Venstreekstremisme
Høyreekstremismen vokser i Europa. Dessverre. Men hvor er venstreekstremismen?
jan.erik@lomedia.no
Jo, den var på Litteraturhuset i går. Om ikke venstreekstremismen var der in persona, så var den der som tema for en konferanse arrangert av Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati, et nettverk hvor historieprofessor Øystein Sørensen og professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet er sentrale forskere.
Hvorfor hører vi så mye om høyreekstremisme, men så lite om venstreekstremisme? Det var ett av Sørensens utgangspunkt. Før han forsøkte å si noe fornuftig om hva vi bør forstå med begrepet. Ja, hele konferansen kretset rundt dette spørsmålet. Hva er venstreekstremisme og hvem er de venstreekstreme?
Forsker og statsviter Anders Ravik Jupskås har nylig utgitt boka «Ekstreme Europa», ei bok som handler om høyreekstremismen. Der skiller han mellom høyreekstremisme, høyreradikalisme og høyrepopulisme. De høyreekstreme er villige til å bruke vold og terror for å nå sine politiske mål, representanter for de to sistnevnte ismene er bare furtne på den sittende politiske makta, men kjemper mot denne makta med demokratiske og lovlige midler. Et godt eksempel på høyreradikale eller høyrepopulister i Norge er Fremskrittspartiet.
En noenlunde lignende definisjon bør også kunne anvendes om venstreekstremisme. Filosof Lars Gule deler ekstremismebegrepet inn i en normativ (politisk) og en deskriptiv (beskrivende) definisjon, og mener vi må ha med oss begge. Sjøl om jeg langt på vei følger Gule, så blir dette likevel mest for akademisk interesserte.
Bruk av vold og terror med et politisk siktemål, kaller Sørensen ekstremistisk. Og han mener tilhengere av væpnet revolusjon i relativt stabile demokratier er ekstremister. Skal vi fargelegge disse ekstremistene politisk må de bli venstreekstremister.
Da står vi – om vi ser bort fra NKP og noen svært små anarkistiske grupper ¬– kun igjen med AKP som venstreekstremister i Norge. På papiret. For den prinsipielle viljen til voldsbruk for å nå politiske mål eksisterte i dette partiets politiske dokumenter, men de gjorde aldri alvor av det. At AKP ikke begikk voldelig handlinger for å nå politiske mål, er ingen bagatell. Den politiske venstresida har aldri hatt noen Anders Behring Breivik.
Voldelige handlinger begikk imidlertid den danske Blekingegadebanden, den tyske Rote Arme Fraktion og de italienske Røde Brigader. De hadde en ting til felles med Josef Stalin, Mao og andre venstre- og høyreekstremister: De mente at målet helliger midlet.
Etter min mening gjør målet aldri det. Det er fint mulig å forstå raseriet til de danske, tyske og italienske venstreekstremistene – den politiske kulturen og klima er langt mer voldelig i disse landene – men det er likevel helt umulig å forsvare voldsbruken disse venstreekstremistene utførte.
Venstreekstremismen er, akkurat som høyreekstremismen, en trussel mot demokratiet. Begge disse ismene er det all grunn til å ta avstand fra.
Så kan vi spørre: Hvorfor er Bernt Hagtvet så ekstremt opptatt av det venstreekstremistiske partiet hvor han mener det er et så stort gap mellom gode visjoner og de midler partiet er villige til å bruke for å nå disse visjonene? Altså AKP. Hagtvet sjøl mener den eneste legitime begrunnelse for denne voldsomme AKP-oppmerksomheten fra hans side er om det ligger noen læringseffekt her.
Joda, Hagtvet – meldingen er for lengst forstått. AKP ble lagt ned 21. april 2007. Så kanskje snakker vi om en læringseffekt sjøl om nedleggelsen av AKP nok neppe er Hagtvets fortjeneste alene. Det er et faktum at på dette tidspunktet hadde partiet om lag 400 medlemmer. Dermed døde venstreekstremismen i Norge. Få, om noen tror den vil gjenoppstå, få gråter av den grunn.
Men venstreradikalismen, som verken er stor eller sterk – og heller aldri har vært det i Norge, eksisterer. Til det beste for et nyansert ordskifte og til beste for demokratiet.
For alle politiske bevegelser og ordskifter trenger nyanser og opposisjon. Uten dette stivner de, uten dette blir de dogmatiske, uten dette blir de trosretninger.
En levende venstreradikalisme er derfor også til det beste for en fagbevegelse med et sosialdemokratisk hegemoni.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.
Brian Cliff Olguin
Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.
Guro Gulstuen Nordhagen
Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet
Kommentar
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.
Leif Martin Kirknes
«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
LYNGEN-GJENG I TROMSØ: Unge fra Lyngen har fast treffpunkt i Tromsø gjennom Aktiv Lyngen. Sindre Nyseth (foran). Bak fra venstre: Oddbjørn Strand, Runar Strand, Anna Wangemert og Mathias Lind. Bak står Thomas Wedege som er fast ansatt i prosjektet på sjuende året.
Kari Kløvstad
Nær halvparten av elevene droppet ut av videregående – så snudde kommunen trenden
Debatt
Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.
Ole Palmstrøm
«Fortjener ikke utdanningsgruppene i staten et lønnsløft, LO?»
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø