlandsk arbeidskraft som har økt betydelig etter EØS-utvidelsen i 2004.

Stor useriøsitet

I mange foretak som driver utleie av arbeidskraft, er det avdekket useriøsitet og sosial dumping. Derfor vil myndighetene nå stille nye krav til slike selskap, slik at utleievirksomhet blir lettere å gå etter i sømmene, påpeker Bjørn Kvello, seniorrådgiver i Direktoratet for Arbeidstilsynet i bladet Arbeidervern.

– For å kunne leie ut arbeidskraft i Norge, må man enten være registrert som aksjeselskap (AS) eller allmennaksjeselskap (ASA). Alternativt er det krav om sikkerhet i form av garanti fra bank eller forsikringsselskap for egenkapital tilsvarende minstekravet til aksjekapital, på henholdsvis kroner 100 000 eller 1 million.

Virksomhet registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i et EØS-land vil også fylle vilkårene. Kravet om sikkerhet gjelder også utenlandske virksomheter som ikke er registrert som aksje- eller allmennaksjeselskap. Utenlandske foretak må dessuten ha en representant i riket.

Årlig meldeplikt

Selskap som ønsker å drive som bemanningsforetak i Norge, vil få en meldeplikt til Arbeidstilsynet. I tillegg til at man må oppfylle disse kravene, må foretaket være registrert i Enhetsregisteret og hos skatteetaten.

Innføringen av en meldeplikt vil gi Arbeidstilsynet lettere tilgang til informasjon om bemanningsforetakene, noe som vil lette tilsynet og kontrollen med foretakene. Dette vil bidra til samarbeid også med andre tilsynsetater, som skattemyndighetene.

Arbeidstilsynet skal opprette og føre register over alle bemanningsforetak som har oppfylt meldeplikten. Registeret skal være offentlig tilgjengelig. Slik vil alle lett kunne sjekke om foretaket har oppfylt sin meldeplikt.

For at registeret skal ha troverdighet, krever bestemmelsene at foretakene hvert år skal sende melding til Arbeidstilsynet om at de fortsatt fyller kravene. Unnlater virksomheten å oppfylle dette kravet, risikerer den å bli slettet fra registeret.

Krav til innleievirksomheter

For å sikre at melde– og registreringsordningen blir et effektivt virkemiddel, stilles det også krav til innleievirksomheten. Innleie er kun tillatt fra virksomhet som er registrert i Arbeidstilsynets register. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at innleide virksomheter har oppfylt meldeplikten. Overtredelser vil kunne bli møtt med pålegg, tvangsmulkt eller stansing.

I motsetning til bemanningsforetak er arbeidstakerne som formidles ikke ansatt i den virksomheten som tilbyr arbeidskraft. Virksomheten har heller ikke ansvar for utbetaling av lønn. På denne måten prøver noen å komme unna ansvaret som følger med å være arbeidsgiver.

Myndighetene ønsker ikke et todelt arbeidsliv hvor arbeidsinnvandrere arbeider mer eller mindre uregistrert og på uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Derfor er det nå nødvendig med klare rammer som regulerer dette markedet.