JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Et skattesystem for de rike

Det amerikanske skattesystemet gjør de rikeste rikere og de fattige fattigere, mener Noralv Veggeland, professor, Høgskolen i Lillehammer. Han har sett nærmere på hvordan det hele fungerer.


09.11.2012
10:06
16.12.2013 20:51

Det er blitt sagt at hvis amerikanere virkelig forsto systemets struktur, så ville de gjøre opprør mot de politiske myndighetene som har skapt det. Nå viser studier at, «uheldigvis», så vet den gjennomsnittlige amerikaner svært lite om hvordan skattesystemet fungerer.

La oss først se på inntektsskatten. Progressiv skatt er et skatteprinsipp som går ut på at skatteprosenten økes ved et høyere skattegrunnlag. Det betales altså mer i skatt av den siste kronen som skal beskattes enn av den første. Skatten av den siste tjente kronen betegnes marginalskatt. Den føderale inntektsskatten i USA, som utgjør den største andelen av denne type beskatning, er progressiv, men svært begrenset, med en marginal skatteprosent på 35 prosent (Norge 50 prosent) og en skattbar inntekt på 380?000 dollar cirka 2,2 millioner kroner, (Toppskatten i Norge slår inn fra 796?400 kroner). Den progressive beskatningen har en utjevnende virkning i forhold til de fattige og middelklassen, men ikke i forhold til de aller rikeste. Det kan stilles et fornuftig og begrunnet spørsmål om hvorfor de aller rikeste, de med en inntekt på over 2.2 millioner kroner, ikke betaler mer enn 35 prosent på toppinntekten, altså at marginalskatten ikke er satt høyere?

Tanken er at de rikes penger skal dryppe (dryppeeffekten – «trickle-down effect») nedover i systemet og føre til investering, arbeidsplasser og vekst, og at voksende overskuddskapital blant de rike vil stimulere til en slik utvikling. Presidentkandidaten Mitt Romney argumenter for ytterligere skattereduksjon for de rike med denne begrunnelsen. Han snakker om å senke marginalskatten til 15 prosent samtidig med at skattegrunnlaget for marginalskatt senkes. En slik «dryppeeffekt» er tvilsom viser studier, og den blir avvist av mange. Barack Obama ønsker derfor ikke en slik endring av den progressive beskatningen, men vil senke noen av trinnene i den progressive beskatningen til fordel for middelklassen, men ikke det marginale skattegrunnlaget på 380 000 dollar. Slik vil de fattige og middelklassen få skatten noe senket. Men det som er sikkert er at de rikeste blir rikere uansett, også med Obamas forslag, mens Romneys plan for skattekutt vil utvikle det økonomiske og sosiale gapet i en ekstrem retning.

Troen på den såkalte «trickle- down»-effekten og dens teoriske implikasjoner er utbredt også i Norge. Norske høyrepartier som går inn for skattereduksjon for å stimulere økonomien begrunner dette på samme måte som i USA. «Når det regner på presten, så drypper det på klokkeren». Det tenkes ikke over at det slett ikke er sikkert at klokkeren sitter slik til at dryppene når ham. Det har vært sterke tendenser til at de rikes overskuddskapital gir den beste profitten i monopolspill som utspiller seg i en lukket finansverden, heller enn i realøkonomiens virksomheter som skaper arbeidsplasser.

Eiendomsskatten i USA er i vår sammenheng meget interessant. De føderale myndighetene krever ikke inn skatt på eiendom, slik som hus, leilighetsanlegg, landeiendom, bil, pengene i banken og lignende. Heller ikke de femti delstatene gjør det. I ulik grad beskatter disse to nivåene inntekter fra eiendom, men altså ikke eiendom i seg selv. Beskatningen av eiendom som sådan er lagt til de laveste nivåene i styringssystemet, dvs. byer, fylker og kommuner. Slik fungerer denne type beskatning til fordel for de rikeste..

Hver by og kommune har en offisiell myndighet på området som kalles «Tax assessor», det vil si et skattekontor eller en skattesjef. Jobben til denne skattesjefen er å verditaksere all eiendom av typen nevnt ovenfor, som også blir omtalt som «reell eiendom». Det betyr at eiendom som aksjer, verdipapirer og penger i omløp er unntatt fra kapitalbeskatning i USA. For eksempel har jeg et hus til to millioner kroner som jeg må betale skatt for til kommunen. Så selger jeg dette huset og kjøper aksjer for pengene. Slik unngår jeg beskatning. I Norge ville vi ha fått en differensiert formueskatt, dvs. en andel av denne formuen blir beskattet til en viss prosent. Det typiske i USA, viser studier, er at gjennomsnittsamerikaneren eier bil(er), hus og mange eier en båt, altså «reell eiendom», men ikke aksjer, verdipapirer og omsettelige verdisaker i huset, De betaler eiendomsskatt, mens kapitaleierne gjør det ikke. Åpenbart medfører dette at de rikeste blir veldig mye rikere. Det er i finans- og aksjemarkedet det store pengespillet utspiller seg.

Et annet forhold er knyttet til private helse- og utdanningsinstitusjoner, veldelighetsinstitusjoner, universiteter og college, bibliotek, museer, kirker, synagoger, moskeer og lignende. Disse betaler ikke skatt på grunn av sine viktige samfunnsmessige funksjoner. Gaver og donasjoner, til disse institusjonene innebærer skattefritak. Dette har mange konsekvenser. Et eksempel er den lille byen New Haven, i delstaten Connecticut. Det private Yale University er den største boligmasseeier, landeier og arbeidsgiver, men betaler ingen kommunal eiendomsskatt. Yale eier mer enn 200 bygninger i byen med tusenvis av studenter og ansatte, og disse bruker byens infrastruktur og tjenester, men eiendomsskatt betales ikke. Nå er det slik at noen må betale. Det er det byens faste innbyggere med fast eiendom som gjør, og som slik subsidierer det private universitetet og dets rike eiere. Eiendomsskatten blir dessuten veldig høy for den enkelte innbygger, og det blir slik at bare de rikeste har råd til å bo i byen.

Et annet eksempel på hva som ligger i ordningen med fritak for beskatning av visse typer donasjoner er dette. En rik donor gir for eksempel sin malerisamling til et privat museum til en verdi av ti millioner koner. Dette avskriver så donoren fullt ut på sin eiendomsskatt, som altså inkluderer verdivurdert formue. Mellom museet og donor inngås det så en avtale om at donor oppbevarer malerisamlingen så lenge donor lever. Etter donors død tilfaller så samlingen museet. Begge parter oppnår fordeler; den rike giveren får ære, slipper skatt og beholder samlingen, mens museet får malerisamling – til slutt.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2012)

09.11.2012
10:06
16.12.2013 20:51



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker