JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mørk framtid for Norge som kulturnasjon?

Skal skolen bli i stand til å fylle sin rolle som formidler av kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap kan vi ikke utdanne lærere uten grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om estetikk, kunst og kultur.



27.10.2011
12:43
16.12.2013 17:27

Myndighetene framhever ofte hvor stolte de er av vår kultur, våre kunstnere og vårt gode kulturtilbud, både til barn, unge og voksne. Og ja, vi er en privilegert nasjon, med tilbud til alle, for alle, og overalt. I de fleste fylker tilbys alle innbyggerne profesjonell musikk, dans og teater. Vi oppretter nye symfoniorkestre og bygger ny opera. Dette skal vi være stolte av, vi skal bruke disse tilbudene, og vi skal videreutvikle disse institusjonene som arbeidsplasser, kulturtilbydere og kulturutviklere.

Men hva med framtida? Vil vi i framtida være i stand til å fylle disse institusjonene med godt kvalifiserte kulturarbeidere, med et publikum som vet å sette pris på de gode prestasjonene og med en allmennhet som forstår verdien av kunst og kultur? Og gir vi våre barn og unge muligheten til å uttrykke seg kreativt og kunstnerisk i skoledagen, i hverdagen og i sitt framtidige arbeidsliv. Vil vi i framtida være en fattigere kulturnasjon?

Det er særlig to alvorlige utfordringer vi nå står overfor:

Etter en langvarig og jevn stigning i antall elever, årsverk og med betydelige resultater fjernet Bondevik-regjeringen både de statlige øremerkede midlene og maksprisen på egenbetalingen i 2003. En undersøkelse som Kulturskoleutvalget gjorde i fjor viste at hele 63,4 prosent av kulturskolene melder om negative konsekvenser i form av økte skolepenger, lengre ventelister, mindre tid til hver enkelt elev og større grupper. Vi i MFO frykter at de gode intensjonene i Kulturløftet ll ikke er mulig å gjennomføre med dagens ordning.

I Kulturløftet II heter det:

«Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling.»

Dette viser at det er behov for en forskrift som styrer kulturskolene. Målet er og må være en kulturskole for alle, og dagens ordning fører i stedet til at prisene øker og ventelistene blir lengre og lengre. I disse dager må en del kulturskoler starte nedbemanningen, ikke fordi det er mangel på elever, men fordi kommuneøkonomien en del steder er for dårlig. Fjerningen av makspriser fører også til at mange foreldre ikke lenger har råd til å sende barna på kulturskolen. Og de som har råd blir mange steder møtt med ventelister hvor barna må vente i opptil flere år på plass, hvem vet hvilke talenter vi mister nå?

Vår kulturminister, Anniken Huitfeldt, har selv påpekt hvordan manglende sosiale ressurser fører til mer utestengelse når kulturen betyr stadig mer i vårt samfunn. Mener Huitfeldt alvor med sitt sosiale utjamningsprosjekt, må hun gjøre noe med den systematiske sosiale skjevfordelingen i rekrutteringen til kulturskolene.

MFO ber derfor om at regjeringen gjeninnfører øremerkingen av tilskudd til kulturskolene, innfører makspris og snarest starter arbeidet med å lage en forskrift til opplæringsloven som omhandler kulturskolene.

Den andre alvorlige utfordringen er kunstfagenes og de estetiske arbeidsmåtenes relative tilbakegang i grunnopplæringen og i lærerutdanningen for grunnskolen. Fagenes relative andel av samlet timetall er betydelig svekket de siste 15 til 20 åra. Estetiske valgfag er gradvis tatt bort i samme tidsrom. Kravet om minst ett obligatorisk praktisk-estetisk fag i grunnskolelærerutdanningen ble fjernet fra og med læreplanen i 2003. Og estetiske eller kunstneriske ferdigheter er ikke blant de fem «grunnleggende» ferdighetene i Kunnskapsløftets læreplan fra 2006.

Skal skolen bli i stand til å fylle sin rolle som formidler av kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap kan vi ikke utdanne lærere uten grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om estetikk, kunst og kultur. Skolens rolle som kulturbærer innebærer å være en døråpner til kunnskap og verdier knyttet til kunstens og kulturens utvikling, vesen og stilling i samfunnet. Denne rollen kan ikke skolen fylle uten at skolens personell innehar et minimum av estetisk utdanning i sin fagkrets. Det må derfor skapes et mye større rom for estetikk i allmennlærerutdanningen. Undervisning i estetiske fag må styrkes, men det må også fokuseres mye sterkere på hvordan estetiske undervisningsmetoder styrker opplæringen i alle fag i grunnopplæringen.

Vi har nå en genuin mulighet til å sette et tydelig estetisk varemerke på den norske skolen. Et estetisk varemerke som beviselig vil gjøre all undervisning mye bedre, både for elevene, for skolen som læringsarena og for lokalsamfunnet. Gjennom undervisning i og undervisning gjennom estetiske fag vil vi kunne utdanne unge mennesker med nyskapende tanker, kreative hjerner og med en økt entusiasme for læring og for livet.

Og om vi likevel ikke greier dette kulturelle kunnskapsløftet, kan vi alltids trøste oss med Bruce Springsteens ord om læringsutbytte: «We learned more from a three minute record, than we ever learned in school».

Kultur i skolen: Stangeland skole på Karmøy, Haugesund. Musikklærer og elever. Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.10.2011
12:43
16.12.2013 17:27



Mest lest

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

Privat

Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Debatt

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Anna Granqvist

«Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Foto: Privat

Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

Privat/Lene Svenning

Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

Bjørn A. Grimstad

Slaget er ikke tapt selv om kommunen vil si opp ansatte. Her er økonomiekspertens råd

Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.

Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.

Colourbox

1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon. Problemet? De hadde ingen ansatte


Flere saker