Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Det viser studier av forskerne Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Forskerne har sett på hva som skjer med høyt utdannede kvinners og menns karriere- og familietilpasning når de får barn. Og konklusjonen er at fars karriere fortsatt er viktigere, mens mors karriere viker.

Mors karriere har vikeplikt

Forskerne peker på at økt utdanningsnivå blant kvinner, nye idealer for farskap og utvikling av arbeid-familievennlige ordninger har endret de ytre rammene for mødres og fedres tilpasning til arbeid og familie. Likevel finner de altså at kvinner og menn, på tross av samme utgangspunkt, og når begge har de samme forventningene til karrieren, ender med systematisk forskjellige arbeid-familietilpasninger:

– Fedre følger i større grad karrierelogikkens forventninger om kontinuerlig investering og belønnes med utviklings- og karrieremuligheter, mens mødre i større grad tar hovedansvaret hjemme og satser på at karrieresatsningen kan settes «på vent». Fedres karriere får altså i større grad forkjørsrett, mens mødres karriere i større grad ser ut til å ha vikeplikt, skriver forskerne.

– Kvinnene bytter jobb

Halrynjo påpeker at fedrekvoten har økt.

– Men samtidig viser det seg jo at det er ganske mange som ikke tar ut hele kvoten, for det passer så dårlig, sier Halrynjo.

– Det litt paradoksale er at når kvinner jobber et sted der det for eksempel er vanskelig å være hjemme med sykt barn, så bytter de jobb, og tar de omkostningene et slikt skifte får for dem karrieremessig. Når menn opplever at det er vanskelig å kombinere jobben med omsorg for små barn, blir de værende i den krevende jobben og forklarer sin manglende innsats hjemme med at det ikke går opp med jobben. Det er fortsatt kvinnene som løser arbeid-familieskvisen ved å orientere seg vekk fra jobber med mye ansvar og utfordringer, sier Halrynjo.

Vil tilbake

I sitt materiale har forskerne både foretatt en større spørreskjemaundersøkelse, men også gjort dybdeintervjuer.

– Der sier kvinnene at karrierestoppen bare er midlertidig, de har ikke gitt opp, de skal komme tilbake. Det kan jo fortsatt skje, men det er ingenting som tyder på at det blir spesielt lett. Per i dag er det ikke sånn at kvinner i midten av eller slutten av 40-årene, som har prioritert barna og familien i mange år blir sett på som veldig attraktive i karrieresammenheng. Men det er et stort potensial der ute, som man sannsynligvis bør være oppmerksom på og gjøre mer for å få tatt i bruk. Det er imidlertid risikabelt å satse på at det skal ordne seg av seg selv, sier Halrynjo.

Normskifte

De to forskerne presenterte resultatene fra undersøkelsene under et debattmøte hos likestillingsombudet på kvinnedagen denne uken.

Halrynjo mener løsningen ligger i et normskifte, ved at alle som får barn faktisk tar sin del av ansvaret.

– Begge parter må dele både gledene og byrdene. Da vil omkostningen i arbeidslivet bli mye mindre, fordi det vil bli så vanlig og det er like stor sjanse for at en mann må være hjemme med sykt barn eller ikke alltid kan stille opp for arbeidsgiver. Menn må også ta belastningen med å være «erstattbare» i perioder. Hvis det stort sett er kvinner som tar den belastningen får det altså veldig skjeve utfall, sier Halrynjo. (ANB)