JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Velferdsmysteriet

Frihet til likeverd: Det er sensasjonelt og intet mindre enn et mysterium at velferdsstatens enorme forpliktelser blir ivaretatt til tross for at ressursmangelen i kommunene er skrikende. Nordmenns ideer om frihet til likeverd kan gi oss svaret – og løsningen på dette tiårets største dilemma


10.03.2011
13:49
16.12.2013 15:34

Ambisjonen om likhet er uhyre sterk i Norge. Hvor viktig blir da frihet til lokal, folkelig innflytelse for den jevne borger? Dette og andre beslektede spørsmål er satt under lupen i forskningsprosjektet Frihet til likeverd, et samarbeid mellom Sosialantropologisk institutt ved UiO, Telemarksforsking og SINTEF Teknologi og Samfunn. Vi har diskutert med folk hva de legger i verdiene frihet og likhet, og funnet at i utgangspunktet oppfattes ikke disse som motsetninger. Det synes åpenbart at frihet i norsk tapning ikke er en versjon av den klassiske liberale forståelsen der individets frihet reduseres proporsjonalt med statlig makt. Det er nærmest tvert imot.

Det vi kan kalle norsk velferdsstatsfrihet innebærer at den individuelle friheten mer enn noe annet blir realisert ved hjelp av offentlige tjenester. Eldreomsorgen gir for eksempel ikke bare pleietrengende eldre muligheter for et (i de fleste tilfeller) verdig liv; den frigjør de pårørende – spesielt kvinner – fra å bli bundet opp av omsorgsansvar for slektninger. I Norge synes folk å være mye mer villige til å akseptere avhengighet av offentlige tjenester (les staten) enn av sosialt nettverk og egen familie. Individuell autonomi betyr svært mye, og den betyr framfor alt å være uavhengig av andre – og altså avhengig av staten.

Det norske politiske eksperimentet er mer spesielt enn vi ofte antar. Det finnes trolig ikke noe annet land som har gått så langt i å la staten påta seg ansvaret for så mange sider ved hele befolkningens liv. Alle politiske partier realiserer sine gode hensikter ved å øke dette ansvaret kontinuerlig. Resultatet er at stadig flere livsområder og aktiviteter reguleres av omfattende byråkratier – i frihetens navn.

Her støter vi på et stort mysterium. Hvorfor (i all verden) har ikke et av verdens aller mest byråkratiserte land skapt en større skepsis, frustrasjon og mistillit overfor staten og byråkratiene i befolkningen? I andre europeiske land, og spesielt i USA, vet de fleste av erfaring at statlige byråkratier skaper flere problemer enn de løser; at de sier en ting og gjør noe helt annet, er fullstendig utilgjengelige for trengende, ydmyker dem eller ignorerer problemet deres når de først når fram, skaper urettferdighet og sluker ressurser som skulle gått til å løse problemer.

I Norge er det politikerskepsis og byråkratikritikk, men ikke når politikere lover flere og bedre tjenester som folk ønsker seg. Hvorfor? Er folk naive og/eller servile? Har de ikke forstått hva en altomfattende stat kan utrette av ugagn?

Når folk tenker og snakker om «staten», viser det seg som oftest at referansen deres er offentlig tjenesteyting i kommunal regi (henholdsvis skole, helse og omsorg). I deres erfaring er altså «staten» først og fremst kommunen. Og når de snakker om likhet, viser det seg at de er langt mindre opptatt av identiske tjenester over hele landet enn av at tjenestene skal tilpasses de faktiske behovene lokalt. Og interessant nok er det svært få som assosierer kommunale tjenester med det klassiske byråkratiproblemet: ydmykelse og uverdighet. Det er kombinasjonen av disse to tingene som gir oss svaret på mysteriet. Kommunale tjenester viser seg veldig ofte å være alt annet enn perfekte, men de som yter tjenestene har lokal kunnskap, de er tilgjengelige og kan påvirkes, og er sjelden i en posisjon som gjør det mulig å ydmyke systematisk.

Kommunenes betydning for det norske velferdsstatseksperimentet er trolig sterkt undervurdert. Den sentrale staten – regjering og Storting – er en notorisk produsent av politisk ansvar som den selv ikke ønsker å ta. Det spesielle ved dette ansvaret er at det skaper sterke forpliktelser som både vokser kontinuerlig og som bare omtrentlig er knyttet til kostnadene. Ansvaret er i prinsippet uavgrenset, og det skaper en omfattende ansvarsoversvømmelse. Men i motsetning til de aller fleste andre moderne organisasjoner vi kjenner, er kommunene faktisk i stand til å absorbere stadig mer ansvar uten at de kollapser (helt). De er forpliktet til å respondere på stadig flere, og stadig mer komplekse (og «dyre») behov uten å ha noen innflytelse over vilkårene eller ressursene. Det store spørsmålet er derfor ikke hvorfor kommunene ikke er mer effektive, men hvordan de tross alt får gjort det de er satt til på en måte som blir oppfattet som grunnleggende tillitvekkende i befolkningen.

