JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra langtidsledig til arbeidstaker

Omsorgsarbeiderprosjektet i Trondheim har både gitt en arbeidslivsgevinst, en velferdsgevinst og en integreringsgevinst. Innvandrerne får brukt sine ressurser, og samfunnet får del i dem.



15.02.2011
11:13
16.12.2013 15:20

Arbeidsmarkedet er en viktig arena for fordeling av økonomiske levekår og for sosial forankring for den enkelte, og deltakelse i arbeidslivet regnes som avgjørende for integrering av innvandrere i det norske samfunn. Forskning og statistikk viser at innvandrere til dels møter store utfordringer på arbeidsmarkedet, og som konsekvens av dette har betydelige midler blitt kanalisert til integreringsarbeidet. Samtidig tyder arbeidsledighetsnivået blant innvandrere på at det fremdeles er en lang vei å gå. I tillegg kan det dokumenteres at arbeidstakere med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i ufaglærte jobber, samt i enkelte bransjer og sektorer; bransjer som gjerne er preget av relativt lave lønninger og midlertidige stillinger. Forskning har vist at denne typen arbeid i «randsonen» ofte ikke fungerer som springbrett til en videre karriere, men snarere fører til en stadig mobilitet ut og inn av arbeidslivet. Arbeidsdeltakelse handler dermed ikke bare om å få en jobb, men også om hva slags type tilknytning man har til arbeidslivet.

Helsefagarbeiderutdanningen for innvandrere i Trondheim, som startet opp som «Omsorgsarbeiderprosjektet» for nærmere ti år siden, har hatt som målsetting å kvalifisere langtidsledige innvandrere til faglærte omsorgsarbeidere. Et viktig siktemål har vært å utnytte det arbeidskraftpotensialet innvandrere representerer innenfor en sektor som har et stort arbeidskraftbehov. Prosjektet ble ikke skapt som et tiltak blant mange i en tiltaksliste, men snarere som en respons på ulike behov: Helsesektoren trenger folk og mange langtidsledige innvandrere ønsker å arbeide i denne bransjen, men mangler den formelle utdanningen som kreves. Denne tydelige koblingen mellom arbeidstakers og arbeidsgivers interesser har vært avgjørende i tiltaket.

Kjernen i tiltaket er å legge til rette for et utdanningsløp som sikrer innvandrere en kompetansemessig plattform i form av et fagbrev for å kunne konkurrere om jobbene. Opplegget har derfor vært skreddersydd på ulike måter. Flere ulike faginstanser i kommune og fylke har forpliktet seg til et tett tverrfaglig samarbeid over lengre tid, og hver enkelt elev er gitt realistiske tidsrammer for fullføring av fagbrevet. I tillegg til en individuell tilrettelegging ut fra den enkelte deltakers språklige og faglige forutsetninger, er løpet spesielt tilpasset for deltakerne som gruppe i den forstand at undervisningsopplegget kun er for innvandrere. I en studie gjennomført ved NTNU Samfunnsforskning fortalte flere av deltakerne at de hadde forsøkt å ta videregående utdanning tidligere, men at de hadde falt av på grunn av språkproblemer. Undervisningsopplegget i dette prosjektet er noe annerledes enn opplæringen i helsearbeiderfag som tilbys i ordinær videregående skole. Framfor å gå to år på skole først, for så å gjennomføre to år i praksis, blir teori og praksis kjørt parallelt for elevene med innvandrerbakgrunn gjennom alle fire år, med to dager på skolen og tre dager i praksis hver uke.

Teoretisk opplæring gjennomføres hele veien i et tett samarbeid med kommunale arbeidsplasser innen omsorgssektoren. Mange av prosjektdeltakerne erfarte at mulighetene for å delta i arbeidslivet parallelt med skolen var svært viktig for å lære språk. De fleste opplevde dessuten at det å få «foten innenfor» gjennom praksis var helt avgjørende for å komme over den høye terskelen jobbsøkingen tidligere hadde representert for dem. Diskriminering og fordommer som barriere mot deltakelse kan bli mindre når møter skjer ansikt til ansikt, og man får mulighet til å vise hva man er god for i praksis. Et stort behov for faglært arbeidskraft har motivert arbeidslivet til å ta imot deltakerne som lærlinger. For deltakerne har det å vite at det er gode sjanser til å få jobb etter fullført fagbrev gjort at de har opplevd dette som en reell mulighet til kvalifisering, og de har dermed lagt inn en enorm egeninnsats.

En hovedinnvending mot denne typen tiltak er at de er omfattende, og dermed svært ressurskrevende. Skreddersydde fagopplæringstiltak er, målt i kroner og øre, relativt kostbare hvis vi ser på prislappen per elevplass, og det kan være liten vilje til å investere så mye penger og ressurser på kort sikt. Spørsmålet er imidlertid hvordan dette slår ut på litt lengre sikt. Mange av deltakerne i utdanningen var ved oppstart avhengige av økonomisk støtte fra det offentlige. De fleste hadde gått arbeidsledige lenge og hadde små muligheter til å komme seg i jobb. Kvalifisering ble for dem en viktig nøkkel. Selv om mange allerede hadde deltatt på ulike former for arbeidsmarkedstiltak, hadde ikke disse tiltakene gitt noen vesentlig bedring i deres formalkompetanse. Dette tiltaket ble for dem noe helt annet. Med et fagbrev i hånda har de nådd et helt annet kompetansenivå enn med tilfeldige kurs i tiltakssystemet.

