Foreslår grønt fond for u-land
Mexico og Norge lanserte lørdag en felles finansieringsmodell for å støtte klimatiltak i utviklingsland. Et grønt milliardfond skal sørge for nok penger.
– For å få til et godt resultat i København er det helt nødvendig å komme til enighet om en god modell for å finansiere klimatiltak i utviklingsland. Vi håper med vårt felles forslag å bidra til en slik enighet, heter det i en felles uttalelse fra Mexicos president Felipe Caldern og statsminister Jens Stoltenberg.
Stoltenberg var imidlertid alene da han lørdag ettermiddag orienterte norsk presse om finansieringsmodellen på Statsministerens kontor i Oslo.
Modellen innebærer at det etableres et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Midlene skal skaffes både fra statlige bidrag og fra auksjonering av utslippskvoter, og antas å ligge på et nivå på mellom 170-230 milliarder kroner årlig i 2020.
Jobbet parallelt
U-landene er ikke villige til å påta seg forpliktelser om reduksjon hvis ikke i-landene er med på å betale for det. Derfor jobbes det nå med ulike forslag i København.
De fire landene Australia, Mexico, Storbritannia og Norge har vært enige om prinsipper for finansieringsordningen, og det forslaget som nå kommer fra Norge og Mexico, er en konkretisering av disse prinsippene.
– Norge og Mexico har arbeidet parallelt med denne modellen en tid, og jeg hadde senest i forrige uke et møte med president Caldern i Lisboa om dette, fortalte Stoltenberg.
Regelverk
For å skaffe til veie pengene som skal brukes til utslippskutt og klimatilpasninger i utviklingslandene, mener Norge og Mexico at stater må bidra i forhold til hvor rike de er og hvor store utslipp de har, slik at det etableres et regelverk for statlige bidrag.
I tillegg til dette må det bli mulig å selge utslippskvoter internasjonalt til blant annet private bedrifter og andre land og bruke også disse pengene til å betale for utslipp i u-landene.
– Mange land har begrensede muligheter til å få inn penger over statsbudsjettene. Det kan være land som har stor gjeld og betydelige underskudd, forklarte Stoltenberg.
Dersom land selger 2-3 prosent av sine utslippskvoter, kan det bli betydelige bidrag av det.
– Viktig enighet
Statsministeren mener det er av stor betydning at et viktig land i u-landsgruppen og Norge er enige om disse prinsippene. Da kan andre land komme til å slutte seg til, og sjansene for tallfestede utslippskutt i København neste uke øker.
Et av spørsmålene som nå drøftes på klimakonferansen, er om et land som Kina skal kunne motta støtte fra et grønt fond. Norge mener ja, men her er meningene delte. At land som Brasil, India og Sør-Afrika bør motta støtte, er mer akseptert.
– Vi har fortsatt en lang vei å gå, men det viktige i dag er at to land er enige om en finansieringsretning. Det øker gjennomslagskraften, påpeker Stoltenberg.
Haltbrekken fornøyd
Naturvernforbundet er svært positive til Norges og Mexicos felles forslag om en finansieringsmodell, men mener rike land fortsatt må legge mer penger på bordet.
Forbundet mener den største nyheten forslaget er at Norge og Mexico mener fondet bør ha en størrelse på rundt 10 milliarder dollar årlig i 2013, og utvides til 30-40 milliarder dollar årlig i 2020.
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener det er viktig at forslaget inneholder konkrete pengesummer.
– Hovedansvaret for å flytte disse forhandlingene framover ligger hos de rike landene, som må legge store penger på bordet for å finansiere nødvendige klimatiltak i utviklingsland. Selv om det vil trengs langt mer enn 40 milliarder årlig til slike tiltak, er det et viktig skritt framover at Norge og Mexico nå tallfester hva de mener rike land bør bidra med, sier Haltbrekken.
Han er også glad for at Norge arbeider for at en viss andel av rike lands utslippsrettigheter i en ny klimaavtale skal auksjoneres ut i stedet for å deles ut gratis.
– Dette vil gjøre inntektene til fondet forutsigbare og forpliktende, i motsetning til løfter om penger som kanskje ikke følges opp, sier han. (ANB-NTB)
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm
Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
Brian Cliff Olguin
Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund
Alf Ragnar Olsen
Oslo rammes først hvis det blir streik i staten
Kronikk
Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken.
Colourbox