JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny mineralstrategi – ivaretas hensynet til norsk sjømatnæring?

LO bør legge opp til en åpen og konstruktiv debatt om hvordan mineralressursene best kan utnyttes i et langsiktig perspektiv, uten at dette ødelegger for sjømatnæring eller fjordmiljø, skriver Knut Eriksen og Jan Henrik Sandberg.



16.01.2012
09:53
16.12.2013 18:05

Det planlegges nå flere store bergverksvirksomheter langs norskekysten. Samtidig har Nærings- og handelsdepartementet bestemt at det skal utarbeides en nasjonal mineralstrategi. I utgangspunktet er det grunn til å være positiv til en slik satsing. Forutsetningen må være at utslipp og deponering ikke ødelegger for fjordmiljø og sjømatnæring.

Den framtidige satsingen på utnyttelse av norske mineralressurser er omtalt i LO-Aktuelt nr. 17 og 18 i 2011, uten at forholdet til sjømatnæringen er berørt. Det er langs kysten og i fjordene vi har våre viktigste gyteområder, oppvekstområder og fiskeområder. I tillegg foregår all oppdrettsvirksomhet her. Sjømatnæringen og regjeringen har en felles visjon om at Norge skal bli «verdens fremste sjømatnasjon». For å oppnå dette er vi helt avhengig av et godt havmiljø med rene og produktive fjorder, noe som også er avgjørende for kvalitet, omdømme og markedsverdi for norsk sjømat. Det utarbeides nå en stortingsmelding ang. dette.

Planene om storstilt gruvesatsing langs norskekysten vil kunne føre til utslipp/deponering av enorme mengder gruveavfall og betydelige mengder mer eller mindre giftige kjemikalier i fjorder og gyteområder. Samtidig framstiller bergverksnæringen slike utslipp som et godt økonomisk alternativ for håndtering av gruveavfall. Dette står i sterk motstrid til fiskernes og sjømatnæringas erfaringer.

Sjømatnæringas grunnholdning er at norske fjorder og kystsonen ikke skal brukes som avfallsplass. Sjømatnæringas organisasjoner er allikevel i utgangspunktet positiv til annen næring, og innser at en ikke kan si nei til all annen virksomhet over alt. Det som er avgjørende er at utslipp/deponering fra gruveindustri ikke ødelegger viktige gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, oppdrettslokaliteter og ikke minst hensynet til mattrygghet. Hvis en på en tillitvekkende måte dokumenterer at dette ikke skjer, kan utslipp aksepteres. De prosessene vi hittil har sett, har dessverre vært lite betryggende i forhold til dette.

Fagmiljøene som tradisjonelt utreder konsekvenser av utslipp til sjø har begrenset kompetanse i forhold til mattrygghet, marin fisk og høsting og produksjon av sjømat. Samtidig registrerer vi at sjømatnæringas organisasjoner, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet blir holdt utenfor sentrale nasjonale prosesser, som skal legge rammer for utslipp til sjø. Dette omfatter bl.a. arbeidet til «Nasjonal ressursgruppe for bergverk og miljø», arbeidet til Miljøgiftutvalget (NOU 2010:9) og viktige vurderinger knyttet til praktisering av den nye vannforskriften (§ 12). Disse prosessene har derfor ikke den nødvendige legitimitet i forhold til utslipp/deponering fra gruvevirksomhet. Å utelate de som kan bli skadelidende av slik virksomhet, samt de offentlige etatene som forvalter sjømatnæringa, er etter vår oppfatning uklokt. Dersom Mattilsynet og Fiskeridirektoratet kan gå god for at et utslipp ikke har alvorlige konsekvenser for sjømatnæringa, vil tiltaket sannsynligvis også kunne aksepteres av næringa.

Vi konstaterer også at Kilma- og forurensningsdirektoratet (Klif) og andre miljøvernmyndigheter nå blir utsatt for et betydelig politisk press for å tillate utslipp fra bergverksvirksomhet. Dette er uheldig, særlig fordi det kan undergrave den tilliten vi må ha til at miljøvernforvaltningen gjennomfører gode, åpne og tverrfaglige vurderinger i tida som kommer.

Utnyttelsen av Norges mineralressurser vil ikke først og fremst bli et spørsmål om bruk eller vern. Det sentrale spørsmålet vil bli hvordan en kan oppnå størst mulig samlet samfunnsnytte av de naturressursene vi har til rådighet. Dersom vi forvalter de marine ressursene på en god måte, vil høsting og produksjon av sjømat kunne skje i et evighetsperspektiv. Det er også store verdier i norsk berggrunn. Det er nå kartlagt mineralressurser for 1?500 mrd. kroner, noe som tilsvarer verdien nesten 30 års eksport av norsk sjømat. En mineralforekomst lar seg vanskelig flytte. Det samme gjelder våre viktigste gyteområder, oppvekstområder og fiskeområder. Dersom det ikke er mulig å oppnå god sameksistens, må hensynet til fjordmiljø og våre fornybare sjømatressurser prioriteres.

Hensynet til arbeidsplasser og verdiskaping må vurderes i et langsiktig perspektiv, der også de skadevirkninger utslipp/deponering kan ha for fjordmiljø, sjømatnæring og andre tas med i vurderingene. Det skjer i liten grad i dag. F.eks. legges det nå opp til utslipp/deponering av enorme mengder gruveavfall i gyteområder for kysttorsk i Naustdal og Kvalsund kommuner. Det eksisterer ingen troverdige ressursøkonomiske eller samfunnsøkonomiske analyser som indikerer at en slik utnyttelse av våre ikke fornybare ressurser faktisk er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er heller ikke sannsynliggjort at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å åpne for utnyttelse av nær sagt alle de viktige kystnære mineralressursene akkurat nå, når lønnsomheten fortsatt er forholdsvis marginal, og investorene i stor grad ikke synes å ha råd til å gjennomføre reelle avbøtende tiltak.

For å unngå unødvendige konflikter mellom to av Norges viktigste framtidsnæringer må en ta seg tid til å opprette en konstruktiv dialog om framtidig sameksistens. Det er etter vårt syn ikke mulig å lage noen god og omforent mineralstrategi, uten at en samtidig avklarer forholdet til sjømatnæring og marint miljø, fortrinnsvis ved å samordne denne med den kommende stortingsmeldingen om «Norge som verdens fremste sjømatnasjon». LO er en svært viktig samfunnsaktør, som organiserer et betydelig antall arbeidere i både norsk sjømatnæring og norsk bergverksnæring. Også LO bør derfor legge opp til en åpen og konstruktiv debatt om hvordan mineralressursene best kan utnyttes i et langsiktig perspektiv, uten at dette ødelegger for sjømatnæring eller fjordmiljø.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 1/2012)

16.01.2012
09:53
16.12.2013 18:05



Mest lest

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

Hanna Skotheim

Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Jan-Erik Østlie

Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

Ole Palmstrøm

Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Hanna Skotheim

Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Anne Myklebust Odland

Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

Håvard Sæbø

Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Jan Kåre Ness

Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Colourbox

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar

Per Flakstad

Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Simen Aker Grimsrud

Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

Hanna Skotheim

Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

Ylva Seiff Berge

Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

Tormod Ytrehus

Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Erlend Angelo

Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen

Ole Palmstrøm

Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn

Brian Cliff Olguin

Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

Ole Palmstrøm

Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes

Alf Ragnar Olsen

Oslo rammes først hvis det blir streik i staten

Kronikk

Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken. 

Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken. 

Colourbox

«Velferdsstatens fallitt: Offentlige ytelser løfter ikke folk ut av fattigdom»


Flere saker