Tranmæls antirevisjonisme
Det å benekte at Martin Tranmæl var antirevisjonist, er nokså misforstått, mener Jorunn Bjørgum.
Nik. Brandal kommer med et underlig utsagn i LO-Aktuelt nr. 9-2011. Han sier at jeg skriver «om Martin Tranmæl som antirevisjonist» og tilføyer «Det var han vel ikke?» Å joda, visst var han det. Slik Terje Halvorsen og Harald Berntsen påpeker i samme nummer av bladet, viser nok dette bare at Brandal overhodet ikke kjenner standardlitteraturen eller forskningen på feltet.
En ting er at jeg slett ikke skriver om Tranmæl som «anti-revisjonist», men som «anti-reformist». Det er ikke ganske det samme. En «anti-revisjonist» avviste Berntsens revisjon av Marx. En «anti-reformist» avviste den reformistiske sosialismestrategien som umulig. Uansett, Martin Tranmæl var og gjorde faktisk begge deler. Og det har jeg dokumentert til overmål i min doktoravhandling «Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906-1918».
Det er selvfølgelig umulig å legge fram dokumentasjonen her, det dreier seg om en bok på over 500 sider pluss 125 sider med noter. Men kanskje noen smakebiter av Tramnæls antirevisjonisme kunne være interessante for LO-Aktuelts lesere?
For eksempel skrev Tranmæl i 1906 i arbeideravisen Ny Tid i Trondheim at det gjaldt å «holde socialdemokratiet paa det gamle revolutionære grundlag som Marx og Engels var grundlæggere af». Og på Arbeiderpartiets landsmøte kort etter tok han til orde for at landsmøtet måtte «ta parti for de rene linjer mot revisionisterne». Senere på året avviste han at dette landsmøtet hadde «slaat ind paa den revisionistiske taktik». Han understreket betydningen av å fastholde den sosialistiske målsetning, det endelige mål, og fortsatte: «At man paa veien tar op og løser de foreliggende sociale reformer, naar man ikke ved nogen leilighed taber det endelige maal af sigte, det kan vi ikke finde er stridende mod den revolutionære socialisme. – Karl Kautsky, revisionismens bekjæmper og vort partis mest anerkjendte socialøkonom, indtar netop et saadant standpunkt. Vi hævder, at vort standpunkt fremdeles er i overensstemmelse med den Marxistiske revolutionære socialisme».
Forut for Arbeiderpartiets landsmøte i 1911 skrev Tranmæl at prinsipprogrammet gjennom årenes løp hadde blitt «et slags pultérkammer, hvor en hel del almindelige reformkrav som ikke har nogen direkte forbindelse med socialdemokratiets principielle opgave, er blit slængt hen. Det gjelder nu om i en grei og koncis form at finde uttryk for partiets revolutionære maal og klassekamptaktik.» Han tapte imidlertid avstemningen på landsmøtet og beklaget etterpå at dette utfallet var «en seir for den smaaborgerlige revisionisme». Mot dette var hans holdning at man ikke måtte gi slipp på «vor karakter som et revolutionært klassekampparti».
I november 1914 beklaget Tranmæl et vedtak i det svenske sosialdemokratiet om regjeringssamarbeid med det liberale parti og fordømte dette som «en seir for den revisionistiske retning». I 1916 sluttet Tranmæl opp om Zimmerwald-bevegelsen og dens «front mot al den revisionisme som hadde faat brede sig: socialpatriotismen, ministersocialismen og forsvarsgjøglet». Og tilsvarende tok han samme år avstand fra en rekke tyske sosialistiske ledere med å si at Marx sikkert ville «vende sig i sin grav om hans ideer skulde bli knyttet til disse mænds opfatning».
At Tranmæl hadde mye av sin opprinnelige antirevisjonistiske Marx-forankring i behold også på sine eldre dager, antydes av et utsagn han kom med på Arbeiderpartiets landsmøte i 1949: «Det er framfor alt viktig at ungdommen gjør seg fortrolig med den marxistiske analyse av kapitalismen, merverditeorien og den materialistiske historieoppfatning.»
Det er klart at Martin Tranmæls politiske oppfatninger endret seg adskillig gjennom et langt liv, men å benekte at han var antirevisjonist, er nokså misforstått. At han i storparten av sitt politiske liv også var antireformist, vil nok de fleste som har arbeidet med arbeiderbevegelsens historie være enige om. Spørsmålet om når han i tilfelle sluttet å være det, vil sikkert fortsatt bli diskutert.
