Et slag for hesten
Den norske hestebestanden vokser, og de fleste hester trenger sko under hovene.
lars.erik.pettersen@anb.no
Det kan bli et problem i framtiden, for antall fagutdannede hovslagere holder på langt nær tritt med utviklingen i antall hester. Offisielt er det nå rundt 50.000 hester i landet, men det reelle tallet er trolig nærmere 80.000.
I Norges hovslagerforenings medlemsregister finner vi kun 42 navn. Ingen av dem bor i fylker som Sogn og Fjordane, Hordaland, Troms og Finnmark.
Trenger 800
Fram til 1940-50-årene spilte hesten en sentral rolle i jord- og skogbruk, transport og forsvaret. Ofte var det smedene som utførte hovslagerarbeidet, og hesteskoene ble laget for hånd.
Mekaniseringen av jord- og skogbruket, samt bilens inntog, gjorde at den systematiske opplæringen av hovslagere med fagbrev opphørte i mer enn en generasjon.
Takket være sports- og hobbyhestenes store popularitet, har bestanden økt kraftig de seneste tiårene, og behovet for hovslagere har vokst tilsvarende. I stedet for 42 burde antallet vært nærmere 800.
Svak rekruttering
Dessverre er rekrutteringen til yrket i utakt med behovet. Antall lærlinger er såpass lavt at hovslagerfaget i dag må klassifiseres som verneverdig – farlig nær truet.
I dag er faget helt ute av skolesystemet. Fagbrev oppnås kun gjennom tre års læretid i bedrift, eller ved å dokumentere fem års praksis i yrket.
Men problemet er ikke bare få lærlinger; det er også stor mangel på opplæringssteder. Ikke mange hovslagere har tid til å ta seg av lærlinger i en travel hverdag.
Norsk Hovslagersenter i Torsnes utenfor Fredrikstad er ett av ytterst få steder som driver opplæring i faget. Hit kommer både hesteeiere som ønsker å bli selvhjulpne, folk som gjennomgår Navs omskoleringsprogram og de som ønsker å gå hele veien fram til fagprøve.
Den siste gruppen er dessverre i mindretall. På de ti år familiebedriften har eksistert, er det så langt bare sju som har tatt fagbrev. I dag har de en elev under opplæring.
Fokus på bein og hover
I motsetning til andre land, Danmark for eksempel, er ikke hovslager en beskyttet yrkestittel i Norge. I prinsippet kan hvem som helst som har fått litt kjennskap til faget sko en hest.
– Det kan straffe seg, sier grunnleggeren av Norsk Hovslagersenter, Torkil Heidenberg. Han har skodd over 50.000 hester siden han begynte i faget i 1980, og burde vite hva han snakker om:
– Skor man feil, kan det føre til beinskader og gi store negative utslag på dyrets bevegelsesmønster.
Innen travsporten har man etter hvert fått øynene opp for dette. Nå er fokus satt på bein og hover. Ikke så rart, for blant alle årsaker til at travhester ikke kan stille til start, handler 80 prosent om beinskader.
Enestående i Norden
Marius Heidenberg, Torkils sønn og bedriftens daglige leder, er utdannet dataingeniør og har i flere år forsket på hestens bevegelsesmønster.
Ved hjelp av tredemølle, avansert fototeknikk og dataanalyse har han synliggjort hvor små marginer det er mellom suksess og feilslått behandling av bein og hover.
Det har betydd økende interesse fra travsportens side og gjort bevegelsesanalyse og hestemedisin til satsningsområder ved siden av selve hovslagerarbeidet og opplæringsvirksomheten. Dette har igjen ført til tettere samarbeid med veterinærer, kiropraktorer, fysioterapeuter og travtrenere.
Inntil i fjor var det flest ridehester som kom til Torsnes. Nå er det travhesten som står i fokus, ikke minst takket være det tette samarbeidet med kjente travtrenere som Øystein Tjomsland og Sigbjørn Kolnes.
Jentene i flertall
– Hovslageryrket er eldgammelt, med spor helt tilbake til romertiden. De som skor hester i dag benytter hovedsaklig fabrikklagde sko, men den praktiske utførelsen av yrket har ikke forandret seg nevneverdig, forteller Torkil Heidenberg.
Det har tradisjonelt vært sett på som et tungt og mannsdominert yrke, men i dag er paradoksalt nok kvinnene i flertall. Anslagsvis 80 prosent av dem som kommer til opplæring ved Norsk Hovslagersenter er jenter.
– Forklaringen er nok at det er desidert flest jenter som holder på med hest. Dermed er det også jentene som ser hvilke problemer man får uten tilgang på gode hovslagere, og prøver å gjøre noe med det, sier Marius Heidenberg.
Snillere travhester
Han har også registrert at hestenes adferd har endret seg de seneste årene.
– Tidligere var det slik at ridehester var roligere enn travhester. En travhingst kunne være svært vanskelig å sko. I dag er også travhestene stort sett lette å ha med å gjøre, så her må det har skjedd noe dramatisk. Trolig som en følge av bevisst avl og stadig bedre stell og stallmiljøer, tror hovslagersenterets daglige leder, som selv elsker å jobbe med hester.
– Det er et eventyr å få komme inn i miljøet på denne måten. Det hadde jeg aldri trodd da jeg startet på utdanningen, sier dataingeniøren, som nå jobber på heltid med sine firbeinte venner.
Det burde også være god markedsføring for hovslageryrket. (ANB)
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
Brian Cliff Olguin
Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund
Alf Ragnar Olsen