JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra langtidsledig til arbeidstaker

Omsorgsarbeiderprosjektet i Trondheim har både gitt en arbeidslivsgevinst, en velferdsgevinst og en integreringsgevinst. Innvandrerne får brukt sine ressurser, og samfunnet får del i dem.



15.02.2011
11:13
16.12.2013 15:20

Arbeidsmarkedet er en viktig arena for fordeling av økonomiske levekår og for sosial forankring for den enkelte, og deltakelse i arbeidslivet regnes som avgjørende for integrering av innvandrere i det norske samfunn. Forskning og statistikk viser at innvandrere til dels møter store utfordringer på arbeidsmarkedet, og som konsekvens av dette har betydelige midler blitt kanalisert til integreringsarbeidet. Samtidig tyder arbeidsledighetsnivået blant innvandrere på at det fremdeles er en lang vei å gå. I tillegg kan det dokumenteres at arbeidstakere med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i ufaglærte jobber, samt i enkelte bransjer og sektorer; bransjer som gjerne er preget av relativt lave lønninger og midlertidige stillinger. Forskning har vist at denne typen arbeid i «randsonen» ofte ikke fungerer som springbrett til en videre karriere, men snarere fører til en stadig mobilitet ut og inn av arbeidslivet. Arbeidsdeltakelse handler dermed ikke bare om å få en jobb, men også om hva slags type tilknytning man har til arbeidslivet.

Helsefagarbeiderutdanningen for innvandrere i Trondheim, som startet opp som «Omsorgsarbeiderprosjektet» for nærmere ti år siden, har hatt som målsetting å kvalifisere langtidsledige innvandrere til faglærte omsorgsarbeidere. Et viktig siktemål har vært å utnytte det arbeidskraftpotensialet innvandrere representerer innenfor en sektor som har et stort arbeidskraftbehov. Prosjektet ble ikke skapt som et tiltak blant mange i en tiltaksliste, men snarere som en respons på ulike behov: Helsesektoren trenger folk og mange langtidsledige innvandrere ønsker å arbeide i denne bransjen, men mangler den formelle utdanningen som kreves. Denne tydelige koblingen mellom arbeidstakers og arbeidsgivers interesser har vært avgjørende i tiltaket.

Kjernen i tiltaket er å legge til rette for et utdanningsløp som sikrer innvandrere en kompetansemessig plattform i form av et fagbrev for å kunne konkurrere om jobbene. Opplegget har derfor vært skreddersydd på ulike måter. Flere ulike faginstanser i kommune og fylke har forpliktet seg til et tett tverrfaglig samarbeid over lengre tid, og hver enkelt elev er gitt realistiske tidsrammer for fullføring av fagbrevet. I tillegg til en individuell tilrettelegging ut fra den enkelte deltakers språklige og faglige forutsetninger, er løpet spesielt tilpasset for deltakerne som gruppe i den forstand at undervisningsopplegget kun er for innvandrere. I en studie gjennomført ved NTNU Samfunnsforskning fortalte flere av deltakerne at de hadde forsøkt å ta videregående utdanning tidligere, men at de hadde falt av på grunn av språkproblemer. Undervisningsopplegget i dette prosjektet er noe annerledes enn opplæringen i helsearbeiderfag som tilbys i ordinær videregående skole. Framfor å gå to år på skole først, for så å gjennomføre to år i praksis, blir teori og praksis kjørt parallelt for elevene med innvandrerbakgrunn gjennom alle fire år, med to dager på skolen og tre dager i praksis hver uke.

Teoretisk opplæring gjennomføres hele veien i et tett samarbeid med kommunale arbeidsplasser innen omsorgssektoren. Mange av prosjektdeltakerne erfarte at mulighetene for å delta i arbeidslivet parallelt med skolen var svært viktig for å lære språk. De fleste opplevde dessuten at det å få «foten innenfor» gjennom praksis var helt avgjørende for å komme over den høye terskelen jobbsøkingen tidligere hadde representert for dem. Diskriminering og fordommer som barriere mot deltakelse kan bli mindre når møter skjer ansikt til ansikt, og man får mulighet til å vise hva man er god for i praksis. Et stort behov for faglært arbeidskraft har motivert arbeidslivet til å ta imot deltakerne som lærlinger. For deltakerne har det å vite at det er gode sjanser til å få jobb etter fullført fagbrev gjort at de har opplevd dette som en reell mulighet til kvalifisering, og de har dermed lagt inn en enorm egeninnsats.

En hovedinnvending mot denne typen tiltak er at de er omfattende, og dermed svært ressurskrevende. Skreddersydde fagopplæringstiltak er, målt i kroner og øre, relativt kostbare hvis vi ser på prislappen per elevplass, og det kan være liten vilje til å investere så mye penger og ressurser på kort sikt. Spørsmålet er imidlertid hvordan dette slår ut på litt lengre sikt. Mange av deltakerne i utdanningen var ved oppstart avhengige av økonomisk støtte fra det offentlige. De fleste hadde gått arbeidsledige lenge og hadde små muligheter til å komme seg i jobb. Kvalifisering ble for dem en viktig nøkkel. Selv om mange allerede hadde deltatt på ulike former for arbeidsmarkedstiltak, hadde ikke disse tiltakene gitt noen vesentlig bedring i deres formalkompetanse. Dette tiltaket ble for dem noe helt annet. Med et fagbrev i hånda har de nådd et helt annet kompetansenivå enn med tilfeldige kurs i tiltakssystemet.

Deltakerne i tiltaket kvalifiserte seg til arbeid i den kommunale omsorgssektoren, arbeid som på avgjørende punkter skiller seg fra de jobbene som omtales som marginale, i randsonen eller som «innvandrernisjer». Som omsorgsarbeider innen den offentlige sektor arbeider man innen relativt trygge rammer. Arbeidsforholdene er regulerte, og lønn og arbeidstid er tariffestet. Prosjektet retter seg mot en bransje der arbeidsgivere har vært villige til å satse på deltakerne som arbeidskraft, samt å investere i arbeidskraften gjennom kompetanseheving. Arbeidstakerne er dermed i større grad sikret mot å bli presset ut av arbeidslivet. Arbeid innen omsorgssektoren åpner dessuten for muligheter for videre karriereklatring, for mobilitet til andre deler av sektoren eller til videre høyere utdanning. Prosjektet kvalifiserer dermed deltakerne bort fra arbeidslivets «randsone».

I flere fylker og kommuner tilbys tilrettelagte opplegg for å ta fagbrev utenom det ordinære videregående skoleløpet, men det gjennomføres sjelden i et slikt omfang og med en slik systematikk som i dette prosjektet i Trondheim. Mange kvalifiseringstiltak for innvandrere er tilbud som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet, snarere enn tilbud om gjennomføring av løpet i seg selv.

Tiltaket koster, men kan bli en investering i forhold til fremtidig økonomisk selvhjulpenhet og uavhengighet – så sant deltakerne kommer i jobb. Så langt tyder alt på at det skjer. Etter første runde av prosjektet sto alle 12 deltakere med fagbrev og jobb i kommunen etter normert tid på fire år. Den samme positive utviklingen har fortsatt også for de senere kullene. Prosjektet har gitt en arbeidslivsgevinst, en velferdsgevinst og en integreringsgevinst ved at innvandrerne får brukt sine ressurser, og samfunnet får del i dem. Ved å satse helhetlig og arbeidslivsrettet har man klart å skape en vinn-vinn-situasjon i Trondheim.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 3/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.02.2011
11:13
16.12.2013 15:20



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år: – Ingen må tro at det er stas å ha «fri» og få utbetalinger fra Nav

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum