JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Et skattesystem for de rike

Det amerikanske skattesystemet gjør de rikeste rikere og de fattige fattigere, mener Noralv Veggeland, professor, Høgskolen i Lillehammer. Han har sett nærmere på hvordan det hele fungerer.



09.11.2012
10:06
16.12.2013 20:51

Det er blitt sagt at hvis amerikanere virkelig forsto systemets struktur, så ville de gjøre opprør mot de politiske myndighetene som har skapt det. Nå viser studier at, «uheldigvis», så vet den gjennomsnittlige amerikaner svært lite om hvordan skattesystemet fungerer.

La oss først se på inntektsskatten. Progressiv skatt er et skatteprinsipp som går ut på at skatteprosenten økes ved et høyere skattegrunnlag. Det betales altså mer i skatt av den siste kronen som skal beskattes enn av den første. Skatten av den siste tjente kronen betegnes marginalskatt. Den føderale inntektsskatten i USA, som utgjør den største andelen av denne type beskatning, er progressiv, men svært begrenset, med en marginal skatteprosent på 35 prosent (Norge 50 prosent) og en skattbar inntekt på 380?000 dollar cirka 2,2 millioner kroner, (Toppskatten i Norge slår inn fra 796?400 kroner). Den progressive beskatningen har en utjevnende virkning i forhold til de fattige og middelklassen, men ikke i forhold til de aller rikeste. Det kan stilles et fornuftig og begrunnet spørsmål om hvorfor de aller rikeste, de med en inntekt på over 2.2 millioner kroner, ikke betaler mer enn 35 prosent på toppinntekten, altså at marginalskatten ikke er satt høyere?

Tanken er at de rikes penger skal dryppe (dryppeeffekten – «trickle-down effect») nedover i systemet og føre til investering, arbeidsplasser og vekst, og at voksende overskuddskapital blant de rike vil stimulere til en slik utvikling. Presidentkandidaten Mitt Romney argumenter for ytterligere skattereduksjon for de rike med denne begrunnelsen. Han snakker om å senke marginalskatten til 15 prosent samtidig med at skattegrunnlaget for marginalskatt senkes. En slik «dryppeeffekt» er tvilsom viser studier, og den blir avvist av mange. Barack Obama ønsker derfor ikke en slik endring av den progressive beskatningen, men vil senke noen av trinnene i den progressive beskatningen til fordel for middelklassen, men ikke det marginale skattegrunnlaget på 380 000 dollar. Slik vil de fattige og middelklassen få skatten noe senket. Men det som er sikkert er at de rikeste blir rikere uansett, også med Obamas forslag, mens Romneys plan for skattekutt vil utvikle det økonomiske og sosiale gapet i en ekstrem retning.

Troen på den såkalte «trickle- down»-effekten og dens teoriske implikasjoner er utbredt også i Norge. Norske høyrepartier som går inn for skattereduksjon for å stimulere økonomien begrunner dette på samme måte som i USA. «Når det regner på presten, så drypper det på klokkeren». Det tenkes ikke over at det slett ikke er sikkert at klokkeren sitter slik til at dryppene når ham. Det har vært sterke tendenser til at de rikes overskuddskapital gir den beste profitten i monopolspill som utspiller seg i en lukket finansverden, heller enn i realøkonomiens virksomheter som skaper arbeidsplasser.

Eiendomsskatten i USA er i vår sammenheng meget interessant. De føderale myndighetene krever ikke inn skatt på eiendom, slik som hus, leilighetsanlegg, landeiendom, bil, pengene i banken og lignende. Heller ikke de femti delstatene gjør det. I ulik grad beskatter disse to nivåene inntekter fra eiendom, men altså ikke eiendom i seg selv. Beskatningen av eiendom som sådan er lagt til de laveste nivåene i styringssystemet, dvs. byer, fylker og kommuner. Slik fungerer denne type beskatning til fordel for de rikeste..

