Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Det ligger an til en vekst i fastlandsøkonomien på 2,1 prosent neste år, ifølge regjeringens anslag i forslaget til statsbudsjett for neste år.

– Prognosene er noe mer optimistiske enn våre, men viser at vi er i en gjeninnhentingsperiode etter et par år med svak utvikling i norsk økonomi, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse.

Finansdepartementets anslag er høyere enn veksten vi har sett her i landet på flere år. Det er også vesentlig høyere enn prognosene både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) tidligere har lagt for dagen.

Regjeringens anslag er litt på den optimistiske siden, mener sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Vekstanslaget er høyere og privekstanslaget lavere enn andre har. Og regjeringen venter om lag uendret ledighet, mens andre tror på svak økning.

– Men dette er detaljer. Verden kommer ikke til å bli slik vi tror nå uansett. Så jeg synes ikke anslagene fremstår som urimelige, sier Dørum til FriFagbevegelse.

– Går godt

– Norsk økonomi går godt, på tross av usikkerhet i verdensøkonomien, skriver Finansdepartementet.

Årsaken er følgende:

• Aktiviteten vokser raskere enn foregående år

• Arbeidsledigheten holder seg på et lavt nivå,

• Prisveksten anslås å komme gradvis ned

• Det er utsikter til fortsatt høy reallønnsvekst

Regjeringen legger opp til å bruke rekordhøye 579 milliarder kroner fra oljefondet. Det tilsvarer et uttak på 2,8 prosent. Også det blant de høyeste uttaksprosentene de siste årene.

LO bifaller

Jonas Sandboe

– Budsjettet er svakt ekspansivt, allerede før forhandlingene i stortinget. Det er riktig i dagens situasjon der renta har økt ledigheten som nå er på 4,7 prosent – 144.000 personer, sier Bjørnstad.

Handlingsregelen for oljepengebruken anbefaler at det normalt ikke brukes mer enn 3 prosent av fondets verdi.

Regjeringen venter at ledigheten skal holde seg relativt stabil. Ledigheten som blir registrert hos Nav skal ligge på 2,1 prosent neste år – det samme som i år.

Ledigheten slik SSB registrerer den skal falle fra 4,7 prosent til 4,5 prosent, tror regjeringen.

Lønna videre opp

Også når det gjelder utviklingen i prisveksten, er regjeringen tilsynelatende betraktelig mer optimistisk enn de fleste. Finansdepartementet venter at den generelle prisveksten skal falle til 2,2 prosent neste år.

Når vi trekker fra energivarer og avgiftsendringer, slik Norges Bank gjør når den vurderer rentekutt, anslår departementet at den skal ned til 2,5 prosent.

En prisvekst på det nivået bør legge til rette for det regjeringen kaller «fortsatt høy reallønnsvekst» og rentekutt som trolig vil blir kraftigere enn det sentralbanken legger til grunn for gjeldende renteprognose.

Reallønnsveksten er begrepet vi bruker for hvor mye mer penger du har igjen til forbruk når verdifallet som følger med inflasjon er trukket fra. Det som ofte kalles «disponibel reallønn» er kjøpekraften når også renteutgifter er trukket fra.

Professor bekymret

Bruken av oljepenger i neste års statsbudsjett er enormt høy, mener professor Ola Honningdal Grytten ved Norges handelshøyskole. Han tror vi kommer til å se en ytterligere økning i oljepengebruken når neste års statsbudsjett er ferdig forhandlet med Rødt, SV, MDG og Senterpartiet.

– Det er ikke slik at dette budsjettet isolert er en katastrofe, men sammen med mange tidligere budsjetter så er det snakk om høy pengebruk. Det er ingen håndsrekning til Norges Bank og bidrar ikke til å få ned renten og inflasjonen, sier Grytten til NTB.