Mest lest
Kathrine Samland ble oppsagt etter at hun ikke gjengjeldte sjefens tilnærmelser. Rett før jul ble hun tilkjent 800.000 kroner i erstatning av Vestfold tingrett. Hun fikk hjelp av HK og advokatene i LO til å kjøre saken.
Brian Cliff Olguin
Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp
Charlotte Rødland Kristiansen er 22 år og må betale alle utgifter til tannlege selv. SV vil at det skal bli gratis.
Aslak Bodahl
Charlotte (22) får ikke fikset tennene fordi det er for dyrt: – Ekstremt frustrerende
Lill Sverresdatter Larsen
Nanna Aanes Wolden
Sykepleiere får ny lønn – streik avverget
SIKKERHETSNETT: Klubbleder i Aker BP, Ingard Haugeberg, sier sikkerhetsnettet de tidligere BP-ansatte fikk under fusjonen til Aker BP, ikke har noen utløpsdato.
Industri Energi
Klubbleder Ingard kjemper for sluttpakker til 231 ansatte. Nå blir det rettssak
Illustrasjon
Anna Granqvist
To pensjonistforeninger sier nei til stort løft i minstepensjonen
Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, fikk full støtte fra medlemmene til å si nei til oppgjøret i kommunesektoren.
Norsk sykepleierforbund
Økt lønn til sykepleierne vil utløse krav fra resten av kommunesektoren
Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.
Werner Juvik
Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie
PÅ GLATTISEN: Álfhildur i fint driv på skøyter på Lomnessjøen. Sjukehjemmet ligger i et stort rødt hus til høyre for kirken i bakgrunnen.
Harald Vingelsgaard
Álfhildur (21) mistet lappen: Går på skøyter over sjøen for å komme seg på jobb
TVANGSSELGES: «Diavlos Force» kom til Norge i september da den var chartret av verftet til Vard i Brattvåg på Sunnmøre. Båten ble tatt i arrest av ITF, og skal nå tvangsselges siden mannskapet om bord fremdeles har over en million norske kroner utestående i lønn.
Syver Grepstad
Mannskapet hadde ikke fått lønn på seks måneder – likevel fikk båten oppdrag i Norge
Ap-leder Jonas Gahr Støre kan bli statsminister for en rødgrønn koalisjon etter høstens valg. Her i duell med statsminister Erna Solberg (H).
Stortinget
Dagpenger, lønn og pensjon: Dette blir de viktigste sakene i 2021
Landsmøtet 2021:
DIGITALT LANDSMØTE: HK-leder Christopher Beckham på storskjerm hos en gruppe representanter fra region Østlandet Sør samlet til landsmøte i Drammen.
Brian Cliff Olguin
Her er HKs nye ledelse
I tingretten: Kjell Næss (f.v.), Wenche Bye og Daniel Bakke – en av renholderne som har tapt på bytte av arbeidsgiver – er i Asker og Bærum tingrett for å få en avklaring i spørsmålet om renholderne har krav på å bli virksomhetsoverdratt.
Morten Hansen
Togrenholdere har fått mer jobb og mindre lønn etter bytte av arbeidsgiver
Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.
Privat
Mari fikk besøke sin dødssyke far kun én gang i uka. Da kokte det over for overlegen
Jonas Gahr Støre mener regjeringen nå svikter titusener av permitterte.
Jan-Erik Østlie
Støre refser Solbergs utspill om permitterte: – Rett og slett arrogant
Illustrasjon
Håvard Sæbø
Rekordhøy arbeidsledighet i Lofoten – henter inn tusener av sesongarbeidere
Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.
Ida Bing
Harald Eia kurser Ap om Ulikhets-Norge. Her er hans advarsel
FOREBYGGER: Harald Elgsaas gjør ren en skorstein i Krsitiansund. Fra om med nå heter han og hans kolleger brannforebyggere.
Kathrine Geard
Nå har feierne fått ny yrkestittel. Kan det lokke jenter inn i faget?
ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.
Erlend Angelo
Tommy jobba seg i senk og ble sykmeldt: – Jeg har aldri blitt så dårlig behandla som av Coop
FIKK ETTERBETALING: Fra venstre: Trond Østgård og Øyvind Jahren fikk begge rundt 200 000 kroner i etterbetaling etter seieren i Høyesterett. Begge var innleide fra Semco Maritime, men Østgård ble fast ansatt i Aker BP i 2018.
Ole Palmstrøm
Innleie-dom i Høyesterett får konsekvenser: – Allerede kommet 150 nye krav
Ansatte i Frelsesarmeen er blant dem som blir tatt ut i streik etter at NHO og Fagforbundet ikke kom til enighet i oppgjøret for private behandlingsinstitusjoner.
Eirik Dahl Viggen