Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Hellas er verst stilt, med kraftige kutt i lønninger, pensjon og velferdstilbud. Man er ikke engang garantert livsviktige medisiner på apotekene. I realiteten er det forbud mot landsomfattende tariffavtaler. De faglige rettighetene i EU er i det hele tatt kraftig angrepet i løpet av de siste årene. Skal man få til løsninger, må fagbevegelsen være med. Ikke som nå, bli vingeklippet.

På en Fafo-konferanse nylig hadde forsker Jon Erik Dølvik et innlegg om den økonomiske krisen og hva som måtte til for å komme ut av den. Han pekte på at løsningen i Europa stort sett har vært å kutte i offentlige utgifter, lønn og pensjoner. Lavere skatter har vært en del av pakka. Det har ikke fungert, for, som han sa, de kreftene som har styrt har ignorert etterspørselen.

Dølvik dokumenterte at de som har spart, kuttet og hatt en negativ reallønnsutvikling, som for eksempel Tyskland, har ikke lyktes i å komme ut av krisen. Tyskland hadde høyere ledighet i 2005 enn i 1990, etter 15 år med sparepolitikk.

Norden har i samme periode hatt en vekst i sysselsettingen med 15 til 25 prosent. Norge har hatt en vekst på 320.000 sysselsatte i de sju årene vi har hatt rødgrønn regjering. Bondevik hadde til sammenlikning en vekst på 25.000 fra 2001 til 2005. Sverige, som har liberalisert mest, har hatt den svakeste sysselsettingsveksten i Norden.

For Tysklands del har utviklingen vært preget av svekket fagbevegelse, større forskjeller og en utvikling av maktforholdene til fordel for arbeidsgiversiden. I Norge har dette vært balansert bedre, med en sterkere fagbevegelse, der LO er i føringen med sine nær 900.000 medlemmer.

Så til spørsmålet: hvordan komme ut av den økonomiske krisen? Dølvik tok det opp på Fafo-konferansen, Erik Reinert berørte det samme på Brennpunkt i NRK tirsdag. Man må få hjulene i gang. Da må ikke kjøpekraften svekkes, men styrkes. De respektive myndigheter må forlate den konservative kutt-politikken og heller kaste inn ressurser på gode sysselsettingsstrategier. Eller som det skjedde i Norge på 30-tallet: En motkonjunkturpolitikk etter modell av Keynes.

Trine Lise Sundnes har sagt det til LO-Aktuelt og Dølvik i et intervju med Klassekampen nylig: Det er de kreftene som står bak eurokrisa som også har fått avgjøre medisinen for å komme ut av den. Dølvik peker på at mange av de landene som er minst rammet av krisa, også har størst velferdsstater og gode arbeidstakerrettigheter. Svaret ligger altså ikke i å demontere velferdsstaten og deregulere arbeidsmarkedet.

Slik det har vært til nå, har mange land havnet i en «lavvekst-felle», hvor både arbeidsledigheten, underskuddene og den sosiale ulikheten øker som et resultat av sparepolitikken.

Den norske modellen har vist seg livskraftig og løsningsorientert i økonomiske krisetider. En strategi med økt kjøpekraft og gode sysselsettingsstrategier legges best der fagbevegelsen aktivt deltar og kommer med innspill, slik det skjedde med de norske krisepakkene for noen år siden. Da skaper man også tillit i samfunnet, i motsetning til den mistillit og håpløshet som nå preger mange europeiske land.