JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra langtidsledig til arbeidstaker

Omsorgsarbeiderprosjektet i Trondheim har både gitt en arbeidslivsgevinst, en velferdsgevinst og en integreringsgevinst. Innvandrerne får brukt sine ressurser, og samfunnet får del i dem.



15.02.2011
11:13
16.12.2013 15:20

Arbeidsmarkedet er en viktig arena for fordeling av økonomiske levekår og for sosial forankring for den enkelte, og deltakelse i arbeidslivet regnes som avgjørende for integrering av innvandrere i det norske samfunn. Forskning og statistikk viser at innvandrere til dels møter store utfordringer på arbeidsmarkedet, og som konsekvens av dette har betydelige midler blitt kanalisert til integreringsarbeidet. Samtidig tyder arbeidsledighetsnivået blant innvandrere på at det fremdeles er en lang vei å gå. I tillegg kan det dokumenteres at arbeidstakere med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i ufaglærte jobber, samt i enkelte bransjer og sektorer; bransjer som gjerne er preget av relativt lave lønninger og midlertidige stillinger. Forskning har vist at denne typen arbeid i «randsonen» ofte ikke fungerer som springbrett til en videre karriere, men snarere fører til en stadig mobilitet ut og inn av arbeidslivet. Arbeidsdeltakelse handler dermed ikke bare om å få en jobb, men også om hva slags type tilknytning man har til arbeidslivet.

Helsefagarbeiderutdanningen for innvandrere i Trondheim, som startet opp som «Omsorgsarbeiderprosjektet» for nærmere ti år siden, har hatt som målsetting å kvalifisere langtidsledige innvandrere til faglærte omsorgsarbeidere. Et viktig siktemål har vært å utnytte det arbeidskraftpotensialet innvandrere representerer innenfor en sektor som har et stort arbeidskraftbehov. Prosjektet ble ikke skapt som et tiltak blant mange i en tiltaksliste, men snarere som en respons på ulike behov: Helsesektoren trenger folk og mange langtidsledige innvandrere ønsker å arbeide i denne bransjen, men mangler den formelle utdanningen som kreves. Denne tydelige koblingen mellom arbeidstakers og arbeidsgivers interesser har vært avgjørende i tiltaket.

Kjernen i tiltaket er å legge til rette for et utdanningsløp som sikrer innvandrere en kompetansemessig plattform i form av et fagbrev for å kunne konkurrere om jobbene. Opplegget har derfor vært skreddersydd på ulike måter. Flere ulike faginstanser i kommune og fylke har forpliktet seg til et tett tverrfaglig samarbeid over lengre tid, og hver enkelt elev er gitt realistiske tidsrammer for fullføring av fagbrevet. I tillegg til en individuell tilrettelegging ut fra den enkelte deltakers språklige og faglige forutsetninger, er løpet spesielt tilpasset for deltakerne som gruppe i den forstand at undervisningsopplegget kun er for innvandrere. I en studie gjennomført ved NTNU Samfunnsforskning fortalte flere av deltakerne at de hadde forsøkt å ta videregående utdanning tidligere, men at de hadde falt av på grunn av språkproblemer. Undervisningsopplegget i dette prosjektet er noe annerledes enn opplæringen i helsearbeiderfag som tilbys i ordinær videregående skole. Framfor å gå to år på skole først, for så å gjennomføre to år i praksis, blir teori og praksis kjørt parallelt for elevene med innvandrerbakgrunn gjennom alle fire år, med to dager på skolen og tre dager i praksis hver uke.