Hver by og kommune har en offisiell myndighet på området som kalles «Tax assessor», det vil si et skattekontor eller en skattesjef. Jobben til denne skattesjefen er å verditaksere all eiendom av typen nevnt ovenfor, som også blir omtalt som «reell eiendom». Det betyr at eiendom som aksjer, verdipapirer og penger i omløp er unntatt fra kapitalbeskatning i USA. For eksempel har jeg et hus til to millioner kroner som jeg må betale skatt for til kommunen. Så selger jeg dette huset og kjøper aksjer for pengene. Slik unngår jeg beskatning. I Norge ville vi ha fått en differensiert formueskatt, dvs. en andel av denne formuen blir beskattet til en viss prosent. Det typiske i USA, viser studier, er at gjennomsnittsamerikaneren eier bil(er), hus og mange eier en båt, altså «reell eiendom», men ikke aksjer, verdipapirer og omsettelige verdisaker i huset, De betaler eiendomsskatt, mens kapitaleierne gjør det ikke. Åpenbart medfører dette at de rikeste blir veldig mye rikere. Det er i finans- og aksjemarkedet det store pengespillet utspiller seg.

Et annet forhold er knyttet til private helse- og utdanningsinstitusjoner, veldelighetsinstitusjoner, universiteter og college, bibliotek, museer, kirker, synagoger, moskeer og lignende. Disse betaler ikke skatt på grunn av sine viktige samfunnsmessige funksjoner. Gaver og donasjoner, til disse institusjonene innebærer skattefritak. Dette har mange konsekvenser. Et eksempel er den lille byen New Haven, i delstaten Connecticut. Det private Yale University er den største boligmasseeier, landeier og arbeidsgiver, men betaler ingen kommunal eiendomsskatt. Yale eier mer enn 200 bygninger i byen med tusenvis av studenter og ansatte, og disse bruker byens infrastruktur og tjenester, men eiendomsskatt betales ikke. Nå er det slik at noen må betale. Det er det byens faste innbyggere med fast eiendom som gjør, og som slik subsidierer det private universitetet og dets rike eiere. Eiendomsskatten blir dessuten veldig høy for den enkelte innbygger, og det blir slik at bare de rikeste har råd til å bo i byen.

Et annet eksempel på hva som ligger i ordningen med fritak for beskatning av visse typer donasjoner er dette. En rik donor gir for eksempel sin malerisamling til et privat museum til en verdi av ti millioner koner. Dette avskriver så donoren fullt ut på sin eiendomsskatt, som altså inkluderer verdivurdert formue. Mellom museet og donor inngås det så en avtale om at donor oppbevarer malerisamlingen så lenge donor lever. Etter donors død tilfaller så samlingen museet. Begge parter oppnår fordeler; den rike giveren får ære, slipper skatt og beholder samlingen, mens museet får malerisamling – til slutt.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.11.2012
10:06
16.12.2013 20:51



Mest lest

Kronikk

 Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Martin Guttormsen Slørdal

«La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

Colourbox

Er du tilkallingsvikar? Dette er rettighetene dine

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Jan-Erik Østlie

Nå bør det være slutt på beskyldningene om å dra Utøya-kortet, mener LOs leder

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

Jan-Erik Østlie

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

Jan-Erik Østlie

Erna Solberg: Det er lov å kjenne på raseriet

Kommentar

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

NTB scanpix

«Jeg passerer graven hennes hver eneste uke. Vi må aldri glemme at alt rundt 22.juli dreier seg om mennesker»

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Streiken ved Handshake Norway er over – tariffavtalen er undertegnet

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Roy Ervin Solstad

Drosjesjåfør tilkjent 5 millioner kroner i erstatning etter trafikkulykke

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

Jan-Erik Østlie

Vi kan ikke skru av lyset for debatten 23. juli, mener AUFs leder

Kommentar

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Vigdis Askjem

«Høyre drar i gal retning, men det er oppløftende at Ove Trellevik viser partiets sanne ansikt»

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

Kronikk

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Leif Martin Kirknes

«Det er på tide at vi tar et kollektivt oppgjør med tankene som førte til terrorangrepet»

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

Kommentar

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, skriver Kjell Werner i denne kommentaren.

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, skriver Kjell Werner i denne kommentaren.

Leif Martin Kirknes

«Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn»

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Tori Aarseth

Löfven: AUF har vendt det tragiske til tro på fremtiden

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

Hurtigruten

Hurtigruten blir ofte kalt verdens vakreste sjøreise. Det gjør noe med arbeidsplassen også

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO


Flere saker