Deltakerne i tiltaket kvalifiserte seg til arbeid i den kommunale omsorgssektoren, arbeid som på avgjørende punkter skiller seg fra de jobbene som omtales som marginale, i randsonen eller som «innvandrernisjer». Som omsorgsarbeider innen den offentlige sektor arbeider man innen relativt trygge rammer. Arbeidsforholdene er regulerte, og lønn og arbeidstid er tariffestet. Prosjektet retter seg mot en bransje der arbeidsgivere har vært villige til å satse på deltakerne som arbeidskraft, samt å investere i arbeidskraften gjennom kompetanseheving. Arbeidstakerne er dermed i større grad sikret mot å bli presset ut av arbeidslivet. Arbeid innen omsorgssektoren åpner dessuten for muligheter for videre karriereklatring, for mobilitet til andre deler av sektoren eller til videre høyere utdanning. Prosjektet kvalifiserer dermed deltakerne bort fra arbeidslivets «randsone».

I flere fylker og kommuner tilbys tilrettelagte opplegg for å ta fagbrev utenom det ordinære videregående skoleløpet, men det gjennomføres sjelden i et slikt omfang og med en slik systematikk som i dette prosjektet i Trondheim. Mange kvalifiseringstiltak for innvandrere er tilbud som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet, snarere enn tilbud om gjennomføring av løpet i seg selv.

Tiltaket koster, men kan bli en investering i forhold til fremtidig økonomisk selvhjulpenhet og uavhengighet – så sant deltakerne kommer i jobb. Så langt tyder alt på at det skjer. Etter første runde av prosjektet sto alle 12 deltakere med fagbrev og jobb i kommunen etter normert tid på fire år. Den samme positive utviklingen har fortsatt også for de senere kullene. Prosjektet har gitt en arbeidslivsgevinst, en velferdsgevinst og en integreringsgevinst ved at innvandrerne får brukt sine ressurser, og samfunnet får del i dem. Ved å satse helhetlig og arbeidslivsrettet har man klart å skape en vinn-vinn-situasjon i Trondheim.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 3/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.02.2011
11:13
16.12.2013 15:20



Mest lest

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

Eirik Dahl Viggen

Erik sa opp jobben og ble fosterfar på heltid. Så sa barnevernet opp kontrakten

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

Asle Rowe

Anna risikerer å tape 14.730 kroner i måneden hvis hun jobber

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Adecco søker etter tømrere til 50 timers uke: Ulovlig og oppsiktsvekkende, sier LO-jurist

Tidligere jobbet Lars Eide med unge som hadde falt utenfor i kommunen. Da stod brukeren mer i sentrum, forklarer han.

Tidligere jobbet Lars Eide med unge som hadde falt utenfor i kommunen. Da stod brukeren mer i sentrum, forklarer han.

Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Yngvil Mortensen

Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

Katharina Dale Håkonsen

Nær 900 ansatte i forvaltningen av høyere utdanning skal omstilles før juli: – Det kom som en bombe

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

Arkivfoto: Jan Inge Haga

Dette er den nye lønna til oljearbeiderne

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

Arbark

AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Mange flere kan få tidligpensjon, men hvem skal betale? Her er forslaget til endringene i AFP

Heidi Nordby Lunde fra Høyre mener fagbevegelsen og venstresdia er tjent med å ikke være så ensidig opptatt av det negative i arbeidslivet.

Heidi Nordby Lunde fra Høyre mener fagbevegelsen og venstresdia er tjent med å ikke være så ensidig opptatt av det negative i arbeidslivet.

Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre

Høyre-politikeren kommer med en advarsel til venstresida på 1. mai

Norske May Søtorp Johansen og svenske Susanne Simonsson er kommunalt ansatte renholdere på hver sin side av grensa. Johansen har høyere lønn, men betyr det at hun lever bedre enn Simonsson?

Norske May Søtorp Johansen og svenske Susanne Simonsson er kommunalt ansatte renholdere på hver sin side av grensa. Johansen har høyere lønn, men betyr det at hun lever bedre enn Simonsson?

Kathrine Geard

Vi har sammenlignet lønningene til seks yrkesgrupper i Norge og Sverige. Se hvem som kom best ut

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

Brian Cliff Olguin

Obos-tillitsvalgt frykter for arbeidsplassene til 2.600 kolleger

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

Roy Ervin Solstad

Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Benjamin Ward/OsloMet / Privat

To forskere advarer mot en voksende trend i arbeidslivet

Leif Martin Kirknes

Ropstad sier nei til Høyres nye skattekutt

Institusjonen som kvinnen jobbet på ligger i tilknytning til Skjervum helse- og omsorgssenter.

Institusjonen som kvinnen jobbet på ligger i tilknytning til Skjervum helse- og omsorgssenter.

Helge Rønning Birkelund

Hjelpepleier avskjediget for brudd på smittevernreglene – mener det ikke finnes bevis for pandemien

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Leif Martin Kirknes

Siv Jensen i avskjedsintervju: Dette angrer hun på

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Hanna Skotheim

Nav-skandalen: Nordmenn i utlandet kan ha blitt nektet trygd helt tilbake til 1994

Håvard Sæbø

Halvparten av innleien hos Statsbygg var ulovlig

Min mor: Året må ha vært 1980 da noen tok bilde av Ligia Cruz under en pause på hotellet hvor hun jobbet som stuepike i London. Bildet til høyre tok hun selv i en av metropolens mange passbildeautomater.

Min mor: Året må ha vært 1980 da noen tok bilde av Ligia Cruz under en pause på hotellet hvor hun jobbet som stuepike i London. Bildet til høyre tok hun selv i en av metropolens mange passbildeautomater.

Privat

«Det er 1. mai, og jeg tenker på mamma, en vaskedame»


Flere saker