Den onde hyrde
Boka «Den onde hyrde» av Jens Bjørneboe ble utgitt for 50 år siden og regnes av mange som den optimale fengselsromanen. Har den tålt tidens tann?
jan.erik@lomedia.no
«Den store gårdsplassen var omgitt av høye, grå steinvegger på tre sider, men fjerde side var stengt av en høy mur. I en av husveggene var port og utkjørsel, – en stor åpning med jernport for kjøretøyer, og en liten dør med sluser og luker for fotgjengere, for funksjonærene og betjentene.»
Sånn åpner Jens Bjørneboe, forfatter og fengselskritiker lenge før Thomas Mathisen og Nils Christie, sin bok «Den onde hyrde». Vi er på et sted som ligner mistenkelig Oslo fengsel, men kan for så vidt være i en hvilken som helst annet lukket anstalt i kongeriket.
Her sitter 21 år gamle Tonnie sammen med cellekamerat Alfred. De får bare ett døgn sammen på den cella de deler, det som på fagspråket kalles dublering. Den første morgenen henger sedelighetsforbryteren og sinnsforvirrede Alfred, også kalt soperen av romanens forteller, med et rep rundt halsen og beina dinglende en halv meter over gulvet. Død.
Alfred er ikke bare en paria i samfunnet, han er den skitneste blant de skitne i fengslet også. I fangemiljøet råder et strengt hierarki. Sedelighetsdømte er på bånn.
I neste kapittel slippes Tonnie fri med 15 kroner i lomma. Han er skolehjemsgutt, har tilbrakt en del dager og netter på isolatcella i kjelleren og har ei tapsliste som er flere mil lang. Hvordan skal han klare seg ute?
Tonnie er ikke lenger innsatt – Tonnie er utsatt. Og livredd for friheten.
Først treffer Tonnie en kamerat fra miljøet, kalt Rødtopp. Så søker han opp kjæresten Kari, moren og til slutt en arbeidsgiver han kanskje skal få jobb hos. Ifølge fengslet.
Hvordan dette går? Til helvete, dessverre.
Tonnie er naturlig nok ikke verdens mest lystige, positive, kreative og bærekraftige prosjekt – han er ingen svigermors eller arbeidsgivers drøm. Han er ukonsentrert av all motgangen som har knekket brorparten av den sjøltilliten han aldri har hatt.
Da hans mulige framtidige arbeidsgiver, en fordomsfull og arrogant type, fratar ham den siste rest av sjølrespekt, er løpet kjørt for Tonnie. Det er bare et tidsspørsmål før Rødtopp dukker opp igjen og det første brekket er en realitet.
Bjørneboes ramsalte kritikk av norsk kriminalomsorg fra forrige århundre, da denne etaten het fengselsvesenet, ble ikke så godt likt av den tidas makthavere. Ikke før på 1970-tallet dukket det opp en politiker som i hvert fall skjønte hva Bjørneboe mente.
Og i 1978 sto denne politikeren, hvis navn er Inger Louise Valle og profesjon var justisminister, bak en stortingsmelding som skulle bli banebrytende for norsk kriminalomsorg. Da hadde Bjørneboe vært død i to år. Han gjorde det samme som Alfred.
Knut Storberget, dagens justisminister klarer sjelden å snakke om Valle uten å få tårer i øynene. Om han får tårer i øynene av minnet om Jens Bjørneboe, som på mange måter startet det hele, tviler jeg sterkt på.
Men dessverre tror jeg Bjørneboe ville fått tårer i øynene om han tok seg en tur rundt i dagens norske kriminalomsorg – ja, han ville antagelig fnyst av ordet kriminalomsorg.
For lite har skjedd, og «Den onde hyrde» er minst like aktuell i dag som da den ble skrevet. I rettferdighetens navn har nok etaten blitt mye mer human, men det fins noe som ikke ser ut til å endre seg. Og sjølmordet er fortsatt en realitet i norske fengsler sjøl om det ikke snakkes så veldig høyt om dette.
Og det er fortsatt taperne på livets vei som havner bak murene. De som har opplevd omsorgssvikt og annen elendighet. Og de blir slett ikke bedre etter fengselsoppholdet. De løslates fortsatt med et håp om at «nå skal jeg begynne et nytt og bedre liv, tror jeg».
Men stort mer er det heller ikke, stort mer blir det ikke. De straffedømte er dessverre ikke bare dømte til mange års fengselsstraff, de aller fleste er dømte til nederlag på storsamfunnets premisser når de kommer ut også.
Den mest påfallende forskjellen fra Bjørneboes roman og dagens kriminalomsorg er at ordningen med dublering av celler – at to soner sammen på enkeltcelle – er en saga blott.
Men om dette er nok til at Bjørneboe ville ha friskmeldt fengselsvesenet, tviler jeg sterkt på.
Mest lest
Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.
Tormod Ytrehus
Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil
136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.
Hanna Skotheim
Tre viktige endringer i reglene for AAP
Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.
Sissel M. Rasmussen
Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid
HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.
Brian Cliff Olguin
Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda
1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.
Tormod Ytrehus
1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet
Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.
colourbox.com
Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite
Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.
Jan Inge Haga
Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt
Hanna Skotheim
Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd
Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen.
Jan-Erik Østlie
Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene
Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.
Privat
Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest
LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.
Håvard Sæbø
LO har satt ned foten i krangel om lageransatte
Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.
3F Lolland
Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar
Kommentar
Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.
Beate Oma Dahle / NTB
«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»
Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.
Kai Hovden
Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen
STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)
nyebilder.no
Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka
Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.
Jan Inge Haga
Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund
Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.
Maersk Drilling
Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her
Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund, havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.
Jan-Erik Østlie
LOs Bård Nylund havnet midt i skytedramaet
Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK.
Colourbox
NRK kan gå i svart fra midnatt
Martin Guttormsen Slørdal