Tri Nguyen Dinh, LO-Aktuelt

tri.nguyen@lomedia.no

Hadde jeg spurt LO og Roar Flåthen om de er for eller imot demokratiet tror jeg at svaret hadde vært enkelt; For. Men jeg spør ikke LO om det. Det spørsmålet burde de stille seg selv.

Nylig var jeg i Nicaragua, et land i Mellom-Amerika praktisk talt styrt av en diktator, Daniel Ortega.

Da han kom tilbake til makta i 2006, gikk han i samarbeid med den katolske kirken om å innføre total forbud mot abort. I juni 2008 ble loven innført. Det medfører at det ikke er lov å ta abort selv etter incest og voldtekt, eller når graviditeten truer kvinners liv eller helse.

«Helsepersonell kan ikke en gang behandle gravide med livstruende sykdommer som kreft, malaria og Hiv/Aids dersom behandlingen kan skade fosteret. Dette fordi de selv kan bli straffet selv. Den strenge lovgivningen bidrar også til at jenter og kvinner som har spontanabortert kan risikere å bli mistenkt og straffet for å ha tatt abort. Samtidig knebles ytringsfriheten. De som er i mot loven tør ikke å si fra i redsel for å bli straffet av myndighetene», skriver Amnesty International, som i disse dager kjører underskriftskampanje for saken.

Abortloven er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og en verkebyll for demokratiet. Loven har naturlig nok fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Hele verdenssamfunnet bør sette press på Nicaragua helt til de endrer loven. For dette kan ikke, og bør ikke fortsette, av hensyn til kvinnene i Nicaragua.

Det som gjør situasjonen ekstra betent er at landets fagbevegelse sitter rett ved siden av og ser på at menneskerettigheter blir brutt. Fagbevegelsen er også styrt av Ortega, og med den avhengigheten svikter bevegelsen sitt samfunnsoppdrag. Fagbevegelsens fundament er jo nettopp demokrati, solidaritet og rettferdighet.

Problemet for LO i Norge er at de har et samarbeid med LO i Nicaragua. Et samarbeid som både LO og LO i Nicaragua skryter stort av.

Under oppholdet i Mellom-Amerika intervjuet jeg Wendy Flores, jurist i menneskerettighetsorganisasjonen CENIDH. Hun er svært skuffet over landets fagbevegelse som ikke bare er nøytrale i denne saken. De motkjemper også menneskerettighetsaktivister som kjemper for disse kvinnene. Nettopp fordi de løper Ortegas ære. De er totalt avhengig av samarbeidet og pengene derfra.

«Når LO i Norge samarbeider med en slik fagbevegelse, bør de stille, om ikke krav, så forventninger. Hvis ikke er de med på å støtte opp om menneskerettighetsbrudd og bekjempelse av demokratiet. LO i Nicaragua kan bruke samarbeidet med Norge til å legitimere sitt syn på abortsaken. De kan fortelle befolkningen at velfungerende og demokratiske LO i Norge støtter dem, så det de gjør er rett.» Sitat Wendy Flores.

Per i dag legger ikke LO i Norge noe spesiell press på Nicaragua, selv med det tette samarbeidet fagbevegelsene imellom. Så er de egentlig for eller imot demokratiet?

Tri Nguyen Dinh, LO-Aktuelt

tri.nguyen@lomedia.no

Hadde jeg spurt LO og Roar Flåthen om de er for eller imot demokratiet tror jeg at svaret hadde vært enkelt; For. Men jeg spør ikke LO om det. Det spørsmålet burde de stille seg selv.

Nylig var jeg i Nicaragua, et land i Mellom-Amerika praktisk talt styrt av en diktator, Daniel Ortega.

Da han kom tilbake til makta i 2006, gikk han i samarbeid med den katolske kirken om å innføre total forbud mot abort. I juni 2008 ble loven innført. Det medfører at det ikke er lov å ta abort selv etter incest og voldtekt, eller når graviditeten truer kvinners liv eller helse.

«Helsepersonell kan ikke en gang behandle gravide med livstruende sykdommer som kreft, malaria og Hiv/Aids dersom behandlingen kan skade fosteret. Dette fordi de selv kan bli straffet selv. Den strenge lovgivningen bidrar også til at jenter og kvinner som har spontanabortert kan risikere å bli mistenkt og straffet for å ha tatt abort. Samtidig knebles ytringsfriheten. De som er i mot loven tør ikke å si fra i redsel for å bli straffet av myndighetene», skriver Amnesty International, som i disse dager kjører underskriftskampanje for saken.

Abortloven er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og en verkebyll for demokratiet. Loven har naturlig nok fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Hele verdenssamfunnet bør sette press på Nicaragua helt til de endrer loven. For dette kan ikke, og bør ikke fortsette, av hensyn til kvinnene i Nicaragua.

Det som gjør situasjonen ekstra betent er at landets fagbevegelse sitter rett ved siden av og ser på at menneskerettigheter blir brutt. Fagbevegelsen er også styrt av Ortega, og med den avhengigheten svikter bevegelsen sitt samfunnsoppdrag. Fagbevegelsens fundament er jo nettopp demokrati, solidaritet og rettferdighet.

Problemet for LO i Norge er at de har et samarbeid med LO i Nicaragua. Et samarbeid som både LO og LO i Nicaragua skryter stort av.

Under oppholdet i Mellom-Amerika intervjuet jeg Wendy Flores, jurist i menneskerettighetsorganisasjonen CENIDH. Hun er svært skuffet over landets fagbevegelse som ikke bare er nøytrale i denne saken. De motkjemper også menneskerettighetsaktivister som kjemper for disse kvinnene. Nettopp fordi de løper Ortegas ære. De er totalt avhengig av samarbeidet og pengene derfra.

«Når LO i Norge samarbeider med en slik fagbevegelse, bør de stille, om ikke krav, så forventninger. Hvis ikke er de med på å støtte opp om menneskerettighetsbrudd og bekjempelse av demokratiet. LO i Nicaragua kan bruke samarbeidet med Norge til å legitimere sitt syn på abortsaken. De kan fortelle befolkningen at velfungerende og demokratiske LO i Norge støtter dem, så det de gjør er rett.» Sitat Wendy Flores.

Per i dag legger ikke LO i Norge noe spesiell press på Nicaragua, selv med det tette samarbeidet fagbevegelsene imellom. Så er de egentlig for eller imot demokratiet?