JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn og lønnsforskjeller

Her finner du de sentrale tallene som beskriver lønnsnivåer og lønnsforskjeller i Norge foran lønnsoppgjøret.



12.01.2012
13:43
16.12.2013 18:04

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/L_nnsvekst_2012_ko_4813548a.jpg" target="blank"><img align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/L_nnsvekst_2012_ko_4813548a.jpg" border="0" height="276" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I gjennomsnitt ble lønnsveksten litt mindre i 2012 enn året før (ned fra 4,3 til 4,0 %) ifølge rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Dårligst ut av fjoråret kom hotell- og restaurantansatte – for tiende året på rad. Ansatte i denne næringen har også det laveste lønnsnivået, med ei gjennomsnittslønn i 2012 på 316.900 kroner. Gjennomsnittslønna for industriarbeidere lå i fjor på 406.300 kroner.

Klikk her for å laste ned tabell som viser lønnsutviklingen for de samme gruppene siden 2002, lønnsnivået i 2012 og lønnsoverhenget til 2013.

Flere tall og analyser av lønnsutviklingen i 2012 finnes i rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_arb-fun_4813649a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_arb-fun_4813649a.jpg" border="0" height="292" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Gjennom hele 2000-tallet har lønna økt raskere enn det som trengs for å holde tritt med prisstigning og endringer i skattenivået. Siden århundreskiftet har kjøpekraften økt med godt over 30 % for en gjennomsnittlig norsk lønnstaker.

Toppårene var 2002 og 2007 – begge år som ble etterfulgt av kriseår med langt lavere veksti kjøpekraften. I 2012 oppnådde for første gang alle de store gruppene av arbeidstakere nøyaktig like stor vekst i kjøpekraft; 3,3 %.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_stat-ko_4813651a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_stat-ko_4813651a.jpg" border="0" height="286" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a>

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04215/LAVL_NN_2010_4215061a.jpg" target="blank"><img align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04215/LAVL_NN_2010_4215061a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I 1980 forhandlet LO og NHO fram den aller første lavlønnsgarantien. Den sa at ansatte i bransjer der gjennomsnittslønna lå under 85 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn skulle få spesielle lavlønnstillegg. Siden har denne 85 %-grensa etablert seg som en uoffisiell lavlønnsgrense i Norge.

I 2010 hadde likevel fortsatt 17 % av alle lønnstakere på heltid ei lønn som lå under 85 %-grensa. Andelen har vært nær uendret på 2000-tallet. Andelen lavlønte kvinner har imidlertid gått ned fra 25 til 20 %.

En oversikt LOs samfunnspolitiske avdeling utarbeidet etter lønnsoppgjøret i 2011 viser at særlig hotell- og restaurantbransjen er inne i en vedvarende negativ trend. I løpet av 2000-tallet har gjennomsnittslønna i denne bransjen sunket fra omkring 85 % av industriarbeiderlønn til under 80 %.

Ved de siste lønnsoppgjørene har LO krevd, og fått gjennomslag for, at det skal gis egne lavlønnstillegg i bransjer som ligger under 90 % av industriarbeiderlønn. I 2011 var det hele 30 overenskomster i LO/NHO-området som havnet i denne gruppa (se lista over hvilke overenskomster det gjelder her).

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Kvinnel_nn_2012_4819854a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Kvinnel_nn_2012_4819854a.jpg" border="0" height="291" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I 2010 viste lønnsstatistikken for første gang høyere lønn for kvinner enn menn i en næring – bygg- og anleggsnæringen. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget er forklaringen at de få kvinnene som jobber i denne næringen stort sett har høyere administrative stillinger.

I de fleste andre bransjer og næringer ligger kvinnelønningene omkring eller i underkant av 90 % av mennenes lønn. Verstingen på dette området er finansnæringen der kvinnene i gjennomsnitt tjener bare 70 % av hva deres mannlige kolleger tjener. Dette er også den næringen der forskjellene mellom kvinner og menns lønninger har økt mest det siste tiåret. I de fleste andre næringer og bransjer har det vært en langsom utvikling mot likere lønn.

Diagrammet viser kvinnelønn i prosent av mannslønn i ulike næringer i 2010. KLIKK HER for å laste ned tabell som viser likelønnsutviklingen siden 2001 og andelen kvinner i de ulike næringene.

.

<a href=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_inntil_4_4189601a.jpg" target="blank"><img align="left" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_inntil_4_4189601a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Det er store forskjeller fra næring til næring på hvor god lønn ansatte med like lang utdanning får. Mens ansatte i finansnæringen med inntil fire års utdanning fra universitet eller høgskole tjener i gjennomsnitt 676.800 kroneri året, ligger gjennomsnittet for folk med like lang utdanning i helseforetakene nesten 250.000 kroner lavere.

I industrien tjener ansatte med slik utdanning i gjennomsnitt 584.400 kroner i året. Det vil si nesten 190.000 kroner mer enn en gjennomsnittlig industriarbeider.

<a href=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_mer_enn__4189602a.jpg" target="blank"><img align="left" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_mer_enn__4189602a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Også blant de med den aller lengste utdanningen er lønnsspredningen stor: Fra 506.400 kroner i året i skoleverket til 807.600 kroneri år i finansnæringen.

Flere tall og analyser av sammenhengen mellom lønn og utdanning finnes i TBU-rapporten «Etter inntektsoppgjørene 2011»

.

.

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Lederl_nn_11_12_4819915a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Lederl_nn_11_12_4819915a.jpg" border="0" height="240" width="400" alt="klikk for større grafikk" /></a> Helt siden 1990-tallet har «lederlønnsfesten» vært et årvisst irritasjonsmoment under lønnsoppgjørene. Aller heftigst var debatten i 1998 da topplederne i de største bedriftene oppnådde en lønnsvekst på 18,1 % - tre ganger så mye som vanlige lønnstakere.

I 2011 var det store variasjoner i lønnsveksten blant næringslivlederne. Blant administrerende direktører varierte lønnsveksten fra 0,3 % i varehandelen til 16,4 % i finansbransjen. Blant ledere i småbedrifter, var det ledere i IKT-bransjene som kom best ut av 2011, med en lønnsvekst på 11,9 %.

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Timel_nn-hj-ute_20_4819926a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Timel_nn-hj-ute_20_4819926a.jpg" border="0" height="229" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Konkurranseevne er et omdiskutert begrep uten noen klar definisjon. Den enkleste måten å måle konkurranseevnen på er ved å sammenlikne timelønna i industrien her hjemme og hos våre handelspartnere.

Med unntakt for 2003 og 2007 har timelønna i norsk industri vokst raskere enn i landene vi konkurrerer med hvert eneste år siden århundreskiftet. Det tekniske beregningsutvalget anslår at timelønnai norsk industri 2012 lå 61 % høyere enn hos våre handelspartnere.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.01.2012
13:43
16.12.2013 18:04



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Anna Granqvist

Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Ole Palmstrøm

450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

stortinget.no

Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Helge Rønning Birkelund

Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Martin Guttormsen Slørdal

Stadig større SV-motstand i Senterpartiet

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Martin Guttormsen Slørdal

Rødt vil sprenge sperregrensa


Flere saker