Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Nordlandsforskning har kartlagt de ulike sidene ved åpne fritidstiltak for ungdom i norske kommuner, på oppdrag for Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD). Med åpne fritidstilbud menes fritidsklubber, kulturhus for ungdom og ungdomskafeer.

Forskerne har gjort både en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer. I undersøkelsen, der representanter fra over 300 kommuner og bydeler har svart, er det blant annet spurt om hvem tilbudene er rettet mot, der ungdom med funksjonshemming er en av svarkategoriene. Da svarer 46 prosent at de fleste eller alle fritidstiltakene i deres kommune retter seg mot ungdom med funksjonshemming. Bare 20 prosent svarer imidlertid at tiltakene bidrar til å inkludere denne gruppen.

Forskerne, Hege Gjertsen og Terje Olsen ved Nordlandsforskning, tolker dette slik at ungdom med funksjonshemming sannsynligvis i liten grad er på agendaen når det gjelder tilrettelegging av fritidstilbud.

Får ikke delta

– Tallene deres viser at en del ungdom ikke får delta i fellesskapet med fritidstilbudene?

– Det er ingen tvil om det, sier seniorforsker Hege Gjertsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Når vi har vært ute og sett på fritidstilbud, får vi ofte høre at intensjonen er at stedet skal være åpent for alle, og at alle ungdommer selvsagt er velkomne. Men vi ser jo at det i realiteten ikke alltid er så lett for ungdom med funksjonshemminger å bruke stedene. Det skal jo ikke være slik at ungdommene må bæres ned på ungdomsklubben, poengterer Gjertsen.

Vilkårlig tilrettelegging

I dybdeintervjuene har forskerne sett nærmere på situasjonen ved ti ungdomsklubber/fritidstilbud i ulike deler av landet. Der så de nettopp at «det er ganske vilkårlig i hvilken grad kommunene og bydelene tar høyde for å legge til rette når det gjelder fysiske tilpasninger av bygg, trapper, heiser, osv».

I rapporten sin, ««Mangfold og engasjement i motvind», har forskerne også undersøkt hvilke utfordringer fritidstilbudene har generelt. Der kommer det klart frem at de største utfordringene er knyttet til dårlig eller usikker økonomi og trusler om nedleggelse.

– Når få

Statssekretær Henriette Westhrin (SV) i BLD påpeker at undersøkelsen helt klart viser at man når få i gruppen unge med nedsatt funksjonsevne.

– Dette er en gruppe som allerede sliter med å få til en god deltakelse på fritidsarenaen. Derfor vil vi jobbe mer for å sørge for at tiltakene blir tilgjengelige for alle og gå videre og se hva som er barrierene, uttaler Westhrin til ANB.

– Hva vil dere konkret gjøre?

– Noe av det viktigste vi har gjort nå er å fremskaffe denne dokumentasjonen. Det er kommunene som har ansvaret for dette området, men vi vil jobbe med å spre kunnskapen denne rapporten gir. Vi har også en generell politikk på universell utforming (tilgjengelighet for alle, red. anm.). Dette betyr blant annet at alle nye bygg skal være universelt utformet, understreker statssekretæren.

Aktiviteter for alle

– Deltakerne i undersøkelsen sier dårlig økonomi er deres største utfordring generelt?

– Ja, og da skjer det nok også at man i trange tider prioriterer bredde. Men universell utforming handler om mer enn økonomi, nemlig at tilrettelegging må være med helt i starten av planleggingen, for eksempel ved å legge til rette for at aktiviteter også skal kunne benyttes av døve eller blinde. Departementet har også en storbyordning der vi bidrar til å finansiere fritidsaktiviteter i flere av de største byene i landet. Dette bruker vi 49 millioner kroner på nå i 2011, forteller Westhrin. (ANB)