Forslaget ble mottatt som en «halv seier» både av Akademikerne og UNIO, men i løpet av ettermiddagen gikk de to sammen med LO Stat, LO Kommune og YS om å varsle søksmål hvis forslaget i det hele tatt blir vedtatt i Stortinget.

– Dette er klart i strid med det vi avtalte under oppgjøret i fjor. Derfor har vi god grunn til å være forbannet, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim til Norsk Skolelederforbunds fagblad.

Han mener regjeringens forslag kan innebære en drastisk endring i opparbeidede pensjonsrettigheter, som i noen tilfeller kan gi hele 20.000 kroner mindre i pensjon.

«Halv seier»

Da proposisjonen ble kjent var reaksjonen i hovedsak positiv. Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, sier forslaget er en halv seier til arbeidstakersiden, men presiserer at regjeringen bare har kommet de ansatte i møte når det gjelder særaldersgrenser og AFP.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier regjeringen holder fast ved at også offentlig ansattes pensjoner skal levealdersjusteres og få ny årlig regulering, slik som i privat sektor.

– Men vi har funnet å kunne imøtekomme innvendinger fra arbeidstakerorganisasjonene når det gjelder særaldersgrense- og AFP-pensjonister, sier Bjurstrøm. Dette vil sikre de to gruppene et høyere pensjonsgrunnlag fra 67 år enn det regjeringen opprinnelig foreslo, sier statsråden.

10.000 mer

Også UNIO-leder Anders Folkestad kaller lovforslaget en halv seier og anslår at de som omfattes av lovforslaget vil få 10.000 kroner mer i pensjon fra 67 år enn hva de ville fått etter det opprinnelige forslaget.

Det harmonerer ikke helt med Kvalheims tall, men uansett er alle organisasjonene enige om at regjeringens forslag er i strid med Grunnloven.

Offentlige tjenestepensjonsordninger er ifølge Kvalheim vernet av Grunnloven, og til Norsk Skolelederforbunds nettsted sier han at man under oppgjøret i fjor sommer var enige om dette.

Tilbakevirkende kraft?

Med tanke på regjeringens nederlag i spørsmålet om rederiskatten er det neppe noe hyggelig å skulle møte det varslede søksmålet fra de store organisasjonene i offentlig sektor.

Tjenestepensjonen i staten er etter organisasjonenes oppfatning omfattet av et grunnlovsvern. Dette er i praksis bestemmelsen om at en lov ikke skal kunne gis tilbakevirkende kraft. I denne saken innebærer det at opptjente rettigheter ikke skal svekkes. Denne garantien ble gitt i fjor sommer.

Så sent som i 1992 besluttet Stortinget imidlertid ganske suverent å sette til side opparbeidede rettigheter i folketrygden for store grupper av pensjonister. Dermed er det ikke åpenbart at pensjonsrettigheter vil bli vurdert på samme måte som rederiskatten dersom saken skulle havne i rettsvesenet. (ANB-NTB)

Forslaget ble mottatt som en «halv seier» både av Akademikerne og UNIO, men i løpet av ettermiddagen gikk de to sammen med LO Stat, LO Kommune og YS om å varsle søksmål hvis forslaget i det hele tatt blir vedtatt i Stortinget.

– Dette er klart i strid med det vi avtalte under oppgjøret i fjor. Derfor har vi god grunn til å være forbannet, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim til Norsk Skolelederforbunds fagblad.

Han mener regjeringens forslag kan innebære en drastisk endring i opparbeidede pensjonsrettigheter, som i noen tilfeller kan gi hele 20.000 kroner mindre i pensjon.

«Halv seier»

Da proposisjonen ble kjent var reaksjonen i hovedsak positiv. Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, sier forslaget er en halv seier til arbeidstakersiden, men presiserer at regjeringen bare har kommet de ansatte i møte når det gjelder særaldersgrenser og AFP.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier regjeringen holder fast ved at også offentlig ansattes pensjoner skal levealdersjusteres og få ny årlig regulering, slik som i privat sektor.

– Men vi har funnet å kunne imøtekomme innvendinger fra arbeidstakerorganisasjonene når det gjelder særaldersgrense- og AFP-pensjonister, sier Bjurstrøm. Dette vil sikre de to gruppene et høyere pensjonsgrunnlag fra 67 år enn det regjeringen opprinnelig foreslo, sier statsråden.

10.000 mer

Også UNIO-leder Anders Folkestad kaller lovforslaget en halv seier og anslår at de som omfattes av lovforslaget vil få 10.000 kroner mer i pensjon fra 67 år enn hva de ville fått etter det opprinnelige forslaget.

Det harmonerer ikke helt med Kvalheims tall, men uansett er alle organisasjonene enige om at regjeringens forslag er i strid med Grunnloven.

Offentlige tjenestepensjonsordninger er ifølge Kvalheim vernet av Grunnloven, og til Norsk Skolelederforbunds nettsted sier han at man under oppgjøret i fjor sommer var enige om dette.

Tilbakevirkende kraft?

Med tanke på regjeringens nederlag i spørsmålet om rederiskatten er det neppe noe hyggelig å skulle møte det varslede søksmålet fra de store organisasjonene i offentlig sektor.

Tjenestepensjonen i staten er etter organisasjonenes oppfatning omfattet av et grunnlovsvern. Dette er i praksis bestemmelsen om at en lov ikke skal kunne gis tilbakevirkende kraft. I denne saken innebærer det at opptjente rettigheter ikke skal svekkes. Denne garantien ble gitt i fjor sommer.

Så sent som i 1992 besluttet Stortinget imidlertid ganske suverent å sette til side opparbeidede rettigheter i folketrygden for store grupper av pensjonister. Dermed er det ikke åpenbart at pensjonsrettigheter vil bli vurdert på samme måte som rederiskatten dersom saken skulle havne i rettsvesenet. (ANB-NTB)