JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vi trenger mer kortreist kraft

Å veve Norge tettere inn i det europeiske el-markedet betyr høyere strømpriser, fastslår Industri Energi-leder Leif Sande i dette tilsvaret til hans forbundslederkolleger Hans Felix og Arve Bakke.



15.12.2010
08:48
16.12.2013 14:55

Mine forbundslederkollegaer Hans Felix og Arve Bakke har på en noe forunderlig måte funnet det opportunt å bruke LO Aktuell til å gå til et frontalangrep på en del synspunkter om norsk kraftforsyning som jeg har gitt uttrykk for. Mitt utgangspunkt er at Norge er et land rikt på naturressurser. Disse bør vi først og fremst bruke industrielt og ikke sende ut av landet uten eller kun med liten grad av videreforedling. Dette gjelder på områder som vannkraft, olje- gass, fisk, skog, mineraler osv.

Jeg ser på vannkraftraften vår i et slikt perspektiv. Det er en naturressurs som vi skal bruke til nasjonale verdiskaping og til å skape et bedre samfunn for oss som bor her. Sammen med olje- og gassressursene gjør vannkraften at vi er en av de mest energirike nasjonene i verden per innbygger. Dett er ingen grunn til at vi ikke skal ha lave strømpriser som kommer oss innbyggere og norsk industri til gode. At vi med et slikt utgangspunkt skal være et av de få landene i den rike del av verden som mangler forsyningssikkerhet, at industri legges ned og flytter ut på grunn av høye strømpriser, og at myndighetene våre må be folk søke bostøtte eller gå på sosialen når kulda setter inn, framstår for meg som et stort paradoks.

Vi bør derfor ha en nasjonal politikk som leder an mot lave og stabile strømpriser. Desto mer overskudd vi har av en ressurs desto lavere vil prisen være. Desto mer vi utvider markedet desto høyer vil prisen bli. Derfor ønsker jeg at vi i minst mulig grad kobler oss inn på et internasjonalt strømmarked. Ved å ha eget marked kan vi regulere prisene gjennom tilgangen på energi. Alternativt kan man følge Bakke og Felix tanker om å knytte det europeiske strømnettet sterkere sammen med det norske. I klartekst betyr dette flere utenlandskabler og økt nettbehov innenlands.

Konsekvensen er samme strømpris som alle andre som er knyttet opp mot det samme strømnettet har, samt høyere nettleiekostnad for norske strømkunder. Vi gir med dette fra oss kontrollen over en viktig naturressurs og lar den bli en vare på et marked. Problemet er at strøm, som Hans Felix og Arve Bakke selv sier er et nødvendighetsgode, for mange har blitt en luksusvare. Det vil dessuten bli umulig for industrien til å fremforhandle industrikraftløsninger. I dag kan man hevde at prisen på strøm må vurderes ut fra hva den ville være uten industrien som kunde. Uten industrien ville kraftbehovet gått ned med 40Twh. Dette ville gitt et prisras på strøm umiddelbart. Som del av et europeisk marked ville ikke et bortfall hatt den betydningen for kraftprisen.

Mange vil hevde at vi allerede har omgjort strøm til en vare gjennom energiloven av 1991. Dette er rett og galt. Per i dag har vi ikke noe eget marked for strøm. Vi har noen perverterte ordningen inndelt i fem prisområder som noen liker å kalle marked. Et marked får vi først når vi fysisk har skapt det gjennom at varen som skal selges kan kjøpes fritt til markedspris og like vilkår uansett hvor en befinner seg i dette markedet. Lager vi et slikt marked nasjonalt, kan vi gjennom det sterke offentlige eierskapet til energiressursene styre prisene i dette markedet gjennom å regulere tilgangen på energi. Etablerer vi dette markedet som et europeisk marked slik Bakke og Felix vil, har vi mistet all kontroll, og strøm blir fullt og helt en vare som skal omsettes til markedspris.

Det er åpenbart for alle som vil se at kraftselskapene tømmer vannmagasinene for å tjene penger. Dette er noe også EL og IT har vært opptatt av tidligere. Så når Felix nå, når bassengene er på det laveste for årstiden noen gang, begynner å dra fram samme retorikk om kuldebølger og nedbørsmangel som vi hører fra kraftselskapene, må vi stille spørsmål om hvilket ærend han er ute i. Poenget er at vannmagasinene har vært lave i hele år. Fra sommeren og utover har de jevnt over vært 20 prosent lavere enn for det som er normalt for årstiden. Ingenting har vært gjort.

Kraftselskapene har latt seg friste av fortjenesten og vi går vinteren i møte med vannmagasiner som er på historiske lavmål. Så nå når vi får en kuldebølge er ikke dette en forklaring, men en advarsel om hva som skjer i et samfunn som har forsømt seg med tanke på egen forsyningssikkerhet basert på kortreist kraft.

Det jeg tok til orde for i høst var å stille krav til magasinfylling og bruke strømeksport som et virkemiddel for å regulere dette. At en stans i eksporten skal gi oss høyere strømpriser er kun en mulighet dersom man legger inn at alle som selger strøm til oss skal ”hevne” seg ved å nekte oss å kjøpe fra dem. Hvorfor skulle noe slikt skje?

Hvorfor skal noen si fra seg en god foretningsmulighet av en slik grunn. Det blir bare latterlig å hevde noe slikt. Handel med kraft over landegrensene er ikke en solidaritetshandling. Og om noen skulle hevde det, så er det uansett ingen som er så ”solidariske” som oss. Vi forsyner Europa med 1000 Twh energi per året i form av strøm og gass, mens det vi får i retur knapt har oversteget 10 Twh.

Mitt alternativ er at i stede for å bygge flere utenlandskabler for å flytte på kraft, så bruker vi isteden pengene på å bygge ut ny kraft her hjemme. Vi trenger selvsagt kabler, men energiutfordringen bør først og fremst løses med utbygging av ny og kortreist kraft.

I dag produserer vi i overkant av 10 Twh med gasskraft i Norge, mer energi enn vi importerer. Energiproduksjon i Norge basert på vår egen naturgass kunne og burde vært doblet i løpet av kort tid. Vi har også store muligheter på andre områder gjennom effektivisering og utbygging av fornybar energi. Da hadde vi ikke hatt noen strømkrise eller en svært anstrengt forsyningssikkerhet som tvinger oss til å importere forurensende og fordyrende kraft fra våre naboland. Da kunne vi gått julen i møte uten å frykte kolossale strømregninger på nyåret. Da kunne vi igjen reist oss som verdiskapingsnasjon basert på våre egne naturgitte forutsetninger.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.12.2010
08:48
16.12.2013 14:55



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Martin Guttormsen Slørdal

Tillitsvalgt Tyra: – Flere lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Jan-Erik Østlie

NHO hevder at nytt tilbud til vekterne oppfyller alle krav. Helt feil, svarer forbundsleder

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Håvard Sæbø

Her trappes vekterstreiken opp


Flere saker