Nobels fredspris - nok en gang
Det er vel ingen pris som er mer kjent og verdsatt enn den prisen Alfred Nobel i 1895 ga det norske Storting rett til å utnevne medlemmene av.
En komité som skulle overvåke det internasjonale samfunns arbeid for å skape fred og brorskap mellom nasjonene og et nedrustet internasjonalt samfunn.
Nobel skapte altså en fredspris!
Da blir det nødvendig å spørre om den overvåkningskomité – dvs. den Nobelkomité Stortinget har oppnevnt, faktisk holder mål. Etter min mening er den nåværende komité så sterkt knyttet til vårt spesiell politisk-økonomiske system at det med grunn kan reises spørsmål om dette er tilfelle.
Derfor vil jeg legge fram tanken om at Stortinget bør gå inn for en annen sammensetning så raskt det er mulig.
Jeg kan ikke forstå at vår nasjonalforsamling ikke har funnet plass til vår utvilsomt mest kjente freds- og konfliktforsker: Johan Galtung , leder for det internasjonale nettverk for fredsforskning og konfliktløsning: TRANSCEND. En annen fredsforsker av stor rekkevidde er Jan Øberg, leder av Sveriges mest kjent fredsog konfliktforsknings institutt. Et tredje verdig komitemedlem kan bli Dalai Lama. Den kjente teolog, Helge Hognestad er et navn man skal merke seg i denne forbindelse. Og professor Knut Kjeldstadli.
I norsk arbeiderbevegelse har vi en institusjon som bør være representert – Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. La oss ikke glemme at Arbeiderbevegelsen er verdens største bevegelse for fred- og konfliktløsning.
Jeg undres over at Stortinget ikke ser ut til å ha forstått den oppgave det har fått av Nobel.