Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

– Nå kan vi ta opp det gode partssamarbeidet igjen og jobbe sammen for å få sykefraværet ned, sa en lettet LO-nestleder Steinar Krogstad onsdag.

Etter mange tøffe runder med forhandlinger ble LO, NHO og de andre partene i arbeidslivet endelig enige om en ny IA-avtale.

Den nye avtalen er inngått for fire år og skal gjelde for perioden 2025 til 2028.

Målet med den forrige IA-avtalen var å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med nivået i 2018. I stedet har fraværet økt med 26 prosent.

Det må derfor kraftigere tiltak til, slår partene fast.

Ingen fredning av sykelønna

Det store stridstemaet i forhandlingene om IA-avtalen handlet om sykelønnsordningen skulle fredes i fire år eller ikke.

I den gamle IA-avtalen sto det at «Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.»

Denne setningen ga arbeidslivets parter en slags vetorett mot endringer i sykelønnsordningen, og LO ønsket å ha den med i en ny, fireårig avtale.

Men i den nye IA-avtalen er denne setningen fjernet.

I stedet står det at partene «viser til at endringer i sentrale velferdsordninger baseres på brede forlik.»

– Intensjonen er den samme, men det er ingen forpliktelse, sier LO-nestleder Steinar Krogstad.

Han vil likevel ikke kalle det et nederlag for LO. Han viser til at både Høyre og FrP har sagt at de ikke ønsker å røre sykelønna.

Etter at Frp også gjorde det klart at de ønsker full lønn under sykdom, er Venstre nå det eneste partiet på Stortinget som har tatt til orde for å kutte i sykelønnsordningen.

– Men i prinsippet er det ingenting i avtalen som freder sykelønnsordningen?

– Nei. Men realpolitikken tilsier at sykelønna ikke blir endret de neste fire årene. Vi er veldig trygge på det.

Vil utrede hvem som skal betale

Samtidig sier avtalen at partene vil ha mer kunnskap på bordet om hva som er årsakene til økningen i sykefraværet og hvilke tiltak som kan bidra til å få fraværet ned.

I 2025 og 2026 skal partene bruke tida til en bred kunnskapsinnhenting. Basert på denne kunnskapen skal de to siste årene av avtaleperioden brukes til å diskutere om det er behov for behov for nye tiltak.

Noe av det de ønsker å se nærmere på, er en modell hvor arbeidsgiver må betale en større andel av langtidsfraværet. Dette er et forslag som LO og NHO gikk sammen om i fjor.

Tanken er at arbeidsgivere vil bli flinkere til å følge opp og tilrettelegge for sykemeldte arbeidstakere dersom de også er nødt til å betale en større del av regningen ved langtidsfravær.

Ingen endring i antall egenmeldingsdager

I forkant av forhandlingene var ett av LOs krav at antall egenmeldingsdager skulle økes. Dette har organisasjonen ikke fått gjennomslag for.

Fram til 2019 var det sånn at ansatte i IA-bedrifter hadde en utvidet rett på egenmeldinger. Ansatte i IA-bedrifter kunne levere egenmelding på inntil åtte kalenderdager sammenhengende og totalt 24 dager i året.

Den nye IA-avtalen sier ikke noe om antall egenmeldingsdager.

Loven sier at du kan benytte egenmelding opptil tre kalenderdager av gangen fire ganger i året, men dette er et minimumskrav. Arbeidsgiver skal drøfte antall egenmeldingsdager med de tillitsvalgte.

Hva er nytt i avtalen?

For det første har avtalen fått et nytt navn. Nå er ordene «inkluderende arbeidsliv» helt borte fra avtalen. Nå heter det «Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet.»

Mange av tiltakene og virkemidlene fra den gamle IA-avtalen videreføres i den nye IA-avtalen. Det gjelder blant annet bransjeprogrammene, arbeidsmiljøsatsingen og oppfølging fra Nav Arbeidslivssenter.

Samtidig er partene enige om en del nye tiltak:

• Det skal opprettes flere bransjeprogrammer for å jobbe målrettet innenfor bransjer med høyt sykefravær.

• Fastlegenes rolle i sykefraværsarbeidet skal styrkes.

