Jens Hoel, skribent og tidligere leder av HRAF

Vi fortalte direktøren at det å være organisert er et kvalitetsstempel. At han nok kunne omgi seg med spyttslikkere, men de kom til å svikte ham så snart han var i trøbbel. Uorganiserte er karrierister og egoister, snur kappa etter vinden. Organiserte vet hva de vil og er villig til å stille opp for andre. De bryr seg om hverandre, og om bedriften. Som direktør burde han få øya opp for de organiserte. Han sa ja, men fortsatte å belønne de uorganiserte.

Når vi får LOs 40-årsnål på brystet, har mange av oss mer enn 40 års medlemskap. For vi har ikke vært like nøye med overføring mellom forbund bestandig. Mye kan sies om å få nåla og det skal jeg gjøre snart. Men først:

Columbus var den første i 1492. Feil, og det vet de fleste. Det var Leiv Eiriksson i 1003. Også feil, det vet færre.

Den første europeer som oppdaga nytt land i vest var Bjarne Herjulvsson i cirka 986. Men han gikk ikke i land, det var det Leiv Eiriksson som gjorde. 20 år etter at Eirik Raude slo seg ned som første kjente skandinaviske bosetter på Grønland, kjøpte sønnen Leiv skipet hans Bjarne, og navigerte til Vinland med 35 mann. Første navnet han ga landet var Markland (skogland), som besto av urskog fra Mississippi og opp langs hele østkysten.

Broren, Torvald Eiriksson, førte det samme skipet med 30 mann i 1005. Han ble den første i hele verden som møtte de nordamerikanske indianerne. Han ble drept av dem i 1006, før den tredje broren, Torstein, overtok det de nå kalte «Vinlandskipet» med 25 mann, og la opp i 1009. Torfinn Karlsevne førte tre skip og 160 mann i 1011, men måtte gi opp forsøket på å kolonisere Vinland og overvinne de kjempende indianerne.

Som en forenkling av historia kan vi si at Nord-Amerika forble fritt i 500 år, mens De Forente Stater selv sier at det er nå det er fritt. Greit nok, det er seierherrene som skriver historia.

Man får gjerne en blomsterkvast og noen takkens ord sammen med 40-årsnåla. Men den største takken er å se mange aktive og unge i fagforeningene. Hvis de unge fortsetter, har hvert sekund med aktivitet hatt betydning. Hvis de gir opp, hadde vi ikke kunne gjort det annerledes lell, men det hadde vært bortkasta.

Arbeidslivet er hardt. Hvert tiltak fra arbeidsgiverne er en studie i å sette arbeidstakere opp mot hverandre. Å danne og holde på klubber og fagforeninger er å demme opp mot splittelse. Men det som mest skiller en organisert fra en uorganisert, er å ha kapasitet, overskudd, evne og vilje til å løfte hodet fra arbeidssituasjonen og se etter om de andre medlemmene har det bra.

LO er over hundre år, det er fire generasjoner. Vi må nok regne med å holde på i hundre år til, før vi har et samfunn som har lagt sosial dumping bak seg og som premierer samhold.

Hundre år til, det er jo bare fire generasjoner!

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 10-2011)