Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

I land etter land har venstresiden blitt fraløpt og frastjålet. Høyrepartiene har iført seg sosialdemokratiske klær og velgerne har fulgt etter. Og dette har skjedd samtidig som den økonomiske krisen har kastet tusenvis av mennesker ut i arbeidsløshet og sosial nød. Over hele Europa jobber venstrestrateger med å finne mottrekk. I Norden er Samak – samarbeidsorganisasjonen for fagbevegelsen og de sosialdemokratiske partiene – i startgropen med en omfattende utredning rundt framtida til den nordiske modellen. I et større europeisk perspektiv jobber PES – organisasjonen for Europas sosialdemokratiske/sosialistiske partier – med et felles partiprogram. Begge steder erkjenner man behovet for et solidarisk samarbeid over landegrensene. En av årsakene er EUs rolle som premissleverandør. En annen er erkjennelsen av at den nordiske velferdsmodellen ikke vil overleve isolert til Norden eller til enkeltland.

I denne utgaven av LO-Aktuelt påpeker daglig leder i Fafo, Jon Hippe, at høyrepartiene går mot midten. De dyptgående analysene etter sosialdemokratiets dramatiske valgnederlag i Sverige, er krystallklare på at den eneste måten partiet kan gjenvinne makten på er ved å gjenvinne velgerne i sentrum. De norske meningsmålingene etterlater heller ingen tvil om hvor de rødgrønne partiene må kapre velgere hvis flertallet skal sikres for en ny periode. De sosialdemokratiske partiene kan glemme regjeringsmakt hvis de i folks bevissthet framstår som partiet for de trygdete og svake i samfunnet. Tragisk og ironisk nok er det stadig flere mennesker som trenger nettopp dette.

Arbeiderbevegelsens store utfordring er at den må klare å fylle begge oppgavene. Den må ivareta interessen til middelklassen – det store flertallet som er i arbeid og opplever en jevn vekst i privat velferd og velstand. Og de stadig flere ressurssterke pensjonistene. Samtidig må den aldri glemme sine ideologiske røtter og det lille mindretallet som mer enn noen andre trenger ekte sosialdemokratisk politikk. Politisk er dette mulig. Enkelt sagt er det bare å videreutvikle velferdsstaten. Vanskeligere er det å framstå troverdig både med et solidarisk budskap og en politikk som kan tilfredsstille middelklassens voksende krav til valgfrihet og kvalitet.

For her dreier det seg ikke bare om å ha den riktige politikken. Folk må også overbevises. Det krever en massiv og målrettet opinionsbygging. I Sverige opplevde man at LO og forbundene ikke maktet å innfri sine målsettinger om å nå ut til medlemmene under valgkampen. Dermed sviktet venstresidens sterkeste kort, den direkte kontakten med mennesker ute på arbeidsplassene. På de andre arenaene dominerer høyresiden og de kommersielle interessene. Deres budskap selges i mediene og får støtte på lederplass. Næringslivet har økonomiske ressurser til å fi nansiere tankesmier og markedsføringskampanjer. Og drivkraften ligger i profitten.

(Lederartikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 4/2011)