JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Når driften settes ut på anbud mister arbeidsmiljøloven og avtaleverket sin betydning

Min påstand er, at i bussbransjen i Norge er bedriftsdemokratiet i ferd med å forvitre. Jeg kjenner bussbransjen best, men jeg regner med at det samme sikkert også er tilfelle i andre bransjer som styres gjennom anbud.



02.04.2013
13:07
16.12.2013 22:14

Det er fylkene som er ansvarlig for kollektiv personbefordring på sjø, vei, trikk- og T-bane. Ansvaret utgjør en betydelig og økende del av det samlede fylkeskommunale budsjettet. Fylkespolitikerne forvalter våre skattepenger når de kjøper kollektivtransportproduksjon i ruteselskapene.

Gjennom EU-direktiv og norsk Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter, kom krav om anbudskonkurranse for offentlige innkjøp større en halv million. Formålet er i følge lovens formålsparagraf:

Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

På relativt kort tid har anbudskonkurranser blitt et omfattende og nokså detaljert fagområde. Det gir i de rette hender oppdragsgiver et svært effektivt styringsredskap helt i tråd med det blant andre fylkespolitikerne sier de ønsket seg. Fra utsiden blir det da litt forvirrende at man da velger å opprette administrasjonsselskapene som fylkeskommunalt eide AS og ikke en del av den fylkeskommunale administrasjonen. Det gjør at fylkesordfører som generalforsamling riktignok kan gripe inn i selskapets disposisjoner, men svært sjelden benytter den muligheten. De fylkeskommunale politikerne mister imidlertid den daglige kontrollen med selskapet.

Forhåpentligvis vil dette føre til at skattepengene våre over tid blir brukt på en måte, som inngir tillit til at politikerne vet hva de gjør til beste for dem som har valgt dem, og at de på en rettferdig måte fordeler pengene til dem som forvalter dem best. I mange fylker er det faktisk grunn til å ta av seg hatten for det de har fått til på samferdselssektoren. Men, og det er et stort men i denne saken. I et forhold mellom flere parter er det ikke mulig å øke makten til en part uten å redusere den tilsvarende hos andre parter. I bussbransjen er det gjort ved å tilsidesette det fremforhandlede avtaleverket. Det er ikke utenkelig at dette faktisk er utilsiktet, men ikke desto mindre er det et problem for en hel bransje.

I bussbransjen har arbeidsgivere og ansatte slåss mot hverandre gjennom hundre år, slik arbeidskamper har vært ført i alle andre bransjer også. Etter hvert har sjåførene fått drahjelp av myndighetene som blant annet har fastsatt kjøre- og hviletidsbestemmelser, vegtrafikk- og arbeidsmiljølovgivning, som selvfølgelig også bussbransjen må forholde seg til. For ti år siden hadde vi derfor et godt bedriftsdemokrati gjennom ansattes representanter i selskapenes styrer, vernetjeneste i tråd med arbeidsmiljøloven, tillitsvalgte i tråd med hovedavtale, og lønns- og arbeidsvilkår i henhold til tariffavtale. Vi hadde noenlunde velregulerte arbeidsforhold og et godt bedriftsdemokrati.

Etter at fylkeskommunene i stadig økende grad har lagt busstransport ut på anbud er mye forandret. I selve anbudet ligger det relativt detaljerte beskrivelser av hvordan bussene skal se ut og hvordan de skal utstyres. Det er riktignok minstekravene som vanligvis er beskrevet, men i realiteten har ikke selskapene råd til å gå særlig mye ut over disse kravene viss de skal kunne tjene penger. Derfor er det i praksis de fylkeskommunale administrasjonsselskapene som bestemmer utstyrsnivået på bussen. Både operatørselskapene og sjåførene sitter med svært mye samlet busskompetanse, som i flere tilfeller kunne gjort busskjøpet bedre på sikt viss de hadde blitt spurt. I tillegg har vernetjenesten i henhold til Arbeidsmiljøloven en hjemlet rett til å delta ved slike kjøp, men opplever ofte å bli oversett. Begrunnelsen er blant annet at det ville gjøre de samme fagfolkene inhabile i selve anbudskonkurransen. I Tromsø har dette, i følge media, blant annet ført til en busspark som i liten grad er egnet til ferdsel på norske vinterveier.

Også når det gjelder rutetraseene er og rutetider er operatørselskapene og sjåførene tilsidesatt. Det samme gjelder selve billetteringsutstyret og takstene. De fylkeskommunale administrasjonsselskapene styrer dette helt på egen hånd selv om sjåførene har opparbeidet seg en avtalefestet drøftingsrett på alt som gjelder sjåførenes arbeidsvilkår. Selv etter at operatørselskapene har startet opp anbudskjøringen er det vanskelig om ikke umulig å komme i en reell drøftelse med de fylkeskommunale administrasjonsselskapene. Blant annet er det blitt innført en serie med ulike digitale løsninger som i liten grad samhandler med hver andre, og som gjør sjåførenes arbeidsdag unødvendig komplisert og krevende.