Teoretisk opplæring gjennomføres hele veien i et tett samarbeid med kommunale arbeidsplasser innen omsorgssektoren. Mange av prosjektdeltakerne erfarte at mulighetene for å delta i arbeidslivet parallelt med skolen var svært viktig for å lære språk. De fleste opplevde dessuten at det å få «foten innenfor» gjennom praksis var helt avgjørende for å komme over den høye terskelen jobbsøkingen tidligere hadde representert for dem. Diskriminering og fordommer som barriere mot deltakelse kan bli mindre når møter skjer ansikt til ansikt, og man får mulighet til å vise hva man er god for i praksis. Et stort behov for faglært arbeidskraft har motivert arbeidslivet til å ta imot deltakerne som lærlinger. For deltakerne har det å vite at det er gode sjanser til å få jobb etter fullført fagbrev gjort at de har opplevd dette som en reell mulighet til kvalifisering, og de har dermed lagt inn en enorm egeninnsats.

En hovedinnvending mot denne typen tiltak er at de er omfattende, og dermed svært ressurskrevende. Skreddersydde fagopplæringstiltak er, målt i kroner og øre, relativt kostbare hvis vi ser på prislappen per elevplass, og det kan være liten vilje til å investere så mye penger og ressurser på kort sikt. Spørsmålet er imidlertid hvordan dette slår ut på litt lengre sikt. Mange av deltakerne i utdanningen var ved oppstart avhengige av økonomisk støtte fra det offentlige. De fleste hadde gått arbeidsledige lenge og hadde små muligheter til å komme seg i jobb. Kvalifisering ble for dem en viktig nøkkel. Selv om mange allerede hadde deltatt på ulike former for arbeidsmarkedstiltak, hadde ikke disse tiltakene gitt noen vesentlig bedring i deres formalkompetanse. Dette tiltaket ble for dem noe helt annet. Med et fagbrev i hånda har de nådd et helt annet kompetansenivå enn med tilfeldige kurs i tiltakssystemet.

Deltakerne i tiltaket kvalifiserte seg til arbeid i den kommunale omsorgssektoren, arbeid som på avgjørende punkter skiller seg fra de jobbene som omtales som marginale, i randsonen eller som «innvandrernisjer». Som omsorgsarbeider innen den offentlige sektor arbeider man innen relativt trygge rammer. Arbeidsforholdene er regulerte, og lønn og arbeidstid er tariffestet. Prosjektet retter seg mot en bransje der arbeidsgivere har vært villige til å satse på deltakerne som arbeidskraft, samt å investere i arbeidskraften gjennom kompetanseheving. Arbeidstakerne er dermed i større grad sikret mot å bli presset ut av arbeidslivet. Arbeid innen omsorgssektoren åpner dessuten for muligheter for videre karriereklatring, for mobilitet til andre deler av sektoren eller til videre høyere utdanning. Prosjektet kvalifiserer dermed deltakerne bort fra arbeidslivets «randsone».

I flere fylker og kommuner tilbys tilrettelagte opplegg for å ta fagbrev utenom det ordinære videregående skoleløpet, men det gjennomføres sjelden i et slikt omfang og med en slik systematikk som i dette prosjektet i Trondheim. Mange kvalifiseringstiltak for innvandrere er tilbud som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet, snarere enn tilbud om gjennomføring av løpet i seg selv.

Tiltaket koster, men kan bli en investering i forhold til fremtidig økonomisk selvhjulpenhet og uavhengighet – så sant deltakerne kommer i jobb. Så langt tyder alt på at det skjer. Etter første runde av prosjektet sto alle 12 deltakere med fagbrev og jobb i kommunen etter normert tid på fire år. Den samme positive utviklingen har fortsatt også for de senere kullene. Prosjektet har gitt en arbeidslivsgevinst, en velferdsgevinst og en integreringsgevinst ved at innvandrerne får brukt sine ressurser, og samfunnet får del i dem. Ved å satse helhetlig og arbeidslivsrettet har man klart å skape en vinn-vinn-situasjon i Trondheim.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 3/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.02.2011
11:13
16.12.2013 15:20



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

– Syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Jan-Erik Østlie

Midt i streiken har to store vaktselskaper permittert sine hovedtillitsvalgte: – Rystende

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Brian Cliff Olguin

Securitas permitterer klubbleder Robert midt under vekterstreiken

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform


Flere saker