Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Høyre og FrP vil fjerne formuesskatten, og joggu kom næringsminister Trond Giske med et feilskjær i går, da han i Dagens Næringsliv ga uttrykk for at han vil erstatte denne skatten med eiendomsskatt. Dette ble kraftig imøtegått av statsminister Jens Stoltenberg og SV-leder Kristin Halvorsen på «Debatten» på NRK i går. De rødgrønne står på formuesskatten som rimelig treffsikker og omfordelende.

Sistnevnte konfronterte for øvrig FrP-leder Siv Jensen med deres politikk som går ut på at folk som tjener over 3 millioner kroner vil slippe formuesskatt på 100 000 kroner. Halvorsen la til at FrP ikke liker å snakke om dette. Jensen måtte erkjenne tallet var riktig, men la straks til at FrP er for en streng innvandringspolitikk, og illustrerte dermed Halvorsens poeng på en ypperlig måte.

Formuesskatten har en lang historie, noe Per Olaf Lundteigen (Sp) er inne på i Dagsavisen i dag. Han peker på et helt sentralt poeng, nemlig at det er finanskapitalen som slipper skatt hvis man avvikler formuesskatten. Pensjonert NHH- professor Terje Rein Hansen har vært inne på det samme. Han peker på at anslagsvis 60 – 70 prosent av de superrike vil slippe skatt, hvis formuessaktten fjernes.

Etter at den rødgrønne regjeringen overtok, har folk med reelt høye verdier fått økt formuesskatt og mange med små formuer fått senket den. Dermed har den fungert etter intensjonene og virket utjevnende.

Formuesskatten har svakheter, og de rødgrønne har rettet opp noe av det ved å heve bunnfradraget, som nå er på 700 000 kroner for enslige. Det betyr at langt færre enn før betaler formuesskatt, og at den dermed er blitt mer målrettet. Nå er det 600 000 som betaler denne skatten. Mange betaler 3000 – 4000 kroner og lever godt med det. I snitt betaler disse 20 prosentene av skattebetalerne 15 000 kroner hver, og cirka 90 000 skatteytere betalte halvparten av all formuesskatten i 2008. sånn sett er skatten treffsikker.

Mange, blant annet LO-leder Roar Flåten har pekt på at skatten har en svakhet, nemlig at små- og mellomstore bedrifter må betale mer formuesskatt på arbeidende kapital, som personell og maskiner enn store investorer på eiendomsmarkedet. Det hadde sikkert vært fornuftig om en del mindre bedrifter kunne investert mer av pengene sine, for å skape flere arbeidsplasser. Problemet er at ingen har klart å komme opp med noe godt forslag som er treffsikkert.

Lundteigen sier til Dagsavisen i dag at «Da vi fikk formuesskatten i 1981 var det for å skattlegge arbeidsfrie inntekter. De som har lastebiler og gårdsbruk har ikke det». Her er han inne på noe av det samme som Roar Flåthen. Det går an å se nærmere på dette og samtidig beholde systemet med formuesskatt. Her er det fordelingsvirkningene som er viktige.

Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Høyre og FrP vil fjerne formuesskatten, og joggu kom næringsminister Trond Giske med et feilskjær i går, da han i Dagens Næringsliv ga uttrykk for at han vil erstatte denne skatten med eiendomsskatt. Dette ble kraftig imøtegått av statsminister Jens Stoltenberg og SV-leder Kristin Halvorsen på «Debatten» på NRK i går. De rødgrønne står på formuesskatten som rimelig treffsikker og omfordelende.

Sistnevnte konfronterte for øvrig FrP-leder Siv Jensen med deres politikk som går ut på at folk som tjener over 3 millioner kroner vil slippe formuesskatt på 100 000 kroner. Halvorsen la til at FrP ikke liker å snakke om dette. Jensen måtte erkjenne tallet var riktig, men la straks til at FrP er for en streng innvandringspolitikk, og illustrerte dermed Halvorsens poeng på en ypperlig måte.

Formuesskatten har en lang historie, noe Per Olaf Lundteigen (Sp) er inne på i Dagsavisen i dag. Han peker på et helt sentralt poeng, nemlig at det er finanskapitalen som slipper skatt hvis man avvikler formuesskatten. Pensjonert NHH- professor Terje Rein Hansen har vært inne på det samme. Han peker på at anslagsvis 60 – 70 prosent av de superrike vil slippe skatt, hvis formuessaktten fjernes.

Etter at den rødgrønne regjeringen overtok, har folk med reelt høye verdier fått økt formuesskatt og mange med små formuer fått senket den. Dermed har den fungert etter intensjonene og virket utjevnende.

Formuesskatten har svakheter, og de rødgrønne har rettet opp noe av det ved å heve bunnfradraget, som nå er på 700 000 kroner for enslige. Det betyr at langt færre enn før betaler formuesskatt, og at den dermed er blitt mer målrettet. Nå er det 600 000 som betaler denne skatten. Mange betaler 3000 – 4000 kroner og lever godt med det. I snitt betaler disse 20 prosentene av skattebetalerne 15 000 kroner hver, og cirka 90 000 skatteytere betalte halvparten av all formuesskatten i 2008. sånn sett er skatten treffsikker.

Mange, blant annet LO-leder Roar Flåten har pekt på at skatten har en svakhet, nemlig at små- og mellomstore bedrifter må betale mer formuesskatt på arbeidende kapital, som personell og maskiner enn store investorer på eiendomsmarkedet. Det hadde sikkert vært fornuftig om en del mindre bedrifter kunne investert mer av pengene sine, for å skape flere arbeidsplasser. Problemet er at ingen har klart å komme opp med noe godt forslag som er treffsikkert.

Lundteigen sier til Dagsavisen i dag at «Da vi fikk formuesskatten i 1981 var det for å skattlegge arbeidsfrie inntekter. De som har lastebiler og gårdsbruk har ikke det». Her er han inne på noe av det samme som Roar Flåthen. Det går an å se nærmere på dette og samtidig beholde systemet med formuesskatt. Her er det fordelingsvirkningene som er viktige.