JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sosialklientenes vei til arbeidslivet

Nav-veiledernes oppfatning synes å være at deltakerne i Kvalifiseringsprogrammet er «for svake» og «står langt fra arbeidslivet». Man velger å gjøre det man kan fra før, «opprustning», kurs og arbeidstrening i skjermet virksomhet. Sjansen er dermed stor for at resultatet for mange blir mer en tiltakskarriere enn en arbeidskarriere.



07.04.2011
14:06
16.12.2013 15:51

Kvalifiseringsprogrammet (KVP) skal bidra til bedre arbeidsmarkedstilknytning og levekår for personer som står langt fra arbeidsmarkedet og som har store og sammensatte problemer. De utgjør en stor utfordring for Nav fordi de trenger bistand fra ulike instanser, og den må koordineres. Det kan dreie seg om medisinsk og/eller psykologisk behandling, om å få ordnede boforhold, gjeldssanering, språkopplæring, alt sammen forhold som er av betydning for å kunne gjennomføre et arbeidsrettet tiltak. KVP skal redusere sosialhjelpsavhengighet ved at deltakeren blir kvalifisert for arbeid. Myndighetenes mål for KVP er altså ikke bare å få flere i aktivitet, men også i arbeid. KVP bygger på erfaringer med tidligere arbeidsrettete tiltak og satsinger rettet mot denne målgruppen, men ingen av disse satsingene har påvist mer enn moderate sysselsettingseffekter. Er det rimelig å forvente en bedre sysselsettingseffekt av KVP?

I fagmiljøet innenfor internasjonal «vocational rehabilitation» har det i flere tiår vært diskusjon om hvilke tilnærminger som er best egnet for bedre arbeidsinkludering av personer som står utenfor arbeidslivet. Opprustningstilnærmingen er den mest vanlige i Norge: For å fremme overgang til ordinært arbeid skal den enkelte klargjøres før det er aktuelt med en jobb. Brukeren skal rustes opp for å matche krav og forventninger på arbeidsmarkedet. Hovedinnsatsen foregår før jobb i form av kurs og trening, og gjerne med kjeding av flere tiltak i en trappetrinnsliknende prosess. Man tenker seg at den enkelte først må være tilstrekkelig kvalifisert for det ordinære arbeidsmarkedet.

Selv om denne tilnærmingen kan fungere bra for noen, er det godt dokumentert at den ikke har gitt særlig store effekter i form av økt sysselsetting for mennesker med store og sammensatte problemer. Mye tyder på at «opprustningstilnærmingen» til og med kan ha en «innlåsingseffekt». De som kunne ha kommet i jobb er isteden på tiltak, slik at opprustningsbestrebelsene heller skaper avstand enn nærhet til det ordinære arbeidslivet.

Motstykke til «opprustningen» er en integrert tilnærming. Her legger man vekt på rask utplassering på vanlige arbeidsplasser, og utnytter mulighetene der for å utvikle arbeidsevne og ferdigheter. Man kan lettere identifisere de problemene det bør gjøres noe med, slik at opplæringen kan skreddersys i henhold til det som trengs i nettopp denne jobben. Opplæring og trening starter i tilknytning til konkrete arbeidsoppgaver. Tett oppfølging omfatter bistand i arbeidssituasjonen og i å håndtere sosiale og oppgavemessige utfordringer. Det handler ikke kun om bistand til den enkelte, men om oppfølging og tilrettelegging i den arbeidssituasjonen den enkelte befinner seg i, noe som like gjerne kan handle om bistand til arbeidsgiver og kolleger. Eller det kan dreie seg om å sette sammen arbeidsoppgaver som fortløpende matcher den enkeltes arbeidsevne og utvikling.

Det er godt dokumentert at den integrerte tilnærmingen har bedre resultater enn den gradvise tilnærmingen for arbeidssøkere som har store psykiske problemer og et stort bistandsbehov. Forskning har vist at ordinære omgivelser, hverdag og arbeid i felleskap med alminnelig friske folk er viktige arenaer for å friskne til. Ved å jobbe på en ordinær arbeidsplass beveger man seg ut av den sykdomsfokuserte terapeutiske livsverden og inn i en verden hvor man får en annen status, selvtillit og følelsen av å bli verdsatt og delaktig i et fellesskap. Selv om det å jobbe på en ordinær arbeidsplass kan være krevende, gir utfordringene også muligheter for å lære å takle vanskeligheter. Tilfriskningen er altså ikke en nødvendig forberedelse til arbeidslivet. Tvert om, bedringen skjer gjennom den aktuelle sosiale integreringen og normaliseringen i det ordinære arbeidslivet.