• Partene vil forsterke den plikten som syke arbeidstakere har, til å prøve å komme tilbake i jobb.

• Partene vil vurdere en holdningskampanje for å bevisstgjøre befolkningen om plikter og rettigheter ved sykefravær.

Flere bransjeprogrammer

Fram til nå har det vært til sammen sju såkalte bransjeprogrammer som alle har som mål å få ned sykefraværet i sine bransjer.

Bransjene det gjelder er: sykehus, sykehjem, barnehage, leverandørindustrien innenfor olje og gass, næringsmiddelindustrien, bussbransjen og bygg og anlegg.

Alle disse bransjeprogrammene videreføres. Samtidig slår den nye IA-avtalen fast at det skal opprettes nye bransjeprogrammer.

Hvilke bransjer det da dreier seg om, skal bli klart i løpet av våren.

Fastlegenes rolle

I den nye avtalen blir det lagt mer vekt på fastlegenes rolle.

Avtalen slår fast at fastlegenes rolle som portvoktere må styrkes.

Fastlegene kalles «portvoktere» fordi det er de som avgjør om den ansatte skal få sykemelding eller ikke. I høsten sykelønnsdebatt har flere pekt på at legene må bli strengere med å skrive ut sykmeldinger.

Partene vil sette i gang et prosjekt sammen med Legeforeningen som skal «styrke fastlegens rolle i sykefraværsarbeidet, og øke helsekompetansen i befolkningen».

Videre skal partene vurdere å sette i gang en holdningskampanje for å bevisstgjøre arbeidstakere om deres rettigheter og plikter ved sykefravær.

En slik kampanje er også foreslått i Arbeiderpartiets forslag til nytt partiprogram.

Tydeligere plikter

Noe av det partene er enige om i den nye IA-avtalen, er at både arbeidsgivers og arbeidstakers plikter må gjøres tydeligere.

Blant annet vil regjeringen se på om den såkalte medvirknings- og aktivitetsplikten skal presiseres eller forsterkes i loven.

En arbeidstaker som er sykmeldt, har en plikt til å bidra til å komme tilbake i jobb igjen.

Medvirkningsplikten innebærer blant annet at en ansatt har plikt til å ha dialog med arbeidsgiver om hva hen trenger for å komme tilbake i jobb, og til å prøve ut tilretteleggingstiltak som arbeidsgiver foreslår.

IA-bedriftene gjenoppstår ikke

Den nye IA-avtalen slår fast at den viktigste innsatsen for å få ned sykefraværet skjer ute på den enkelte arbeidsplass.

Tidligere var arbeidet med inkluderende arbeidsliv organisert rundt lokale avtaler på arbeidsplassen. En virksomhet som hadde inngått en lokal IA-avtale, kunne kalle seg IA-bedrift. Men med IA-avtalen fra 2019 ble denne ordningen fjernet.

Mange tillitsvalgte har etterlyst de gamle IA-bedriftene der virksomheter som inngikk en lokal IA-avtale, fikk tilgang på egne virkemidler fra Nav.

Det gamle systemet vil ikke gjenoppstå, forklarer LO-nestleder Steinar Krogstad.

Ett viktig krav fra LO har vært å gjøre IA-avtalen mer forpliktende for arbeidsgivere og ansatte ute på den enkelte arbeidsplass. 

I den nye avtalen står det at partene skal sørge for mer informasjon og kunnskap ut til sine medlemmer lokalt.

– Er det noe i denne avtalen som forplikter partene lokalt?

– Nei, det er neste steg. Når vi nå har undertegnet avtalen, skal vi sette oss ned sammen med NHO, KS og de andre organisasjonene og se på hvordan vi kan jobbe bedre lokalt. Vi må ha et eget prosjekt på det, sier Krogstad.

Samarbeidet mellom LO og NHO gjenopptas

Etter at forhandlingene om ny IA-avtale brøt sammen tidlig i desember, valgte LO å bryte alt formelt samarbeid med alle de fire arbeidsgiverorganisasjonene.

Etter at ny IA-avtale nå er signert, gjenopprettes samarbeidet partene imellom.