Det er evnen til å tilpasse tjenestene til lokale behov, og folks mulighet til faktisk å påvirke beslutningstakere og tjenesteutøvere lokalt, som forklarer dette. Det er kombinasjonen av rimelig like grunnvilkår (tilpasning til lokale behov) og muligheten for lokal korreksjon som utgjør verdien likeverd – verdien som betyr aller mest for folk. Men denne verdien er i ferd med å bli alvorlig truet av den fatale ubalansen som har oppstått mellom den sentrale staten og kommunene i Norge. Staten overlesser kommunene med ansvar som det er ulovlig å ignorere. Effekten er framfor alt at lokale folkevalgte framstår som demokratiske klovner: De har knapt mulighet til å unngå ansvar for alt staten lover, men som det ikke er mulig å innfri, og de kan ikke begrunne sin utilstrekkelighet på en demokratisk akseptabel måte. Lokale folkevalgte spør seg: «Hvilken lov skal vi følge i år»?

Norge er uten tvil verdens mest desentraliserte velferdsstat. Nav-reformen er et godt eksempel på hvordan dette endrer seg. Den illustrerer hva som skjer når kloke hoder i nasjonens sentrum klekker ut et sentraldirigert system som er helt utilgjengelig for korreksjon nedenfra. Norske kommuner er særegne institusjoner, og velferdsstatens suksess hviler helt og holdent på dem. Det er sensasjonelt at velferdsstatens enorme velferdsforpliktelser faktisk har blitt ivaretatt på en så god måte til tross for at ressursmangelen er skrikende. Det er ironisk at den sentrale stats ubegrensede ambisjoner på kommunenes vegne er det som framfor alt ødelegger dette. Uten at kommunenes institusjonelle autonomi gjenopprettes, vil velferdsstaten om relativt kort tid framstå som et byråkratisk monster – i likhetens navn.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 5/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.03.2011
13:49
16.12.2013 15:34



Mest lest

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Paul S. Amundsen

Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav

BEHANDLER: – Noen ganger er det viktigste vi gjør å forsøke å få til stabile økonomiske rammebetingelser. Før vi får gjort det, får vi ikke til noen behandling. Sånn er det bare, sier overlege i smertemedisin, Harald Sundby, ved St. Olavs hospital i Trondheim.

BEHANDLER: – Noen ganger er det viktigste vi gjør å forsøke å få til stabile økonomiske rammebetingelser. Før vi får gjort det, får vi ikke til noen behandling. Sånn er det bare, sier overlege i smertemedisin, Harald Sundby, ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Ole Palmstrøm/privat

Overlege i smertemedisin: – På sitt verste gjør Nav folk sykere

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Colourbox

Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite

– Jeg har ikke vunnet fram på alle punkter, men jeg er glad for hovedkonklusjonen, sier avdelingslederen i Nav Vestland om dommen. (Illustrasjonsfoto)

– Jeg har ikke vunnet fram på alle punkter, men jeg er glad for hovedkonklusjonen, sier avdelingslederen i Nav Vestland om dommen. (Illustrasjonsfoto)

Ole Palmstrøm

Nav dømt for å ha trakassert mellomleder

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Jan Davidsen

Jan Davidsen

Nanna Aanes Wolden

Pensjonister får økt kjøpekraft: – Må si vi er ganske overrasket

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

Alf Ragnar Olsen

Staten har sagt at pengene er brukt opp – nå har de tre dager på seg til å unngå streik i staten

Marianne Borgen

Marianne Borgen

Jan-Erik Østlie

SV-ordfører i Oslo på ordførerlønnstoppen

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

Tri Nguyen Dinh

Alenemoren ble sagt opp og sto uten inntekt. Nå kan hun få fast jobb og 300.000 i erstatning

Imagebroker/Martin Siepmann

Full ordkrig: Wizz Air-sjefen kaller fagbevegelsen barnslig

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Lønnsoppgjøret: Disse får ikke stemme i uravstemning

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Ole Palmstrøm

Innleide Øyvind krever samme bonuser som fast ansatte i bedriften

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

Håvard Sæbø

Bussjåførene vant folkets støtte: – På 13 år har vi mistet 40.000 i årslønn. Det ser vi på som et tyveri

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

Ole Palmstrøm

Kritikerne mente oppsplittingen av Vegvesenet ville gi økte utgifter. Statsbudsjettet viser at de fikk rett

BEDRE LØNN: Securitas-vekterne Erlend Hjartholm, Tiril Torgunrud og Nils Ousman Kah står for tida på Youngstorget i Oslo for å informere forbipasserende om hvorfor 1.150 vektere organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund er i streik. Parallelt er 383 medlemmer i Parat tatt ut av arbeid, og til sammen 1.533 vektere streiker

BEDRE LØNN: Securitas-vekterne Erlend Hjartholm, Tiril Torgunrud og Nils Ousman Kah står for tida på Youngstorget i Oslo for å informere forbipasserende om hvorfor 1.150 vektere organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund er i streik. Parallelt er 383 medlemmer i Parat tatt ut av arbeid, og til sammen 1.533 vektere streiker

Merete Holtan Garte

Ny mekling for vekterne: – Vi gjør en god jobb for samfunnet, og det blir vi ikke belønnet for

RAMMET HARDT: – Taxisjåførene har blitt hardt rammet av koronakrisen, og provisjonslønnssystemet har bare forsterket det, sier Peter Hansen i Fellesforbundet. Han er forbundets forhandlingsleder når taxisjåførene starter sitt tariffoppgjør i dag.

RAMMET HARDT: – Taxisjåførene har blitt hardt rammet av koronakrisen, og provisjonslønnssystemet har bare forsterket det, sier Peter Hansen i Fellesforbundet. Han er forbundets forhandlingsleder når taxisjåførene starter sitt tariffoppgjør i dag.

Roy Ervin Solstad

Lønnsoppgjøret: I dag får ikke taxisjåfører betalt en krone når de venter på kunder


Flere saker