Målgruppene for KVP har ofte både psykiske, somatiske og sosiale problemer samtidig. Ikke bare har mange dårlig psykisk helse, men de opplever også negative forventninger fra omgivelsene, de har lav selvtillit, dårlig økonomi og dårlige sosiale nettverk. Mange har tidligere deltatt i kurs og tiltak uten at dette har ført dem videre til jobb. Forskningen har vist gode resultater med integrerte tilnærminger for mennesker med dårlig psykisk helse. Mye tyder på at også personer på KVP kan ha nytte av tilnærminger hvor man raskt kommer ut på vanlige arbeidsplasser.

KVP startet opp i takt med etableringen av de enkelte Nav-kontorer i 2008. Den første fasen var preget av usikkerhet og frustrasjon, ikke minst på grunn av de mange nye oppgavene ansatte hadde fått ved de nyetablerte lokalkontorene. Kommunene hadde ansvar for KVP og dermed ble KVP organisert slikt at det først og fremst var de kommunalt ansatte i Nav, altså de som var vant til å jobbe sosialfaglig, som fikk oppfølgings- og veiledningsansvar for KVP-deltakerne. Ettersom KVP skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking, måtte KVP-veiledere ha kompetanse på arbeidsmarkedsorienterte virkemidler og kontakt med arbeidslivet. De kunne ikke lenger bare jobbe sosialfaglig, men måtte også ha kunnskap om arbeidsmarkedet på områder som tidligere ble dekket av andre etater, særlig Aetat. Men fordi mange KVP-veiledere ikke hadde denne kompetansen fikk KVP et større fokus på «aktivitet», «livskvalitet» og brukerens behov for struktur i hverdagen enn på samarbeid med næringslivet og fokus på praksis og jobbsøking i ordinært arbeid. Å legge til rette for erfaring og læring på vanlige arbeidsplasser, kombinert med tett oppfølging, vil være en viktig forutsetning for at KVP-deltakere faktisk skal få og beholde en jobb, og ved dette også få økt livskvalitet. Det forutsetter naturligvis at man ikke bare utplasserer deltakere på praksisplasser og håper på det beste, eller skyver ansvaret over på virksomhetene, men sørger for proaktiv oppfølging som fremmer kvalifisering i arbeidsforholdet.

Nav-veiledernes oppfatning syntes å være at KVP-deltakerne er «for svake for» og «står langt fra arbeidslivet». Dette gir sterke insentiver til å legge innsatsen til skjermete arenaer og på opprustning av den enkelte gjennom en kjede av tiltak. I og med at man ikke har tro på at metodisk bruk av ordinære arbeidsplasser kan fungere for denne målgruppen, har man heller ikke etablert de nødvendige relasjonene med arbeidslivet eller tatt i bruk etablert metodekunnskap om tett oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen, slik den integrerte tilnærmingen forutsetter. Man velger heller å gjøre det man kan fra før, «opprustning», kurs og arbeidstrening i skjermet virksomhet. Sjansen er dermed stor for at resultatet av KVP for mange blir mer en tiltakskarriere enn en arbeidskarriere.

Arbeidsmarkedsorienteringen økte etter hvert i KVP, men den integrerte tilnærmingen står fortsatt svakt og «opprustningstilnærmingen» er det dominerende perspektivet. Det viktigste inkluderingsprinsippet er det som mange medarbeidere i Nav og tiltaksarrangører erfaringsmessig stritter mest imot: at også de med sterkt nedsatt arbeidsevne skal få hensiktsmessig og riktig bistand til å komme raskt ut på en arbeidsplass. For det er der hovedtyngden av kvalifiseringen bør settes inn, i praksis på akkurat samme måte som ved all annen tilpasset opplæring og tilrettelegging på arbeidsplassen. Vi hører ofte at «ting tar tid» og at «vi må skynde oss langsomt» som begrunnelser for å utsette bruken av vanlige arbeidsplasser. Poenget er ikke at man skal bruke mindre tid eller stresse deltakerne, men å flytte tidsbruken ut i virksomhetene, slik at den sosialfaglige innsatsen i KVP blir en del av tilretteleggingen og den individuelle oppfølgingen i det ordinære arbeidslivet.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 7/2010)

Dette er andre kronikk i en serie på tre basert på boka «Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform». I: Alm Andreassen & Fossestøl (red) (2011). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Neste og siste kronikk i denne serien kommer i LO-Aktuelt nr. 8.

