Odd Holtenes Andreassen

Verdensmarkedet og verdenshandelen kan vi notere oss fra det 16. århundre, og da begynner den moderne kapitalens historie. Men da begynner også historien om krisene i økonomien. Det er nemlig umulig å tenke seg en kapitalisme som er krisefri.

Den krisen som vår «reelt eksisterende kapitalisme» gjennomløper i våre dager og som kaster stadig flere arbeidere ut av jobbene samtidig som de offentlige budsjetter presenteres med stadig økende innstramninger, er altså en ganske «normal» kapitalisme. Og vi kan ikke vente en endret historisk utvikling. Uansett hvor mange «redningspakker» statene bruker for å forsøke å redde – med våre skattepenger – en kapitalisme som ennå flyter, men med bunnen i været og menneskene klamrende seg til kjølen. Det er rene

Titanic-forliset. Men mens Titanic gikk til bunns etter kort tid, vil den «reelt eksisterende kapitalisme» ennå holde seg flytende. Den har simpelthen flere skott å holde seg oppe med eller sagt på en annen måte – kapitalens livssyklus er ennå ikke sluttført.

Marx sier noe om dette: «Ingen samfunnsorden går under før dens muligheter er oppbrukt». Og – ingen ny samfunnsorden vil oppstå før betingelsene for dens frambrudd er tilstede!

Men det store spørsmål for arbeidebevegelsen med dens historiske erkjennelse om en ny samfunnsform vi kaller sosialisme, er hvordan vi skal kunne bidra til denne forandring.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 8/2012)