KAREN R. TJERNSHAUGEN, ANB

– Jeg ønsker med et bredere perspektiv i debatten om sykefravær. Det blir for snevert bare å ha fokus på kostnader ved sykefraværet på kort sikt når vi vet at vi kan ha veldig stor effekt på lang sikt av tiltak som motvirker utstøting av arbeidslivet, sier SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Dagsavisen.

Dermed velger hun en helt annen innfallsvinkel i sykelønnsdebatten en statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Utfordrer partene

Innen 1. mars skal regjeringen og partene i arbeidslivet ha forhandlet seg fram til tiltak som skal få ned sykefraværet med 20 prosent.

Til nå har sykelønnsdebatten handlet mye om leger som er for slepphendte med sykmeldinger, ansatte med dårlig arbeidsmoral og hvor mye av regningen arbeidsgiverne skal betale.

– Min utfordring til partene som forhandler om en ny IA-avtale er å ta med i diskusjonen hvordan voksne i arbeidslivet kan få styrket sine kunnskaper. Her ligger løsningen i forhold til å hindre uføretrygding og sykefravær i framtida. Dette er tiltak vi vet virker og som kan gi virkelig stor effekt, sier Halvorsen til Dagsavisen.

Flere uføretrygdes

Blant nordmenn mellom 25 og 66 år er det i dag 700.000 som ikke har fullført videregående utdanning. En studie Frisch-senteret har gjort viser at én av fire med grunnskole som høyeste utdanning blir uføretrygdet i løpet av en tiårsperiode. Kunnskapsdepartementet har ikke rapporter som har sett direkte på utdanningsnivå og sykefravær, men Halvorsen er ikke i tvil om at det er en klar sammenheng.

– Du blir ikke uføretrygdet uten å ha vært sykmeldt i minst et år, påpeker hun.

Kunnskapsministeren viser også til SSB-tall som dokumenterer at halvparten av de arbeidsledige ikke har fullført videregående skole. Jo eldre du er og lavere utdanning du har, jo større er sjansen for å bli langtidsledig.

– Vi lever i et mer klassedelt samfunn enn mange liker å tro. Problemene rundt sykefravær og uføretrygding ligger mye i hva slags utdanning man har hatt mulighet til å ta, sier Halvorsen.

Hun peker på to virkemidler som kan bidra til å øke kunnskapsnivået hos voksne arbeidstakere:

Styrke programmet «Basiskompetanse i arbeidslivet». Dette er et opplegg for folk som er i arbeidslivet men har dårlige lese- og skriveferdigheter.

Bedre muligheten for å ta fagbrev på arbeidsplassen.

Kjempe mot frafall

Halvorsen mener også det er helt avgjørende å få ned frafallet i videregående skole for å forhindre utstøting av arbeidslivet, uføretrygding og sykefravær. I romjula kom to nye forskningsrapporter som viser konsekvenser for samfunnet av frafall fra videregående skole. Et av funnene er at sannsynligheten for bli arbeidsledig, uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er langt større for de som ikke har fullført videregående skole. Kristin Halvorsen peker på at videregående utdanning er viktig for å bedre livskvaliteten for den enkelte, men at det også har stor samfunnsøkonomisk betydning.

– Vi har veldig stor effekt av å få flere unge til å fullføre videregående utdanning. Hvis vi øker andelen som fullfører fra 70 til 80 prosent, kan vi spare mellom fem og ni milliarder, sier Halvorsen.

Forskningen tyder på at det er videregående utdanning som har størst effekt for å hindre utstøting av arbeidsmarkedet. Man ser ikke like store forskjeller mellom de som har videregående utdanning og de som har lengre høyskole- eller universitetsutdanning. (ANB)

KAREN R. TJERNSHAUGEN, ANB

– Jeg ønsker med et bredere perspektiv i debatten om sykefravær. Det blir for snevert bare å ha fokus på kostnader ved sykefraværet på kort sikt når vi vet at vi kan ha veldig stor effekt på lang sikt av tiltak som motvirker utstøting av arbeidslivet, sier SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Dagsavisen.

Dermed velger hun en helt annen innfallsvinkel i sykelønnsdebatten en statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Utfordrer partene

Innen 1. mars skal regjeringen og partene i arbeidslivet ha forhandlet seg fram til tiltak som skal få ned sykefraværet med 20 prosent.

Til nå har sykelønnsdebatten handlet mye om leger som er for slepphendte med sykmeldinger, ansatte med dårlig arbeidsmoral og hvor mye av regningen arbeidsgiverne skal betale.

– Min utfordring til partene som forhandler om en ny IA-avtale er å ta med i diskusjonen hvordan voksne i arbeidslivet kan få styrket sine kunnskaper. Her ligger løsningen i forhold til å hindre uføretrygding og sykefravær i framtida. Dette er tiltak vi vet virker og som kan gi virkelig stor effekt, sier Halvorsen til Dagsavisen.

Flere uføretrygdes

Blant nordmenn mellom 25 og 66 år er det i dag 700.000 som ikke har fullført videregående utdanning. En studie Frisch-senteret har gjort viser at én av fire med grunnskole som høyeste utdanning blir uføretrygdet i løpet av en tiårsperiode. Kunnskapsdepartementet har ikke rapporter som har sett direkte på utdanningsnivå og sykefravær, men Halvorsen er ikke i tvil om at det er en klar sammenheng.

– Du blir ikke uføretrygdet uten å ha vært sykmeldt i minst et år, påpeker hun.

Kunnskapsministeren viser også til SSB-tall som dokumenterer at halvparten av de arbeidsledige ikke har fullført videregående skole. Jo eldre du er og lavere utdanning du har, jo større er sjansen for å bli langtidsledig.

– Vi lever i et mer klassedelt samfunn enn mange liker å tro. Problemene rundt sykefravær og uføretrygding ligger mye i hva slags utdanning man har hatt mulighet til å ta, sier Halvorsen.

Hun peker på to virkemidler som kan bidra til å øke kunnskapsnivået hos voksne arbeidstakere:

Styrke programmet «Basiskompetanse i arbeidslivet». Dette er et opplegg for folk som er i arbeidslivet men har dårlige lese- og skriveferdigheter.

Bedre muligheten for å ta fagbrev på arbeidsplassen.

Kjempe mot frafall

Halvorsen mener også det er helt avgjørende å få ned frafallet i videregående skole for å forhindre utstøting av arbeidslivet, uføretrygding og sykefravær. I romjula kom to nye forskningsrapporter som viser konsekvenser for samfunnet av frafall fra videregående skole. Et av funnene er at sannsynligheten for bli arbeidsledig, uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er langt større for de som ikke har fullført videregående skole. Kristin Halvorsen peker på at videregående utdanning er viktig for å bedre livskvaliteten for den enkelte, men at det også har stor samfunnsøkonomisk betydning.

– Vi har veldig stor effekt av å få flere unge til å fullføre videregående utdanning. Hvis vi øker andelen som fullfører fra 70 til 80 prosent, kan vi spare mellom fem og ni milliarder, sier Halvorsen.

Forskningen tyder på at det er videregående utdanning som har størst effekt for å hindre utstøting av arbeidsmarkedet. Man ser ikke like store forskjeller mellom de som har videregående utdanning og de som har lengre høyskole- eller universitetsutdanning. (ANB)