I anbudsvilkårene ligger det blant annet krav om flåtestyringssystem, som gjør bussen til en av de mest overvåkede arbeidsplassene i samfunnet vårt. Gjennom dette systemet kan man følge den enkelte buss med geografisk plassering, hastighet, dieselforbruk, tomgangskjøring, oppbremsing og fart i sving. I de fleste selskapene er det fremforhandlet retningslinjer for slik overvåkning, som i stor grad er i tråd med Datatilsynets bestemmelser. Likevel ser vi, at når resultatene av slik overvåkning går direkte på selskapenes bunnlinje i form av bonus og bøter, blir det fristene å «straffeforfølge» den enkelte sjåfør i strid med bestemmelsene.

Når vernetjenesten krever lovens standard på hvilebuer på nye rutetraseer, så hjelper det lite at de blir enig med operatørselskapet om hvordan ting skal være. Operatørselskapet har ingen innflytelse på det fylkeskommunale administrasjonsselskapets kjøp og oppføring av hvilebuer. Det er riktignok i anbudet også avtalt samarbeidsmøter mellom operatørselskapene og det fylkeskommunale administrasjonsselskapet. Fra sjåførenes ståsted virker det ofte som om operatørselskapet blir stående med lua i hånden i slike møter i redsel for å ødelegge sine sjanser til å vinne neste anbud. Som sjåfører har vi ikke lenger innsikt i når operatørselskapene ubegrunnet skylder på de fylkeskommunale administrasjonsselskapene, eller når det faktisk er berettiget. Vi opplever i et økende antall saker at de to partene skylder på hverandre, og det gjør det vanskelig å få avklaring på sakene.

For å eksemplifisere problemet kan nevnes frikortbestemmelsene i Bussbransjeavtalen(BBA). Avtalen er inngått mellom operatørselskapenes arbeidsgiverorganisasjoner og sjåførenes fagforeninger sentralt. BBA slår i § 9 fast at «Bedriftens fast ansatte, ektefelle og barn under 17 år, reiser fritt på bedriftens bussruter.» Selv om det er en del utfyllende bestemmelser rundt dette, så skulle en tro selve budskapet var rimelig enkelt å fatte innholdet i. Når operatørselskapene vinner nye anbud regner sjåførenes representanter derfor med at frikortbestemmelsene også ville være gjeldende for de nye rutene. Det gjorde tilsynelatende også de lokale operatørselskapene, men ikke det fylkeskommunale administrasjonsselskapet. Uten at administrasjonsselskapet selv er part i BBA eller på annen måte er hjemlet noen rett til å overprøve forståelsen eller bruken av BBA, har de valgt å nekte å la arbeidsgiverne innfri sine forpliktelser etter avtalen. I et brev av 30.6.11 innleder de sin argumentasjon med følgende: «Vi har på bakgrunn av henvendelser fra operatører og ansatte funnet grunn til å presisere hva som vil gjelde ved kjøp av frikort til ansatte og familiemedlemmer i de anbudsutsatte områdene. …..» To år etter har det fortsatt ikke lykkes sjåførenes tillitsvalgte å oppnå enighet om rett til frikort i medhold av BBA.

Det kan hende tiden for den slags frynsegoder nå er i ferd med å ta slutt over alt i samfunnet. Men det er i så fall en sak mellom partene i arbeidslivet, og ikke noe tredjepart skal regulere på tvers av eksisterende tariffavtaler.

Arbeidstakernes rettigheter og innflytelse i bussbransjen er satt flere tiår tilbake i tid. På flere områder oppleves det nesten som når man i Monopol trekker kortet med «Rykk tilbake til start». Jeg velger å tro at dette ikke har vært en tilsiktet virkning av det forholdsvis nye anbudssystemet i bussbransjen. Jeg velger å tro at dersom det hadde vært kjent for vår lovgivende forsamling og LO sentralt, så ville vi fått et sett med regler som ville kompensere for et forvitrende bedriftsdemokrati. Derfor tror jeg også at jeg ved å skrive om saken, setter i gang en prosess som i overskuelig framtid vil revitalisere vår lov- og avtalefestede innflytelsesrett. Jeg har tro på at de samme sentrale aktører vil ønske sjåførenes kompetanse velkommen i beslutningsprosessene som styrer bruken av våre skattepenger til kjøp av kollektivtjenester med buss. Og i denne saken ville jeg faktisk ikke bli veldig forundret om jeg også har med meg arbeidsgiverne langt på vei.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.04.2013
13:07
16.12.2013 22:14



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Martin Guttormsen Slørdal

Tillitsvalgt Tyra: – Lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.

– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.

Tormod Ytrehus

AAP-forlengelse løper ut: – Mange vil havne på sosialhjelp eller ingenting, sier Nav-forsker

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Jan-Erik Østlie

NHO hevder at nytt tilbud til vekterne oppfyller alle krav. Helt feil, svarer forbundsleder


Flere saker