Den første kronikken i serien «Nav ved et veiskille» sto i LO-Aktuelt nr 6/2010.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.04.2011
14:06
16.12.2013 15:51



Mest lest

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

Asle Rowe

Anna risikerer å tape 14.730 kroner i måneden hvis hun jobber

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

Arkivfoto: Jan Inge Haga

Dette er den nye lønna til oljearbeiderne

Fremskrittspartiets førstekandidat i Oslo, Christian Tybring-Gjedde (arkivfoto).

Fremskrittspartiets førstekandidat i Oslo, Christian Tybring-Gjedde (arkivfoto).

Terje Pedersen, ANB

Katastrofe for Venstre og Frp i hovedstaden på fersk partimåling

En kvinne i 50-årene er avskjediget fra avdelingen ved Skjervum helse- og omsorgssenter fordi hun har brutt smittevernregler.

En kvinne i 50-årene er avskjediget fra avdelingen ved Skjervum helse- og omsorgssenter fordi hun har brutt smittevernregler.

Helge Rønning Birkelund

Fagforbundet vil ikke ta saken til medlem som fikk sparken for brudd på smittevernregler

Med Listhaug i lederstolen gjentar Frp-landsmøtet kravet fra Siv Jensens tale til landsstyret.

Med Listhaug i lederstolen gjentar Frp-landsmøtet kravet fra Siv Jensens tale til landsstyret.

Jan-Erik Østlie

Sjekk lista: Dette vedtok Frp på landsmøtet

Kronikk

Det er frivillig om den enkelte arbeidstaker ønsker vaksinering. Kan nei til vaksine være grunnlag for oppsigelse?  (Illustrasjonsfoto)

Det er frivillig om den enkelte arbeidstaker ønsker vaksinering. Kan nei til vaksine være grunnlag for oppsigelse? (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

«Kan du få sparken av å si nei til koronavaksine?». Se hva Jussformidlingen svarer

Håvard Sæbø

Halvparten av innleien hos Statsbygg var ulovlig

SEKRETARIATET: Rashid Nawaz sørger for at det blir servert kaffe til folket under møtene i sekretariatssalen i Folkets Hus.

SEKRETARIATET: Rashid Nawaz sørger for at det blir servert kaffe til folket under møtene i sekretariatssalen i Folkets Hus.

Sissel M. Rasmussen

Rashid startet som renholder i 1999. Nå er han «bydelsordfører» for 33.000 innbyggere

Sylvi Listhaug overtar som Frp-leder når Siv Jensen takker av på landsmøtet.

Sylvi Listhaug overtar som Frp-leder når Siv Jensen takker av på landsmøtet.

Jan-Erik Østlie

Elbil, kontantstøtte og vindkraft: Her er sakene som skaper strid på Frps landsmøte

NEDBEMANNET: Totalt 21 ansatte ble sagt opp, 30 ble omplassert, og mange ansatte måtte ned i lønn da forskningsinstituttet Norce nedbemannet. Det godtok ikke en oppsagt 58-årig kvinne med 34 års erfaring i jobben som saksøkte arbeidsgiveren for usaklig oppsigelse. Saken skulle kommet opp i tingretten mandag, men fredag ble det kjent at det var inngått forlik. Kvinnen fortsetter nå sitt arbeidsforhold ved Norce.

NEDBEMANNET: Totalt 21 ansatte ble sagt opp, 30 ble omplassert, og mange ansatte måtte ned i lønn da forskningsinstituttet Norce nedbemannet. Det godtok ikke en oppsagt 58-årig kvinne med 34 års erfaring i jobben som saksøkte arbeidsgiveren for usaklig oppsigelse. Saken skulle kommet opp i tingretten mandag, men fredag ble det kjent at det var inngått forlik. Kvinnen fortsetter nå sitt arbeidsforhold ved Norce.

