Mørk framtid for Norge som kulturnasjon?
Skal skolen bli i stand til å fylle sin rolle som formidler av kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap kan vi ikke utdanne lærere uten grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om estetikk, kunst og kultur.
Myndighetene framhever ofte hvor stolte de er av vår kultur, våre kunstnere og vårt gode kulturtilbud, både til barn, unge og voksne. Og ja, vi er en privilegert nasjon, med tilbud til alle, for alle, og overalt. I de fleste fylker tilbys alle innbyggerne profesjonell musikk, dans og teater. Vi oppretter nye symfoniorkestre og bygger ny opera. Dette skal vi være stolte av, vi skal bruke disse tilbudene, og vi skal videreutvikle disse institusjonene som arbeidsplasser, kulturtilbydere og kulturutviklere.
Men hva med framtida? Vil vi i framtida være i stand til å fylle disse institusjonene med godt kvalifiserte kulturarbeidere, med et publikum som vet å sette pris på de gode prestasjonene og med en allmennhet som forstår verdien av kunst og kultur? Og gir vi våre barn og unge muligheten til å uttrykke seg kreativt og kunstnerisk i skoledagen, i hverdagen og i sitt framtidige arbeidsliv. Vil vi i framtida være en fattigere kulturnasjon?
Det er særlig to alvorlige utfordringer vi nå står overfor:
Etter en langvarig og jevn stigning i antall elever, årsverk og med betydelige resultater fjernet Bondevik-regjeringen både de statlige øremerkede midlene og maksprisen på egenbetalingen i 2003. En undersøkelse som Kulturskoleutvalget gjorde i fjor viste at hele 63,4 prosent av kulturskolene melder om negative konsekvenser i form av økte skolepenger, lengre ventelister, mindre tid til hver enkelt elev og større grupper. Vi i MFO frykter at de gode intensjonene i Kulturløftet ll ikke er mulig å gjennomføre med dagens ordning.
I Kulturløftet II heter det:
«Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling.»
Dette viser at det er behov for en forskrift som styrer kulturskolene. Målet er og må være en kulturskole for alle, og dagens ordning fører i stedet til at prisene øker og ventelistene blir lengre og lengre. I disse dager må en del kulturskoler starte nedbemanningen, ikke fordi det er mangel på elever, men fordi kommuneøkonomien en del steder er for dårlig. Fjerningen av makspriser fører også til at mange foreldre ikke lenger har råd til å sende barna på kulturskolen. Og de som har råd blir mange steder møtt med ventelister hvor barna må vente i opptil flere år på plass, hvem vet hvilke talenter vi mister nå?
Vår kulturminister, Anniken Huitfeldt, har selv påpekt hvordan manglende sosiale ressurser fører til mer utestengelse når kulturen betyr stadig mer i vårt samfunn. Mener Huitfeldt alvor med sitt sosiale utjamningsprosjekt, må hun gjøre noe med den systematiske sosiale skjevfordelingen i rekrutteringen til kulturskolene.
MFO ber derfor om at regjeringen gjeninnfører øremerkingen av tilskudd til kulturskolene, innfører makspris og snarest starter arbeidet med å lage en forskrift til opplæringsloven som omhandler kulturskolene.
Den andre alvorlige utfordringen er kunstfagenes og de estetiske arbeidsmåtenes relative tilbakegang i grunnopplæringen og i lærerutdanningen for grunnskolen. Fagenes relative andel av samlet timetall er betydelig svekket de siste 15 til 20 åra. Estetiske valgfag er gradvis tatt bort i samme tidsrom. Kravet om minst ett obligatorisk praktisk-estetisk fag i grunnskolelærerutdanningen ble fjernet fra og med læreplanen i 2003. Og estetiske eller kunstneriske ferdigheter er ikke blant de fem «grunnleggende» ferdighetene i Kunnskapsløftets læreplan fra 2006.
Skal skolen bli i stand til å fylle sin rolle som formidler av kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap kan vi ikke utdanne lærere uten grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om estetikk, kunst og kultur. Skolens rolle som kulturbærer innebærer å være en døråpner til kunnskap og verdier knyttet til kunstens og kulturens utvikling, vesen og stilling i samfunnet. Denne rollen kan ikke skolen fylle uten at skolens personell innehar et minimum av estetisk utdanning i sin fagkrets. Det må derfor skapes et mye større rom for estetikk i allmennlærerutdanningen. Undervisning i estetiske fag må styrkes, men det må også fokuseres mye sterkere på hvordan estetiske undervisningsmetoder styrker opplæringen i alle fag i grunnopplæringen.
Vi har nå en genuin mulighet til å sette et tydelig estetisk varemerke på den norske skolen. Et estetisk varemerke som beviselig vil gjøre all undervisning mye bedre, både for elevene, for skolen som læringsarena og for lokalsamfunnet. Gjennom undervisning i og undervisning gjennom estetiske fag vil vi kunne utdanne unge mennesker med nyskapende tanker, kreative hjerner og med en økt entusiasme for læring og for livet.
Og om vi likevel ikke greier dette kulturelle kunnskapsløftet, kan vi alltids trøste oss med Bruce Springsteens ord om læringsutbytte: «We learned more from a three minute record, than we ever learned in school».
Kultur i skolen: Stangeland skole på Karmøy, Haugesund. Musikklærer og elever. Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.
Alf Ragnar Olsen
Rebecca (22) er Norges yngste yrkessjåfør. Her er hennes melding til jenter som vurderer yrket
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
ERFAREN: – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.
Brian Cliff Olguin
Torbjørn (92) har vært fagorganisert i snart 70 år. Her er hans beste råd
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
Brian Cliff Olguin
Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund
Alf Ragnar Olsen
Oslo rammes først hvis det blir streik i staten
Aldri har nordmenn fått mer i bonus. Fra 2020 til 2021 økte bonusutbetalingene med 6,1 milliarder kroner.
Brian Cliff Olguin