Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Jeg synes det er ekstremt passivt hvis vi på Stortinget, som hvert år bevilger penger til å finansiere sykelønnsordningen, bare skal overlate spørsmålet om full lønn under sykdom til partene i arbeidslivet, sier Henrik Asheim til FriFagbevegelse. 

Han tror flere politikere i ulike partier, også i Ap, ser at «vi er nødt til å ta grep også fra politisk side hvis ikke sykefraværet går mer ned enn nå».

Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med våre naboland, avstanden til Sverige og Danmark har økt de siste årene.

– Jeg tror ganske mange i Ap ser det samme som jeg ser, mener Høyres nestleder. 

– Vi er nødt til å ta tak i dette. Vi er nødt til å komme med tiltak som kanskje strammer inn på inngangsvilkårene i ordningen. Særlig hvis vi skal beholde en raus sykelønnsordning. Da må vi gjøre andre grep, også fra myndighetenes side, for å få ned sykefraværet, sier han. 

Snudd på et halvt år

Etter å ha forfektet at det er mulig å redusere sykefraværet og få folk tilbake i jobb uten å kutte i sykepengene folk får utbetalt, åpner nå altså Henrik Asheim for kutt i sykelønnen.

– Hvis vi skal diskutere sykelønnsordningen, kan vi ikke avvise at kutt kan være aktuelt, sa Høyre-nestlederen til Dagens Næringsliv mandag kveld. 

Uttalelsen vekker ikke bare reaksjoner i fagbevegelsen og på venstresiden.

Den står også i kontrast til innlegget som Asheim hadde i Avisa Nordland og på Høyres sider i valgkampen i fjor.

I artikkelen i august 2025 skrev han at «Høyre ikke er for å kutte i sykepengene til arbeidstakere», og at «det har vi ikke vært på over 20 år, noe både Arbeiderpartiet og LO vet godt».

Asheim påsto at Arbeiderpartiet og LO hadde bestemt seg for å bygge valgkampen sin på usannheter om Høyres politikk. Han refererte til innlegget «Sykelønnsordningen: Hvem kan vi stole på?» og hevdet at LO og Ap insinuerte at Høyre vil kutte i sykelønna. 

«Det føyer seg inn i rekken av usannheter fra venstresiden og LO om Høyres politikk,» skrev han. 

– Vi er for hundre prosent lønn under sykdom. Det står eksplisitt i programmet vårt. Det var grunnen til at jeg reagerte da. Det står også at vi skal sette ned en kommisjon for å se på sykefraværet og komme med nye tiltak. Det er vårt utgangspunkt, sier Asheim.

Asheim:– Dette er målet mitt

– Men det er en forskjell på det du skrev da og det du sier nå?

– Ja, men hvis vi først skal sette oss ned for å diskutere ordningen, kan vi ikke si at noe – som for eksempel kompensasjonsgraden i sykepengene – ikke er aktuelt å diskutere. Da blir det overskrifter som i DN. Det kommer jeg ikke unna, og det skjønner jeg, sier Asheim. 

– Hvis du leser saken i DN, står det ikke at jeg vil kutte i sykelønna. Det som er mitt mål – og som jeg mener er veldig viktig nå – er at vi kommer oss opp av disse diskusjonene i skyttergravene, sier han.

Han viser til at avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) slår fast at partene skulle bruke 2025 og 2026 til å innhente kunnskap om sykelønnsordningen.

– Når kunnskapsinnhentingen skal legges fram, mener jeg det er rom for å få til brede politiske forlik om hva vi kan gjøre for å få ned sykefraværet, sier Høyre-nestlederen. 

Asheim sier det er en grunn til at han formulerer seg som han gjør i DN.

– Vi har en veldig sjenerøs sykelønnsordning, og hvis vi skal beholde den, må vi kanskje diskutere flere ting – blant annet inngangsvilkårene for sykefravær, hvordan vi kan sørge for at færre faller over på arbeidsavklaringspenger (AAP) og hvordan vi kan få ned langtidsfraværet.  

Vil unngå krigserklæringer

Overskriftene som Asheim sier at han må regne med etter å ha åpnet opp for kutt i sykelønna, er egentlig et forsøk på å stille følgende spørsmål:

– Vi har gått på den samme stien helt siden IA-avtalen ble til i 2001, og politikerne har vært helt avkoblet denne diskusjonen mens sykefraværet har vært varig høyt. Hva kan vi i fellesskap gjøre uten at det blir store krigserklæringer? spør han. 

– Hovedregelen har vært at partene i arbeidslivet nærmest alene diskuterer dette, sier Asheim.

Han oppfatter reaksjonen fra HK-leder Christopher Beckham som en av krigserklæringene.

Forbundslederen kaller Asheims utspill i DN for «et imponerende løftebrudd fra Høyre».

– I valgkampen, og senest for 35 dager siden, ga de velgerne et løfte om å frede sykelønnsordningen. Høyre er ikke til å stole på, mener Beckham.

– Det er nettopp slike diskusjoner i skyttergravene jeg advarer mot, svarer Asheim.

Han presiserer at sykefraværet falt i 2025, men at det jevnt over er høyt.

– Beckham representerer fagbevegelsen, en av partene i trepartssamarbeidet, og sier at det nærmest er krig etter uttalelsen min. Det er ingen partier bortsett fra Venstre som har noe annet enn hundre prosent lønn under sykdom i programmene sine, sier Asheim.

– Et samfunnsproblem

Nå vil han, sammen med partikollega Anna Molberg, «invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet betydelig.»

Asheim ønsker å stille følgende spørsmål:

• Hvordan fungerer ordningen i dag?

• Skal man få hundre prosent sykepenger i ett år og deretter gå over på 66 prosent av lønn? 

• Har vi et velfungerende system?

• Er det noe annet vi kan gjøre for å hindre at så mange går over på AAP etter bare ett år?

• Skal vi være mer katolske enn paven på at det systemet vi har, også er det beste?

– Hvis noen rører noe i dette systemet, oppfattes det som en krigserklæring, og det har bare ført til at sykefraværet i Norge har vært varig mye høyere enn landene rundt oss, sier Asheim

– Sykefraværet, i velferden så vel som i kommunene, er jevnt over så høyt at det går utover barnehagene og eldreomsorgen, mener Høyre-nestlederen.

– Dette er et samfunnsproblem som handler om velferden vår. Da er det i overkant passivt at vi i over 20 år i norsk politikk – synes jeg – avviser denne diskusjonen på grunn av den type trusler som Christopher Beckham kommer med nå, sier Henrik Asheim.