JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Når driften settes ut på anbud mister arbeidsmiljøloven og avtaleverket sin betydning

Min påstand er, at i bussbransjen i Norge er bedriftsdemokratiet i ferd med å forvitre. Jeg kjenner bussbransjen best, men jeg regner med at det samme sikkert også er tilfelle i andre bransjer som styres gjennom anbud.



02.04.2013
13:07
16.12.2013 22:14

Det er fylkene som er ansvarlig for kollektiv personbefordring på sjø, vei, trikk- og T-bane. Ansvaret utgjør en betydelig og økende del av det samlede fylkeskommunale budsjettet. Fylkespolitikerne forvalter våre skattepenger når de kjøper kollektivtransportproduksjon i ruteselskapene.

Gjennom EU-direktiv og norsk Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter, kom krav om anbudskonkurranse for offentlige innkjøp større en halv million. Formålet er i følge lovens formålsparagraf:

Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

På relativt kort tid har anbudskonkurranser blitt et omfattende og nokså detaljert fagområde. Det gir i de rette hender oppdragsgiver et svært effektivt styringsredskap helt i tråd med det blant andre fylkespolitikerne sier de ønsket seg. Fra utsiden blir det da litt forvirrende at man da velger å opprette administrasjonsselskapene som fylkeskommunalt eide AS og ikke en del av den fylkeskommunale administrasjonen. Det gjør at fylkesordfører som generalforsamling riktignok kan gripe inn i selskapets disposisjoner, men svært sjelden benytter den muligheten. De fylkeskommunale politikerne mister imidlertid den daglige kontrollen med selskapet.

Forhåpentligvis vil dette føre til at skattepengene våre over tid blir brukt på en måte, som inngir tillit til at politikerne vet hva de gjør til beste for dem som har valgt dem, og at de på en rettferdig måte fordeler pengene til dem som forvalter dem best. I mange fylker er det faktisk grunn til å ta av seg hatten for det de har fått til på samferdselssektoren. Men, og det er et stort men i denne saken. I et forhold mellom flere parter er det ikke mulig å øke makten til en part uten å redusere den tilsvarende hos andre parter. I bussbransjen er det gjort ved å tilsidesette det fremforhandlede avtaleverket. Det er ikke utenkelig at dette faktisk er utilsiktet, men ikke desto mindre er det et problem for en hel bransje.

I bussbransjen har arbeidsgivere og ansatte slåss mot hverandre gjennom hundre år, slik arbeidskamper har vært ført i alle andre bransjer også. Etter hvert har sjåførene fått drahjelp av myndighetene som blant annet har fastsatt kjøre- og hviletidsbestemmelser, vegtrafikk- og arbeidsmiljølovgivning, som selvfølgelig også bussbransjen må forholde seg til. For ti år siden hadde vi derfor et godt bedriftsdemokrati gjennom ansattes representanter i selskapenes styrer, vernetjeneste i tråd med arbeidsmiljøloven, tillitsvalgte i tråd med hovedavtale, og lønns- og arbeidsvilkår i henhold til tariffavtale. Vi hadde noenlunde velregulerte arbeidsforhold og et godt bedriftsdemokrati.

Etter at fylkeskommunene i stadig økende grad har lagt busstransport ut på anbud er mye forandret. I selve anbudet ligger det relativt detaljerte beskrivelser av hvordan bussene skal se ut og hvordan de skal utstyres. Det er riktignok minstekravene som vanligvis er beskrevet, men i realiteten har ikke selskapene råd til å gå særlig mye ut over disse kravene viss de skal kunne tjene penger. Derfor er det i praksis de fylkeskommunale administrasjonsselskapene som bestemmer utstyrsnivået på bussen. Både operatørselskapene og sjåførene sitter med svært mye samlet busskompetanse, som i flere tilfeller kunne gjort busskjøpet bedre på sikt viss de hadde blitt spurt. I tillegg har vernetjenesten i henhold til Arbeidsmiljøloven en hjemlet rett til å delta ved slike kjøp, men opplever ofte å bli oversett. Begrunnelsen er blant annet at det ville gjøre de samme fagfolkene inhabile i selve anbudskonkurransen. I Tromsø har dette, i følge media, blant annet ført til en busspark som i liten grad er egnet til ferdsel på norske vinterveier.

Også når det gjelder rutetraseene er og rutetider er operatørselskapene og sjåførene tilsidesatt. Det samme gjelder selve billetteringsutstyret og takstene. De fylkeskommunale administrasjonsselskapene styrer dette helt på egen hånd selv om sjåførene har opparbeidet seg en avtalefestet drøftingsrett på alt som gjelder sjåførenes arbeidsvilkår. Selv etter at operatørselskapene har startet opp anbudskjøringen er det vanskelig om ikke umulig å komme i en reell drøftelse med de fylkeskommunale administrasjonsselskapene. Blant annet er det blitt innført en serie med ulike digitale løsninger som i liten grad samhandler med hver andre, og som gjør sjåførenes arbeidsdag unødvendig komplisert og krevende.

