Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Statens tilbud fredag ettermiddag på 750 millioner i jordbruksoppgjøret er ikke nok til å imøtekomme bøndenes forventninger i år.

– Jeg er veldig skuffet over at de går tilbake til å regne i prosent. Det ser ut som vi får det samme som alle andre, men i kroner er det jo langt mindre, sier en skuffet leder Trine Hasvang Vaag i Nord-Trøndelag Bondelag til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Nivået er for lavt, selv for melk, som er prioritert i tilbudet, sier en hoderystende Haasvang Vaag.

Vil slutte

Én av tre bønder i Sp-bastionen Trøndelag vil slutte hvis inntektene ikke øker. Tallet kommer fram i en ny undersøkelse utført av Respons for Landbrukets Utredningskontor og Norges Bondelag. 1001 personer er intervjuet, derav 150 i Trøndelag.

– Skremmende, men ikke overraskende. Dette er i tråd med det vi har prøvd å formidle til politikerne i lang tid, sier Hasvang Vaag.

Ett av spørsmålene i undersøkelsen er hva du og din familie vil gjøre dersom inntektene fra jordbruket ikke øker. 37 prosent av bøndene i Nord- og Sør-Trøndelag sier de vil slutte som bønder.

Alvorlig signal

– Det er et svært alvorlig signal når 37 prosent sier de ønsker å slutte, sier Vaag.

Undersøkelsen, som sto å lese i Nationen fredag, viser at det er stor kampvilje foran jordbruksforhandlingene. Tre av fire bønder mener Bondelaget må bryte forhandlingene hvis det ikke oppnås en jordbruksavtale som tetter noe av inntektsgapet til andre grupper. Viljen til å ta et brudd er størst i Trøndelag, Nord-Norge, Hedmark, Oppland og Buskerud.

Staten tilbyr 750 millioner kroner i jordbruksoppgjøret. Det er 1,1 milliard kroner mindre enn kravet. Tilbudet prioriterer distriktsjordbruket; melk, storfekjøtt og sau.

– Vi har prioritert direkte inntektsgivende tiltak for bøndene sammen med en klar distriktsprofil. Flertallsregjeringen har gitt jordbruket et inntektsløft. Nå målrettes virkemidlene ytterligere mot distriktsjordbruket, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Staten foreslår å øke bevilgningen over statsbudsjettet med 330 millioner kroner i 2011 og målprisene på jordbruksråvarer med 280 millioner kroner fra 1. juli.

Rammen gir grunnlag for en inntektsvekst på 3,4 prosent i 2011, i forhold til 2010 før årets oppgjør. Det er på nivå med anslaget for andre grupper.

Bevilgingene til miljøtiltak foreslås økt med vel 100 millioner kroner, inkludert en økning på vel 25 millioner kroner til økologisk jordbruk. Staten foreslår å forsterke innsatsen for beiting i kulturlandskapet, og beiting i utmark. 

– Vi trenger tid på å vurdere om dette er et tilstrekkelig grunnlag for forhandlinger, sier bondelagsleder Nils T. Bjørke i sin første kommentar til statens tilbud.

– Mest skuffet er vi over at vi ikke tilbys en kronemessig inntektsutvikling som andre og et lavinntektstillegg, sier Bjørke. (ANB)

Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Statens tilbud fredag ettermiddag på 750 millioner i jordbruksoppgjøret er ikke nok til å imøtekomme bøndenes forventninger i år.

– Jeg er veldig skuffet over at de går tilbake til å regne i prosent. Det ser ut som vi får det samme som alle andre, men i kroner er det jo langt mindre, sier en skuffet leder Trine Hasvang Vaag i Nord-Trøndelag Bondelag til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Nivået er for lavt, selv for melk, som er prioritert i tilbudet, sier en hoderystende Haasvang Vaag.

Vil slutte

Én av tre bønder i Sp-bastionen Trøndelag vil slutte hvis inntektene ikke øker. Tallet kommer fram i en ny undersøkelse utført av Respons for Landbrukets Utredningskontor og Norges Bondelag. 1001 personer er intervjuet, derav 150 i Trøndelag.

– Skremmende, men ikke overraskende. Dette er i tråd med det vi har prøvd å formidle til politikerne i lang tid, sier Hasvang Vaag.

Ett av spørsmålene i undersøkelsen er hva du og din familie vil gjøre dersom inntektene fra jordbruket ikke øker. 37 prosent av bøndene i Nord- og Sør-Trøndelag sier de vil slutte som bønder.

Alvorlig signal

– Det er et svært alvorlig signal når 37 prosent sier de ønsker å slutte, sier Vaag.

Undersøkelsen, som sto å lese i Nationen fredag, viser at det er stor kampvilje foran jordbruksforhandlingene. Tre av fire bønder mener Bondelaget må bryte forhandlingene hvis det ikke oppnås en jordbruksavtale som tetter noe av inntektsgapet til andre grupper. Viljen til å ta et brudd er størst i Trøndelag, Nord-Norge, Hedmark, Oppland og Buskerud.

Staten tilbyr 750 millioner kroner i jordbruksoppgjøret. Det er 1,1 milliard kroner mindre enn kravet. Tilbudet prioriterer distriktsjordbruket; melk, storfekjøtt og sau.

– Vi har prioritert direkte inntektsgivende tiltak for bøndene sammen med en klar distriktsprofil. Flertallsregjeringen har gitt jordbruket et inntektsløft. Nå målrettes virkemidlene ytterligere mot distriktsjordbruket, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Staten foreslår å øke bevilgningen over statsbudsjettet med 330 millioner kroner i 2011 og målprisene på jordbruksråvarer med 280 millioner kroner fra 1. juli.

Rammen gir grunnlag for en inntektsvekst på 3,4 prosent i 2011, i forhold til 2010 før årets oppgjør. Det er på nivå med anslaget for andre grupper.

Bevilgingene til miljøtiltak foreslås økt med vel 100 millioner kroner, inkludert en økning på vel 25 millioner kroner til økologisk jordbruk. Staten foreslår å forsterke innsatsen for beiting i kulturlandskapet, og beiting i utmark. 

– Vi trenger tid på å vurdere om dette er et tilstrekkelig grunnlag for forhandlinger, sier bondelagsleder Nils T. Bjørke i sin første kommentar til statens tilbud.

– Mest skuffet er vi over at vi ikke tilbys en kronemessig inntektsutvikling som andre og et lavinntektstillegg, sier Bjørke. (ANB)