JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Velferdsmysteriet

Frihet til likeverd: Det er sensasjonelt og intet mindre enn et mysterium at velferdsstatens enorme forpliktelser blir ivaretatt til tross for at ressursmangelen i kommunene er skrikende. Nordmenns ideer om frihet til likeverd kan gi oss svaret – og løsningen på dette tiårets største dilemma



10.03.2011
13:49
16.12.2013 15:34

Ambisjonen om likhet er uhyre sterk i Norge. Hvor viktig blir da frihet til lokal, folkelig innflytelse for den jevne borger? Dette og andre beslektede spørsmål er satt under lupen i forskningsprosjektet Frihet til likeverd, et samarbeid mellom Sosialantropologisk institutt ved UiO, Telemarksforsking og SINTEF Teknologi og Samfunn. Vi har diskutert med folk hva de legger i verdiene frihet og likhet, og funnet at i utgangspunktet oppfattes ikke disse som motsetninger. Det synes åpenbart at frihet i norsk tapning ikke er en versjon av den klassiske liberale forståelsen der individets frihet reduseres proporsjonalt med statlig makt. Det er nærmest tvert imot.

Det vi kan kalle norsk velferdsstatsfrihet innebærer at den individuelle friheten mer enn noe annet blir realisert ved hjelp av offentlige tjenester. Eldreomsorgen gir for eksempel ikke bare pleietrengende eldre muligheter for et (i de fleste tilfeller) verdig liv; den frigjør de pårørende – spesielt kvinner – fra å bli bundet opp av omsorgsansvar for slektninger. I Norge synes folk å være mye mer villige til å akseptere avhengighet av offentlige tjenester (les staten) enn av sosialt nettverk og egen familie. Individuell autonomi betyr svært mye, og den betyr framfor alt å være uavhengig av andre – og altså avhengig av staten.

Det norske politiske eksperimentet er mer spesielt enn vi ofte antar. Det finnes trolig ikke noe annet land som har gått så langt i å la staten påta seg ansvaret for så mange sider ved hele befolkningens liv. Alle politiske partier realiserer sine gode hensikter ved å øke dette ansvaret kontinuerlig. Resultatet er at stadig flere livsområder og aktiviteter reguleres av omfattende byråkratier – i frihetens navn.

Her støter vi på et stort mysterium. Hvorfor (i all verden) har ikke et av verdens aller mest byråkratiserte land skapt en større skepsis, frustrasjon og mistillit overfor staten og byråkratiene i befolkningen? I andre europeiske land, og spesielt i USA, vet de fleste av erfaring at statlige byråkratier skaper flere problemer enn de løser; at de sier en ting og gjør noe helt annet, er fullstendig utilgjengelige for trengende, ydmyker dem eller ignorerer problemet deres når de først når fram, skaper urettferdighet og sluker ressurser som skulle gått til å løse problemer.

I Norge er det politikerskepsis og byråkratikritikk, men ikke når politikere lover flere og bedre tjenester som folk ønsker seg. Hvorfor? Er folk naive og/eller servile? Har de ikke forstått hva en altomfattende stat kan utrette av ugagn?

Når folk tenker og snakker om «staten», viser det seg som oftest at referansen deres er offentlig tjenesteyting i kommunal regi (henholdsvis skole, helse og omsorg). I deres erfaring er altså «staten» først og fremst kommunen. Og når de snakker om likhet, viser det seg at de er langt mindre opptatt av identiske tjenester over hele landet enn av at tjenestene skal tilpasses de faktiske behovene lokalt. Og interessant nok er det svært få som assosierer kommunale tjenester med det klassiske byråkratiproblemet: ydmykelse og uverdighet. Det er kombinasjonen av disse to tingene som gir oss svaret på mysteriet. Kommunale tjenester viser seg veldig ofte å være alt annet enn perfekte, men de som yter tjenestene har lokal kunnskap, de er tilgjengelige og kan påvirkes, og er sjelden i en posisjon som gjør det mulig å ydmyke systematisk.

Kommunenes betydning for det norske velferdsstatseksperimentet er trolig sterkt undervurdert. Den sentrale staten – regjering og Storting – er en notorisk produsent av politisk ansvar som den selv ikke ønsker å ta. Det spesielle ved dette ansvaret er at det skaper sterke forpliktelser som både vokser kontinuerlig og som bare omtrentlig er knyttet til kostnadene. Ansvaret er i prinsippet uavgrenset, og det skaper en omfattende ansvarsoversvømmelse. Men i motsetning til de aller fleste andre moderne organisasjoner vi kjenner, er kommunene faktisk i stand til å absorbere stadig mer ansvar uten at de kollapser (helt). De er forpliktet til å respondere på stadig flere, og stadig mer komplekse (og «dyre») behov uten å ha noen innflytelse over vilkårene eller ressursene. Det store spørsmålet er derfor ikke hvorfor kommunene ikke er mer effektive, men hvordan de tross alt får gjort det de er satt til på en måte som blir oppfattet som grunnleggende tillitvekkende i befolkningen.

