MARTIN K. ANDERSEN

Oppussingsprosjektet på Skedsmokorset på Romerike er i ferd med å ferdigstilles, bit for bit. Borettslaget sparer inn 70 prosent av strømmen på å bli passivhus.

Derfor var kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) mandag på Skedsmokorset for å se hva som er blitt gjort der og hvordan det fungerer.

Før rehabiliteringen ble startet, brukte Myhrerenga 275-300 kwh energi pr. kvadratmeter i året. Nå er de nede i 80-95. Nesten all strømmen som tidligere ble brukt til oppvarming er nå overflødig.

Det gir både miljøgevinst og sparte strømkroner for beboerne. Men det er også dyrt. Prosjektet på Myhrerenga koster 74,5 millioner kroner.

Liv Signe Navarsete vil ikke love mer penger til å støtte passivhus, men understreker at Enova gir tilskudd.

– Den muligheten tror jeg det er mange som ikke er klar over. Det finnes søknadsordninger. Vi ønsker å vri også private over på energieffektivisering, og da er økonomiske initiativ nødvendig, sier statsråden.

Problemfritt i kulden

– Å selge inn et prosjekt som gir beboerne en betydelig fellesgjeld, er ikke lett. Det måtte mye informasjon til før de ble overbevist, forteller Thomas Engen Lund fra boligbyggelaget USBL.

Den økonomiske gevinsten av strømsparingen som passivhus-rehabiliteringen medførte, var imidlertid nok til å overbevise eierne av de 168 leilighetene til å gi et rungende ja.

Husleia blir beregnet til å bli opptil 400 kroner lavere i måneden sammenlignet med om det hadde blitt rehabilitert på ordinært vis.

– Her er det vinn/vinn. Jeg tror at strømprisene kommer til å holde seg sånn at det vil bli interessant å spare strøm, sier Navarsete.

Og beboerne på Myhrerenga framstår som fornøyde med sine mindre energikrevende hjem.

– Gjennom den verste kuldeperioden var det ingen problemer. Godt og varmt, forteller ekteparet Unni og Atle Gjermstad som har noen måneder bak seg i sin leilighet som passivhus.

– Jeg tror ikke det er mange som hadde ønsket seg tilbake til det gamle. Forskjellene er enorme, kommenterer Thomas Engen Lund.

Utvikler kunnskap

En av de fremste utfordringene med passivhus, er at kunnskapen er begrenset. Byggherren på Myhrerenga har aldri før bygd passivhus. Også for dem har prosjektet vært god lærdom, med et par barnesykdommer på erfaringslista.

Det er spådd at passivhus kommer til å til å bre seg som en farsott i Norge.

Tirsdag starter en landsomfattende rundreise for å spre informasjon om passivhus. Sju av landets største byer får besøk, med start i Bodø. Målgruppen er borettslag som skal pusses opp. Ønsket er å få i gang gode forbildeprosjekter i hver region i Norge.

(ANB)

Hus som er bygd for vesentlig lavere energiforbruk.

MARTIN K. ANDERSEN

Oppussingsprosjektet på Skedsmokorset på Romerike er i ferd med å ferdigstilles, bit for bit. Borettslaget sparer inn 70 prosent av strømmen på å bli passivhus.

Derfor var kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) mandag på Skedsmokorset for å se hva som er blitt gjort der og hvordan det fungerer.

Før rehabiliteringen ble startet, brukte Myhrerenga 275-300 kwh energi pr. kvadratmeter i året. Nå er de nede i 80-95. Nesten all strømmen som tidligere ble brukt til oppvarming er nå overflødig.

Det gir både miljøgevinst og sparte strømkroner for beboerne. Men det er også dyrt. Prosjektet på Myhrerenga koster 74,5 millioner kroner.

Liv Signe Navarsete vil ikke love mer penger til å støtte passivhus, men understreker at Enova gir tilskudd.

– Den muligheten tror jeg det er mange som ikke er klar over. Det finnes søknadsordninger. Vi ønsker å vri også private over på energieffektivisering, og da er økonomiske initiativ nødvendig, sier statsråden.

Problemfritt i kulden

– Å selge inn et prosjekt som gir beboerne en betydelig fellesgjeld, er ikke lett. Det måtte mye informasjon til før de ble overbevist, forteller Thomas Engen Lund fra boligbyggelaget USBL.

Den økonomiske gevinsten av strømsparingen som passivhus-rehabiliteringen medførte, var imidlertid nok til å overbevise eierne av de 168 leilighetene til å gi et rungende ja.

Husleia blir beregnet til å bli opptil 400 kroner lavere i måneden sammenlignet med om det hadde blitt rehabilitert på ordinært vis.

– Her er det vinn/vinn. Jeg tror at strømprisene kommer til å holde seg sånn at det vil bli interessant å spare strøm, sier Navarsete.

Og beboerne på Myhrerenga framstår som fornøyde med sine mindre energikrevende hjem.

– Gjennom den verste kuldeperioden var det ingen problemer. Godt og varmt, forteller ekteparet Unni og Atle Gjermstad som har noen måneder bak seg i sin leilighet som passivhus.

– Jeg tror ikke det er mange som hadde ønsket seg tilbake til det gamle. Forskjellene er enorme, kommenterer Thomas Engen Lund.

Utvikler kunnskap

En av de fremste utfordringene med passivhus, er at kunnskapen er begrenset. Byggherren på Myhrerenga har aldri før bygd passivhus. Også for dem har prosjektet vært god lærdom, med et par barnesykdommer på erfaringslista.

Det er spådd at passivhus kommer til å til å bre seg som en farsott i Norge.

Tirsdag starter en landsomfattende rundreise for å spre informasjon om passivhus. Sju av landets største byer får besøk, med start i Bodø. Målgruppen er borettslag som skal pusses opp. Ønsket er å få i gang gode forbildeprosjekter i hver region i Norge.

(ANB)

Hus som er bygd for vesentlig lavere energiforbruk.