I anbudsvilkårene ligger det blant annet krav om flåtestyringssystem, som gjør bussen til en av de mest overvåkede arbeidsplassene i samfunnet vårt. Gjennom dette systemet kan man følge den enkelte buss med geografisk plassering, hastighet, dieselforbruk, tomgangskjøring, oppbremsing og fart i sving. I de fleste selskapene er det fremforhandlet retningslinjer for slik overvåkning, som i stor grad er i tråd med Datatilsynets bestemmelser. Likevel ser vi, at når resultatene av slik overvåkning går direkte på selskapenes bunnlinje i form av bonus og bøter, blir det fristene å «straffeforfølge» den enkelte sjåfør i strid med bestemmelsene.

Når vernetjenesten krever lovens standard på hvilebuer på nye rutetraseer, så hjelper det lite at de blir enig med operatørselskapet om hvordan ting skal være. Operatørselskapet har ingen innflytelse på det fylkeskommunale administrasjonsselskapets kjøp og oppføring av hvilebuer. Det er riktignok i anbudet også avtalt samarbeidsmøter mellom operatørselskapene og det fylkeskommunale administrasjonsselskapet. Fra sjåførenes ståsted virker det ofte som om operatørselskapet blir stående med lua i hånden i slike møter i redsel for å ødelegge sine sjanser til å vinne neste anbud. Som sjåfører har vi ikke lenger innsikt i når operatørselskapene ubegrunnet skylder på de fylkeskommunale administrasjonsselskapene, eller når det faktisk er berettiget. Vi opplever i et økende antall saker at de to partene skylder på hverandre, og det gjør det vanskelig å få avklaring på sakene.

For å eksemplifisere problemet kan nevnes frikortbestemmelsene i Bussbransjeavtalen(BBA). Avtalen er inngått mellom operatørselskapenes arbeidsgiverorganisasjoner og sjåførenes fagforeninger sentralt. BBA slår i § 9 fast at «Bedriftens fast ansatte, ektefelle og barn under 17 år, reiser fritt på bedriftens bussruter.» Selv om det er en del utfyllende bestemmelser rundt dette, så skulle en tro selve budskapet var rimelig enkelt å fatte innholdet i. Når operatørselskapene vinner nye anbud regner sjåførenes representanter derfor med at frikortbestemmelsene også ville være gjeldende for de nye rutene. Det gjorde tilsynelatende også de lokale operatørselskapene, men ikke det fylkeskommunale administrasjonsselskapet. Uten at administrasjonsselskapet selv er part i BBA eller på annen måte er hjemlet noen rett til å overprøve forståelsen eller bruken av BBA, har de valgt å nekte å la arbeidsgiverne innfri sine forpliktelser etter avtalen. I et brev av 30.6.11 innleder de sin argumentasjon med følgende: «Vi har på bakgrunn av henvendelser fra operatører og ansatte funnet grunn til å presisere hva som vil gjelde ved kjøp av frikort til ansatte og familiemedlemmer i de anbudsutsatte områdene. …..» To år etter har det fortsatt ikke lykkes sjåførenes tillitsvalgte å oppnå enighet om rett til frikort i medhold av BBA.

Det kan hende tiden for den slags frynsegoder nå er i ferd med å ta slutt over alt i samfunnet. Men det er i så fall en sak mellom partene i arbeidslivet, og ikke noe tredjepart skal regulere på tvers av eksisterende tariffavtaler.

Arbeidstakernes rettigheter og innflytelse i bussbransjen er satt flere tiår tilbake i tid. På flere områder oppleves det nesten som når man i Monopol trekker kortet med «Rykk tilbake til start». Jeg velger å tro at dette ikke har vært en tilsiktet virkning av det forholdsvis nye anbudssystemet i bussbransjen. Jeg velger å tro at dersom det hadde vært kjent for vår lovgivende forsamling og LO sentralt, så ville vi fått et sett med regler som ville kompensere for et forvitrende bedriftsdemokrati. Derfor tror jeg også at jeg ved å skrive om saken, setter i gang en prosess som i overskuelig framtid vil revitalisere vår lov- og avtalefestede innflytelsesrett. Jeg har tro på at de samme sentrale aktører vil ønske sjåførenes kompetanse velkommen i beslutningsprosessene som styrer bruken av våre skattepenger til kjøp av kollektivtjenester med buss. Og i denne saken ville jeg faktisk ikke bli veldig forundret om jeg også har med meg arbeidsgiverne langt på vei.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.04.2013
13:07
16.12.2013 22:14



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Øyvind Aukrust

4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt

Hanna Skotheim

Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien

Martin Guttormsen Slørdal

Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

Ole Palmstrøm

Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

Eirik Dahl Viggen

Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Håvard Sæbø

Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Kommentar

Ihne Pedersen

«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson

Debatt

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Colourbox.com

«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Leif Martin Kirknes

Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Colourbox.com

Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Dorthe Karlsen

2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

Sissel M. Rasmussen

De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger


Flere saker