Det er evnen til å tilpasse tjenestene til lokale behov, og folks mulighet til faktisk å påvirke beslutningstakere og tjenesteutøvere lokalt, som forklarer dette. Det er kombinasjonen av rimelig like grunnvilkår (tilpasning til lokale behov) og muligheten for lokal korreksjon som utgjør verdien likeverd – verdien som betyr aller mest for folk. Men denne verdien er i ferd med å bli alvorlig truet av den fatale ubalansen som har oppstått mellom den sentrale staten og kommunene i Norge. Staten overlesser kommunene med ansvar som det er ulovlig å ignorere. Effekten er framfor alt at lokale folkevalgte framstår som demokratiske klovner: De har knapt mulighet til å unngå ansvar for alt staten lover, men som det ikke er mulig å innfri, og de kan ikke begrunne sin utilstrekkelighet på en demokratisk akseptabel måte. Lokale folkevalgte spør seg: «Hvilken lov skal vi følge i år»?

Norge er uten tvil verdens mest desentraliserte velferdsstat. Nav-reformen er et godt eksempel på hvordan dette endrer seg. Den illustrerer hva som skjer når kloke hoder i nasjonens sentrum klekker ut et sentraldirigert system som er helt utilgjengelig for korreksjon nedenfra. Norske kommuner er særegne institusjoner, og velferdsstatens suksess hviler helt og holdent på dem. Det er sensasjonelt at velferdsstatens enorme velferdsforpliktelser faktisk har blitt ivaretatt på en så god måte til tross for at ressursmangelen er skrikende. Det er ironisk at den sentrale stats ubegrensede ambisjoner på kommunenes vegne er det som framfor alt ødelegger dette. Uten at kommunenes institusjonelle autonomi gjenopprettes, vil velferdsstaten om relativt kort tid framstå som et byråkratisk monster – i likhetens navn.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 5/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.03.2011
13:49
16.12.2013 15:34



Mest lest

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Flere tusen kan miste AAP-støtten neste uke. Se hvem som rammes

 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

Brian Cliff Olguin

LO sier opp avtale med Elkjøp verdt 30 millioner: – De må endre holdning og bonusordning

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

Jan Richard Kjelstrup / ASD. Innfelt: Skjermdump av frifagbevegelse.no

Hva gikk galt da Geir ble mistrodd? Nå vil Nav-sjefen finne svar

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

pressefoto jysk

Jysk-ansatte føler seg presset til å skaffe kundevurderinger. Se hva ledelsen svarer

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

Jan-Erik Østlie. Innfelt: privat

Rajas ordvalg skaper kraftige reaksjoner: – Helt hårreisende

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Geir Vinnes/MarineTraffic.com

Fisker ble forlatt på kaia og mista 230.000 i lønn da flyet hans ble kansellert

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

Merete Jansen

Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafals historie ryster politikere. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

Kroppen og arbeidslivet:

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

Sissel M. Rasmussen

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Martin Guttormsen Slørdal

Nuo šiol naujienas apie darbuotojų gyvenimą Norvegijoje galite skaityti ir lietuviškai

Debatt

Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.

Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.

Leif Martin Kirknes

«Elvestuens grenseløse avsporingsforsøk»

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

Tormod Ytrehus

I dag blir EUs jernbanepakke 4 en del av norsk lov: – Regjeringen gir blaffen i at de nettopp har tapt

Kommentar

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Det tar seg ikke pent ut når Erna Solberg toer sine hender i Ropstad-saken»

Kroppen og arbeidslivet:

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

Sissel M. Rasmussen

Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Anne Myklebust Odland

Stine ble psykisk syk etter vold på jobben. Nå har hun vunnet en viktig seier i Trygderetten

Kommentar

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Tormod Ytrehus

«Ingen skal måtte tåle å frykte for livet mens de gjør jobben sin»

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

Eivind Senneset

75 renholdere jagde anbudsspøkelset på dør for tredje gang: – Det var helt magisk

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

Håvard Sæbø

Hva betyr det at ansatte SKAL tjene mer enn minstelønn? Nå skal saken avgjøres i retten


Flere saker