JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Et skattesystem for de rike

Det amerikanske skattesystemet gjør de rikeste rikere og de fattige fattigere, mener Noralv Veggeland, professor, Høgskolen i Lillehammer. Han har sett nærmere på hvordan det hele fungerer.



09.11.2012
10:06
16.12.2013 20:51

Det er blitt sagt at hvis amerikanere virkelig forsto systemets struktur, så ville de gjøre opprør mot de politiske myndighetene som har skapt det. Nå viser studier at, «uheldigvis», så vet den gjennomsnittlige amerikaner svært lite om hvordan skattesystemet fungerer.

La oss først se på inntektsskatten. Progressiv skatt er et skatteprinsipp som går ut på at skatteprosenten økes ved et høyere skattegrunnlag. Det betales altså mer i skatt av den siste kronen som skal beskattes enn av den første. Skatten av den siste tjente kronen betegnes marginalskatt. Den føderale inntektsskatten i USA, som utgjør den største andelen av denne type beskatning, er progressiv, men svært begrenset, med en marginal skatteprosent på 35 prosent (Norge 50 prosent) og en skattbar inntekt på 380?000 dollar cirka 2,2 millioner kroner, (Toppskatten i Norge slår inn fra 796?400 kroner). Den progressive beskatningen har en utjevnende virkning i forhold til de fattige og middelklassen, men ikke i forhold til de aller rikeste. Det kan stilles et fornuftig og begrunnet spørsmål om hvorfor de aller rikeste, de med en inntekt på over 2.2 millioner kroner, ikke betaler mer enn 35 prosent på toppinntekten, altså at marginalskatten ikke er satt høyere?

Tanken er at de rikes penger skal dryppe (dryppeeffekten – «trickle-down effect») nedover i systemet og føre til investering, arbeidsplasser og vekst, og at voksende overskuddskapital blant de rike vil stimulere til en slik utvikling. Presidentkandidaten Mitt Romney argumenter for ytterligere skattereduksjon for de rike med denne begrunnelsen. Han snakker om å senke marginalskatten til 15 prosent samtidig med at skattegrunnlaget for marginalskatt senkes. En slik «dryppeeffekt» er tvilsom viser studier, og den blir avvist av mange. Barack Obama ønsker derfor ikke en slik endring av den progressive beskatningen, men vil senke noen av trinnene i den progressive beskatningen til fordel for middelklassen, men ikke det marginale skattegrunnlaget på 380 000 dollar. Slik vil de fattige og middelklassen få skatten noe senket. Men det som er sikkert er at de rikeste blir rikere uansett, også med Obamas forslag, mens Romneys plan for skattekutt vil utvikle det økonomiske og sosiale gapet i en ekstrem retning.

Troen på den såkalte «trickle- down»-effekten og dens teoriske implikasjoner er utbredt også i Norge. Norske høyrepartier som går inn for skattereduksjon for å stimulere økonomien begrunner dette på samme måte som i USA. «Når det regner på presten, så drypper det på klokkeren». Det tenkes ikke over at det slett ikke er sikkert at klokkeren sitter slik til at dryppene når ham. Det har vært sterke tendenser til at de rikes overskuddskapital gir den beste profitten i monopolspill som utspiller seg i en lukket finansverden, heller enn i realøkonomiens virksomheter som skaper arbeidsplasser.

Eiendomsskatten i USA er i vår sammenheng meget interessant. De føderale myndighetene krever ikke inn skatt på eiendom, slik som hus, leilighetsanlegg, landeiendom, bil, pengene i banken og lignende. Heller ikke de femti delstatene gjør det. I ulik grad beskatter disse to nivåene inntekter fra eiendom, men altså ikke eiendom i seg selv. Beskatningen av eiendom som sådan er lagt til de laveste nivåene i styringssystemet, dvs. byer, fylker og kommuner. Slik fungerer denne type beskatning til fordel for de rikeste..

