Det går fram av amerikanske diplomatiske notater om prosessen som WikiLeaks har fått tak i og som Aftenposten har gått gjennom og offentliggjort.

Fredsprosessen nådde sitt høydepunkt med møtet mellom Sri Lankas statsminister Ranil Wickremesinghe og Tamiltigrenes sjefforhandler Anton Balasingham i Oslo i 2002.

Men fra da av gikk det nedoverbakke, og de amerikanske notatene beskriver hvordan de norske forhandlerne, med spesialutsending Erik Solheim, statssekretær Vidar Helgesen og ambassadør Hans Brattskår i spissen, ble stadig mer frustrert til tross for en intens innsats.

Imponerte amerikanerne

Men hele veien har de USAs fulle støtte, og notatene viser at amerikanerne var imponert over nordmennene som fredsmeklere.

Tamiltigrene viste seg å være hemmelighetsfulle, og forvirrende samtalepartnere som ikke hadde klart for seg hva de ville. I 2003 trekker de seg fra forhandlingene, uten at nordmennene eller USA forstår hvorfor, og snart bryter de våpenhvilen.

Etter hvert går også regjeringens fredsvilje over til fiendtlighet mot Norge, og fra 2006 er amerikanerne ikke lenger i tvil om at Sri Lanka igjen er på randen av krig.

«Mistet dampen»

De amerikanske diplomatene skriver i juni 2006 at fredsprosessen har tæret på de norske meklerne.

«Nordmennene ser ut til å ha mistet dampen. Vi har aldri sett dem så negative før,» skriver de. De er likevel fortsatt svært fornøyd med den norske innsatsen, som de mener bør få toppkarakter for tålmodighet og pågangsmot.

Kort etter begynner krigen for alvor, og først tre år senere blir den avsluttet med at regjeringsstyrkene knuser Tamiltigrene og utrydder det som er igjen av ledelsen deres.

Engasjerte seg sterkt

Erik Solheim er glad for å høre at amerikanerne var fornøyd med den norske innsatsen,

Han gjengjelder komplimentene med å si at USA sendte noen av sine beste diplomater til Sri Lanka og engasjert seg sterkt i prosessen, og at de åpenbart var interessert i fred, uten bakenforliggende motiver. (ANB-NTB)

Det går fram av amerikanske diplomatiske notater om prosessen som WikiLeaks har fått tak i og som Aftenposten har gått gjennom og offentliggjort.

Fredsprosessen nådde sitt høydepunkt med møtet mellom Sri Lankas statsminister Ranil Wickremesinghe og Tamiltigrenes sjefforhandler Anton Balasingham i Oslo i 2002.

Men fra da av gikk det nedoverbakke, og de amerikanske notatene beskriver hvordan de norske forhandlerne, med spesialutsending Erik Solheim, statssekretær Vidar Helgesen og ambassadør Hans Brattskår i spissen, ble stadig mer frustrert til tross for en intens innsats.

Imponerte amerikanerne

Men hele veien har de USAs fulle støtte, og notatene viser at amerikanerne var imponert over nordmennene som fredsmeklere.

Tamiltigrene viste seg å være hemmelighetsfulle, og forvirrende samtalepartnere som ikke hadde klart for seg hva de ville. I 2003 trekker de seg fra forhandlingene, uten at nordmennene eller USA forstår hvorfor, og snart bryter de våpenhvilen.

Etter hvert går også regjeringens fredsvilje over til fiendtlighet mot Norge, og fra 2006 er amerikanerne ikke lenger i tvil om at Sri Lanka igjen er på randen av krig.

«Mistet dampen»

De amerikanske diplomatene skriver i juni 2006 at fredsprosessen har tæret på de norske meklerne.

«Nordmennene ser ut til å ha mistet dampen. Vi har aldri sett dem så negative før,» skriver de. De er likevel fortsatt svært fornøyd med den norske innsatsen, som de mener bør få toppkarakter for tålmodighet og pågangsmot.

Kort etter begynner krigen for alvor, og først tre år senere blir den avsluttet med at regjeringsstyrkene knuser Tamiltigrene og utrydder det som er igjen av ledelsen deres.

Engasjerte seg sterkt

Erik Solheim er glad for å høre at amerikanerne var fornøyd med den norske innsatsen,

Han gjengjelder komplimentene med å si at USA sendte noen av sine beste diplomater til Sri Lanka og engasjert seg sterkt i prosessen, og at de åpenbart var interessert i fred, uten bakenforliggende motiver. (ANB-NTB)