– Såkalte «motløse arbeidere» kjennetegnes ved at de søker arbeid når arbeidsmarkedet er stramt, mens de trekker seg ut igjen når arbeidsmarkedet er slakt, og det er vanskeligere å bli ansatt, forteller SSB-forsker Tom Kornstad til forskning.no.

Sammen med kollegaene John K. Dagsvik og Terje Skjerpen har Korstad studert betydningen av motløshet for deltakelse i yrkeslivet i årene 1988 til 2008.

De tror atferden til «motløse arbeidere» skyldes at folk blir mer pessimistiske i nedgangstider, med tanke på mulighetene for å skaffe seg nytt arbeid. Dette gjør at de lar være å søke jobb når de blir arbeidsledige, ifølge forskerne.

Skjult reserve

Ifølge forskning.no tyder resultatene i forskningsarbeidet på at det finnes en betydelig skjult arbeidskraftsreserve blant gifte og samboende norske kvinner:

- I gjennomsnitt (men med betydelige variasjoner fra år til år) lot en av tre gifte/samboende kvinner utenfor arbeidsstyrken være å søke jobb på grunn av at de var motløse.

- Jo eldre kvinnene er og jo lavere lønn de har, desto lavere yrkesdeltakelse.

- Jo yngre barn de har, desto mindre er sannsynligheten for at de søker jobb.

Vurderer egennytte

Til tross for at «motløse arbeidere» lenge har vært et kjent fenomen, er forskernes analyse et av få individbaserte forskningsarbeider om temaet, også i internasjonal sammenheng.

Dagsvik presiserer at ifølge den anvendte teorien sammenligner kvinnen nytten av å søke arbeid med nytten hun har dersom hun står utenfor arbeidsmarkedet.

– Nytten av jobbsøking avhenger blant annet av forventninger om å finne en akseptabel jobb, kostnader ved å finne en akseptabel jobb, lønnsnivå, arbeidsfri inntekt, barnas alder, bostedets grad av sentralitet og utdanningsnivå, sier han. (ANB)