Google Street View

Forskningsansatt (58) ble nedbemannet etter 34 år i jobben – så saksøkte hun arbeidsgiveren

OPP I LØNN: Vinmonopolet går så det suser. Nå går de ansatte opp i lønn.

OPP I LØNN: Vinmonopolet går så det suser. Nå går de ansatte opp i lønn.

Martin Guttormsen Slørdal

Vinmonopol-ansatte får betalt for rekordår

– Mat er det mest grunnleggende av alt. Blir det uro rundt mat, så blir det uro rundt alle ting. Hvis du ser på historien, så har vi hatt matvarekriser til alle tider, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Mat er det mest grunnleggende av alt. Blir det uro rundt mat, så blir det uro rundt alle ting. Hvis du ser på historien, så har vi hatt matvarekriser til alle tider, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Jan-Erik Østlie

Vedum frykter matmangel i neste krise, Solberg mener vi kan spise fisk

ØKT LØNN: LOs 1.sekretær Julie Lødrup og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har fått lønna regulert med 2 prosent. Her fra det siste  digitale representantskapsmøte i LO.

ØKT LØNN: LOs 1.sekretær Julie Lødrup og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har fått lønna regulert med 2 prosent. Her fra det siste digitale representantskapsmøte i LO.

Jan-Erik Østlie

Lønnsøkning for LO-ledelsen

Frode Alfheim mener tirsdagens debatt om tilknytningen til Acer er unødvendig.

Frode Alfheim mener tirsdagens debatt om tilknytningen til Acer er unødvendig.

Jan-Erik Østlie

Acer opp i Stortinget på nytt: – Det er nok omkamper nå, mener LO-topp

Sylvi Listhaug har trolig en tung valgkamp i vente. I alle fall om man skal tro meningsmålingene.

Sylvi Listhaug har trolig en tung valgkamp i vente. I alle fall om man skal tro meningsmålingene.

Leif Martin Kirknes

Listhaug vil ha et skarpere Frp – men lokalpolitikere melder seg ut

Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) kan glede seg over tilskudd fra LO.

Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) kan glede seg over tilskudd fra LO.

Stortinget

LO vedtok en kraftig økning av pengegavene til de rødgrønne partiene

Øyvind Reidar Bakke Reier i Norsk Tjenestemannslag (NTL)  er tillitsvalgt ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Øyvind Reidar Bakke Reier i Norsk Tjenestemannslag (NTL) er tillitsvalgt ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Anders Hauge-Eltvik

Øyvind Reidar og 148.000 LO-medlemmer er ikke i tvil: Faste jobber er viktigst

VIKTIGE, IKKE KRITISKE: Kristin Brogård-Olsen og Aurora Narum, daglig leder og pedagogisk leder i Smedhusåsen barnehage i Moss, har lenge trodd at ansatte i barnehager har vært regnet som samfunnskritisk personell. Det er de ikke. De er samfunnsviktige.

VIKTIGE, IKKE KRITISKE: Kristin Brogård-Olsen og Aurora Narum, daglig leder og pedagogisk leder i Smedhusåsen barnehage i Moss, har lenge trodd at ansatte i barnehager har vært regnet som samfunnskritisk personell. Det er de ikke. De er samfunnsviktige.

Martin Guttormsen Slørdal

Barnehageansatte bør defineres som samfunnskritisk personell, mener tillitsvalgte

Den tidligere LO-lederen kan nevne flere eksempler på saker som er løst gjennom det fagligpolitiske samarbeidet.

Den tidligere LO-lederen kan nevne flere eksempler på saker som er løst gjennom det fagligpolitiske samarbeidet.

Martin Guttormsen Slørdal

– Borgerlige politikere er hyggelige, men det skjer liksom ikke noe

SIKKERHET: Beskjeder med spesielle instrukser som angår den innsatte er klistret på luka til en innsatt ved Ringerike fengsel.

SIKKERHET: Beskjeder med spesielle instrukser som angår den innsatte er klistret på luka til en innsatt ved Ringerike fengsel.

Ole Palmstrøm

Knyttneve, kaffe og kokende olje: Grov vold setter spor hos fengselsbetjentene


Flere saker