Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er faglig kontaktpunkt for Justis- og politidepartementets samordningsansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. DSB skal legge grunnlaget for et godt forebyggende arbeid og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning, næringsliv og annen samfunnskritisk virksomhet.

Ingen liten oppgave, med andre ord. Mandag la DSB for første gang fram en liste over de ti hendelsene vi bør frykte mest her i landet. Topp ti-lista er litt overraskende:

Helt øverst kommer naturhendelser som pandemi, ekstremvær, strømrasjonering og fjellskred. Sannsynligheten for slike hendelser anses som stor. De neste plassene på lista inntas av skipskollisjon, atomulykker og gassutslipp. Disse hendelsene vil eventuelt inntreffe på grunnlag av systemsvikt. Litt overraskende, kanskje, er vurderingen av de tre nederste hendelsene på lista: terrorangrep, cyberangrep og sikkerhetspolitisk krise.

Rangeringen på lista er kanskje ikke lik den mange av oss selv ville utarbeide. Når DSB nå har laget et nasjonalt risikobilde og en liste over de hendelser vi bør frykte mest, er det ikke for å skape mer engstelse eller panikk. DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. God beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering er det viktigste målet.

Med svineinfluensa og strømpriseksplosjon på kortvarig vent rundt hjørnet, samt skredvarsler som allerede har fått folk til å ta ferge rundt varselsområdene, tyder mye på at DSB har en ganske treffsikker liste. Det som også imponerer er det tverrsektorielle perspektivet DSB må legge til grunn i sine vurderinger om hvor det offentlige må utvikle beredskap mot store ulykker og ekstraordinære situasjoner. Det totale risikobildet er samtidig noe de fleste av oss bør ha nytte av å diskutere og skaffe oss kunnskaper om. Og det er der DSB skal være et viktig verktøy. Det er gode grunner til å vente spent på fortsettelsen, både når det gjelder debattene og hva som kommer ut av dem i form av forebyggende tiltak.

Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er faglig kontaktpunkt for Justis- og politidepartementets samordningsansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. DSB skal legge grunnlaget for et godt forebyggende arbeid og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning, næringsliv og annen samfunnskritisk virksomhet.

Ingen liten oppgave, med andre ord. Mandag la DSB for første gang fram en liste over de ti hendelsene vi bør frykte mest her i landet. Topp ti-lista er litt overraskende:

Helt øverst kommer naturhendelser som pandemi, ekstremvær, strømrasjonering og fjellskred. Sannsynligheten for slike hendelser anses som stor. De neste plassene på lista inntas av skipskollisjon, atomulykker og gassutslipp. Disse hendelsene vil eventuelt inntreffe på grunnlag av systemsvikt. Litt overraskende, kanskje, er vurderingen av de tre nederste hendelsene på lista: terrorangrep, cyberangrep og sikkerhetspolitisk krise.

Rangeringen på lista er kanskje ikke lik den mange av oss selv ville utarbeide. Når DSB nå har laget et nasjonalt risikobilde og en liste over de hendelser vi bør frykte mest, er det ikke for å skape mer engstelse eller panikk. DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. God beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering er det viktigste målet.

Med svineinfluensa og strømpriseksplosjon på kortvarig vent rundt hjørnet, samt skredvarsler som allerede har fått folk til å ta ferge rundt varselsområdene, tyder mye på at DSB har en ganske treffsikker liste. Det som også imponerer er det tverrsektorielle perspektivet DSB må legge til grunn i sine vurderinger om hvor det offentlige må utvikle beredskap mot store ulykker og ekstraordinære situasjoner. Det totale risikobildet er samtidig noe de fleste av oss bør ha nytte av å diskutere og skaffe oss kunnskaper om. Og det er der DSB skal være et viktig verktøy. Det er gode grunner til å vente spent på fortsettelsen, både når det gjelder debattene og hva som kommer ut av dem i form av forebyggende tiltak.