Hver by og kommune har en offisiell myndighet på området som kalles «Tax assessor», det vil si et skattekontor eller en skattesjef. Jobben til denne skattesjefen er å verditaksere all eiendom av typen nevnt ovenfor, som også blir omtalt som «reell eiendom». Det betyr at eiendom som aksjer, verdipapirer og penger i omløp er unntatt fra kapitalbeskatning i USA. For eksempel har jeg et hus til to millioner kroner som jeg må betale skatt for til kommunen. Så selger jeg dette huset og kjøper aksjer for pengene. Slik unngår jeg beskatning. I Norge ville vi ha fått en differensiert formueskatt, dvs. en andel av denne formuen blir beskattet til en viss prosent. Det typiske i USA, viser studier, er at gjennomsnittsamerikaneren eier bil(er), hus og mange eier en båt, altså «reell eiendom», men ikke aksjer, verdipapirer og omsettelige verdisaker i huset, De betaler eiendomsskatt, mens kapitaleierne gjør det ikke. Åpenbart medfører dette at de rikeste blir veldig mye rikere. Det er i finans- og aksjemarkedet det store pengespillet utspiller seg.

Et annet forhold er knyttet til private helse- og utdanningsinstitusjoner, veldelighetsinstitusjoner, universiteter og college, bibliotek, museer, kirker, synagoger, moskeer og lignende. Disse betaler ikke skatt på grunn av sine viktige samfunnsmessige funksjoner. Gaver og donasjoner, til disse institusjonene innebærer skattefritak. Dette har mange konsekvenser. Et eksempel er den lille byen New Haven, i delstaten Connecticut. Det private Yale University er den største boligmasseeier, landeier og arbeidsgiver, men betaler ingen kommunal eiendomsskatt. Yale eier mer enn 200 bygninger i byen med tusenvis av studenter og ansatte, og disse bruker byens infrastruktur og tjenester, men eiendomsskatt betales ikke. Nå er det slik at noen må betale. Det er det byens faste innbyggere med fast eiendom som gjør, og som slik subsidierer det private universitetet og dets rike eiere. Eiendomsskatten blir dessuten veldig høy for den enkelte innbygger, og det blir slik at bare de rikeste har råd til å bo i byen.

Et annet eksempel på hva som ligger i ordningen med fritak for beskatning av visse typer donasjoner er dette. En rik donor gir for eksempel sin malerisamling til et privat museum til en verdi av ti millioner koner. Dette avskriver så donoren fullt ut på sin eiendomsskatt, som altså inkluderer verdivurdert formue. Mellom museet og donor inngås det så en avtale om at donor oppbevarer malerisamlingen så lenge donor lever. Etter donors død tilfaller så samlingen museet. Begge parter oppnår fordeler; den rike giveren får ære, slipper skatt og beholder samlingen, mens museet får malerisamling – til slutt.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.11.2012
10:06
16.12.2013 20:51



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.

– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.

Tormod Ytrehus

AAP-forlengelse løper ut: – Mange vil havne på sosialhjelp eller ingenting, sier Nav-forsker

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Martin Guttormsen Slørdal

Tillitsvalgt Tyra: – Lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

Høyres nestleder Tina Bru gikk hardt ut mot Arbeiderpartiets kritikk av regjeringen i VG. Hun mente det var løgn at regjeringen har gjort det dyrere å være syk. Faktasjekken til faktisk.no viser at det er Tina Bru som tar feil.  Her er Jan Tore Sanner, Erna Solberg og Tina Bru på Høyres landsmøte 2020.

Høyres nestleder Tina Bru gikk hardt ut mot Arbeiderpartiets kritikk av regjeringen i VG. Hun mente det var løgn at regjeringen har gjort det dyrere å være syk. Faktasjekken til faktisk.no viser at det er Tina Bru som tar feil. Her er Jan Tore Sanner, Erna Solberg og Tina Bru på Høyres landsmøte 2020.

Vidar Ruud/NTB

Faktisk.no: Regjeringen gjør det dyrere å være syk

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

KLAR TIL Å LEVERE: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er klar på at dersom Statens vegvesen får de samme rammene som Nye Veier vil etaten kunne gi enda mer veg tilbake.

KLAR TIL Å LEVERE: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er klar på at dersom Statens vegvesen får de samme rammene som Nye Veier vil etaten kunne gi enda mer veg tilbake.

Nye Veier AS

Vegvesenet-direktør: – Får vi samme vilkårene som Nye Veier kan vi gi enda mer veg tilbake

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån


Flere saker