Ny mineralstrategi – ivaretas hensynet til norsk sjømatnæring?
LO bør legge opp til en åpen og konstruktiv debatt om hvordan mineralressursene best kan utnyttes i et langsiktig perspektiv, uten at dette ødelegger for sjømatnæring eller fjordmiljø, skriver Knut Eriksen og Jan Henrik Sandberg.
Det planlegges nå flere store bergverksvirksomheter langs norskekysten. Samtidig har Nærings- og handelsdepartementet bestemt at det skal utarbeides en nasjonal mineralstrategi. I utgangspunktet er det grunn til å være positiv til en slik satsing. Forutsetningen må være at utslipp og deponering ikke ødelegger for fjordmiljø og sjømatnæring.
Den framtidige satsingen på utnyttelse av norske mineralressurser er omtalt i LO-Aktuelt nr. 17 og 18 i 2011, uten at forholdet til sjømatnæringen er berørt. Det er langs kysten og i fjordene vi har våre viktigste gyteområder, oppvekstområder og fiskeområder. I tillegg foregår all oppdrettsvirksomhet her. Sjømatnæringen og regjeringen har en felles visjon om at Norge skal bli «verdens fremste sjømatnasjon». For å oppnå dette er vi helt avhengig av et godt havmiljø med rene og produktive fjorder, noe som også er avgjørende for kvalitet, omdømme og markedsverdi for norsk sjømat. Det utarbeides nå en stortingsmelding ang. dette.
Planene om storstilt gruvesatsing langs norskekysten vil kunne føre til utslipp/deponering av enorme mengder gruveavfall og betydelige mengder mer eller mindre giftige kjemikalier i fjorder og gyteområder. Samtidig framstiller bergverksnæringen slike utslipp som et godt økonomisk alternativ for håndtering av gruveavfall. Dette står i sterk motstrid til fiskernes og sjømatnæringas erfaringer.
Sjømatnæringas grunnholdning er at norske fjorder og kystsonen ikke skal brukes som avfallsplass. Sjømatnæringas organisasjoner er allikevel i utgangspunktet positiv til annen næring, og innser at en ikke kan si nei til all annen virksomhet over alt. Det som er avgjørende er at utslipp/deponering fra gruveindustri ikke ødelegger viktige gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, oppdrettslokaliteter og ikke minst hensynet til mattrygghet. Hvis en på en tillitvekkende måte dokumenterer at dette ikke skjer, kan utslipp aksepteres. De prosessene vi hittil har sett, har dessverre vært lite betryggende i forhold til dette.
Fagmiljøene som tradisjonelt utreder konsekvenser av utslipp til sjø har begrenset kompetanse i forhold til mattrygghet, marin fisk og høsting og produksjon av sjømat. Samtidig registrerer vi at sjømatnæringas organisasjoner, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet blir holdt utenfor sentrale nasjonale prosesser, som skal legge rammer for utslipp til sjø. Dette omfatter bl.a. arbeidet til «Nasjonal ressursgruppe for bergverk og miljø», arbeidet til Miljøgiftutvalget (NOU 2010:9) og viktige vurderinger knyttet til praktisering av den nye vannforskriften (§ 12). Disse prosessene har derfor ikke den nødvendige legitimitet i forhold til utslipp/deponering fra gruvevirksomhet. Å utelate de som kan bli skadelidende av slik virksomhet, samt de offentlige etatene som forvalter sjømatnæringa, er etter vår oppfatning uklokt. Dersom Mattilsynet og Fiskeridirektoratet kan gå god for at et utslipp ikke har alvorlige konsekvenser for sjømatnæringa, vil tiltaket sannsynligvis også kunne aksepteres av næringa.
Vi konstaterer også at Kilma- og forurensningsdirektoratet (Klif) og andre miljøvernmyndigheter nå blir utsatt for et betydelig politisk press for å tillate utslipp fra bergverksvirksomhet. Dette er uheldig, særlig fordi det kan undergrave den tilliten vi må ha til at miljøvernforvaltningen gjennomfører gode, åpne og tverrfaglige vurderinger i tida som kommer.
Utnyttelsen av Norges mineralressurser vil ikke først og fremst bli et spørsmål om bruk eller vern. Det sentrale spørsmålet vil bli hvordan en kan oppnå størst mulig samlet samfunnsnytte av de naturressursene vi har til rådighet. Dersom vi forvalter de marine ressursene på en god måte, vil høsting og produksjon av sjømat kunne skje i et evighetsperspektiv. Det er også store verdier i norsk berggrunn. Det er nå kartlagt mineralressurser for 1?500 mrd. kroner, noe som tilsvarer verdien nesten 30 års eksport av norsk sjømat. En mineralforekomst lar seg vanskelig flytte. Det samme gjelder våre viktigste gyteområder, oppvekstområder og fiskeområder. Dersom det ikke er mulig å oppnå god sameksistens, må hensynet til fjordmiljø og våre fornybare sjømatressurser prioriteres.
Hensynet til arbeidsplasser og verdiskaping må vurderes i et langsiktig perspektiv, der også de skadevirkninger utslipp/deponering kan ha for fjordmiljø, sjømatnæring og andre tas med i vurderingene. Det skjer i liten grad i dag. F.eks. legges det nå opp til utslipp/deponering av enorme mengder gruveavfall i gyteområder for kysttorsk i Naustdal og Kvalsund kommuner. Det eksisterer ingen troverdige ressursøkonomiske eller samfunnsøkonomiske analyser som indikerer at en slik utnyttelse av våre ikke fornybare ressurser faktisk er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er heller ikke sannsynliggjort at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å åpne for utnyttelse av nær sagt alle de viktige kystnære mineralressursene akkurat nå, når lønnsomheten fortsatt er forholdsvis marginal, og investorene i stor grad ikke synes å ha råd til å gjennomføre reelle avbøtende tiltak.
For å unngå unødvendige konflikter mellom to av Norges viktigste framtidsnæringer må en ta seg tid til å opprette en konstruktiv dialog om framtidig sameksistens. Det er etter vårt syn ikke mulig å lage noen god og omforent mineralstrategi, uten at en samtidig avklarer forholdet til sjømatnæring og marint miljø, fortrinnsvis ved å samordne denne med den kommende stortingsmeldingen om «Norge som verdens fremste sjømatnasjon». LO er en svært viktig samfunnsaktør, som organiserer et betydelig antall arbeidere i både norsk sjømatnæring og norsk bergverksnæring. Også LO bør derfor legge opp til en åpen og konstruktiv debatt om hvordan mineralressursene best kan utnyttes i et langsiktig perspektiv, uten at dette ødelegger for sjømatnæring eller fjordmiljø.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 1/2012)
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin