Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Hvorfor er helsa til norsk ungdom så mye dårligere enn formen til gresk ungdom og andre EU-unge? Det er all grunn til å stille seg det spørsmålet. I Danmark pågår nå diskusjonen om helsetilstanden til dansk ungdom som kommer enda litt dårligere ut på Eurosats siste tall. Og dansk LOs Ugebrevet A4 kunne nylig fortelle at sykefraværet til danske unge var langt høyere enn for voksne arbeidstakere.

Tallene er ganske oppsiktsvekkende. Mens 98,4 prosent av greske unge mellom 16 og 24 år betrakter sin helsetilstand som god eller meget god er det bare 86,5 prosent av norsk og 84,9 prosent av dansk ungdom som svarer det samme. I aldersgruppen 25 til 34 år er tallene enda litt dårligere. Det bekymringsfulle er at utviklingen er sterkt negativ. Helsetilstanden til norsk ungdom har lenge ligget under EU-gjennomsnittet, men faller mye fra 2009. I Danmark har man stupt fra et nivå over gjennomsnittet til å bli det nest mest syke ungdomssamfunnet. Det er bare portugisisk ungdom som opplever at helsa er dårligere.

I den danske debatten varierer forklaringene på det økende sykefraværet fra at de unge tar med seg dårlige holdninger fra skoletida til et stadig høyere krav om å prestere på jobb. I helsedebatten trekker man fram at stadig flere er passive, spiser usunt og tilbringer mye tid foran en skjerm. Det er som i Norge også tydelige sosial skiller. Barnas helse følger foreldrenes utdannings og inntektsnivå.

Alt for mange unge opplever at dårlig helse fører dem ut i uføre. Høsten 2011 ble det presentert tall som viste at antallet unge under 30 år på uføretrygd økte raskt i motsetning til utviklingen blant voksne. I dag er mer enn 36 000 nordmenn under 30 år enten på varig uføretrygd eller på arbeidsavklaringspenger. Dette er en internasjonal utvikling hvor mange unge går rett fra skole til uføre. Konsekvensene av den voksende arbeidsløsheten blant europeisk ungdom vil trolig forstrekke denne utviklingen.

Det er åpenbart at manglende fysisk aktivitet kombinert med et dårlig kosthold forringer helsa til både voksne og unge. Overgangen fra skole til et hektisk arbeidsliv kan også være brutal. Er du ung urutinert og usikker kan forventningene om å prestere utløse helseplager. Og noen tar nok i bruk egenmeldinger for å få et pusterom.

Alt dette forklarer hvorfor stadig flere unge opplever at helsa ikke er bra. Men det gir ikke noe godt svar på de store nasjonale forskjellene i Europa. I Danmark er det flere som mener at en årsak kan være ungdommens urealistiske forventninger til egen helse. Det enorme fokuset på kropp og helse har skapt et uoppnåelig bilde av det sunne og perfekte. ”Jo mer fokus samfunnet har på helse og mosjon, desto mer opplever de unge seg i en sykerolle, at de bør være bekymret for helse. Det er småting, som får unge til å si at de ikke har det helt godt. Kanskje har de en forventing om å være 100 prosent frisk og rask, 24 timer i døgnet 7 dager i uka,” sier en lege til Ugebrevet A4.

Det er neppe noen trøst og høre fra en femtiåring at helsa ikke blir noe bedre med årene. Men drømmen slipper vi ikke.