Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

erlend.angelo@lomedia.no

– Før var det et helvete, nå er det verre.

Det er de første ordene som kommer når vi spør de fire renholderne om hvordan de har det. Etter mellom 16 og 25 år som renholdere ved Arendal-hotellet, ble de overflyttet til ISS i desember 2011, da byrået tok over rengjøringa på hotellet.

Det var starten på det som skulle bli ei vond reise.

For treige, for dårlige

– Da begynte helvetet, sier tillitsvalgt Wigdis Knutsen.

Beskjeden fra ISS var tydelig: Vask fortere. Antall rom i timen måtte økes, fra to-tre og helst opp til fire. Gjerne 30 rom i løpet av en arbeidsdag. To korte pauser, på to ganger ti minutter, ble de fratatt for å klare de nye romkravene.

– Vi har hatt dem i alle de år. De to pausene pluss den ubetalte lunsjen er de eneste gangene vi ser hverandre i løpet av dagen. Nå er det som å bli stengt inne og satt til produksjon, sier Torill Riber.

Blir ikke hørt

Samtidig økte arbeidsoppgavene i omfang. Kvartetten har gått tjenestevei og klaget til både ISS og hotellet, uten å bli hørt. Brev til både ISS og Arbeidstilsynet er forblitt ubesvarte.

– Vi skal jobbe fortere og samtidig gjøre mer. Vi gjør aldri nok. Det går bare ikke an i et langt arbeidsliv. Rengjøring er tungt arbeid og vi er allerede slitne etter mange år i bransjen, sier de fire damene, som alle er i 50-årene og håper helsa skal holde hele arbeidslivet ut.

Setter ut feller?

Det var særlig etter at de ble overflyttet fra ISS Arendal til ISS Oslo i fjor, at jobb-marerittet begynte.

– Ikke bare var vi for treige, vi var også for dårlige. Plutselig måtte alt kvalitetssikres grundig, selv om vi aldri har fått klager fra gjester på renholdet. Vi føler at de jakter på støv for å jage oss ut av arbeidslivet, sier Brit Alfredsen.

De ansatte mener ISS bevisst forsøker å lure dem. Og viser til at ISS innkalte til et dialogmøte som ikke passet for de ansatte. Dette møtet ble likevel avholdt, uten de ansatte, og det manglende oppmøtet ble rapportert videre til Nav. På grunn av Avtale om inkluderende arbeidsliv (IA), som ISS har undertegnet, kunne dette medført tap av sykepenger og til og med bot for renholderne.

– De forsøker å finte oss ut. Det føles som en stadig forverring av arbeidsdagen vår, så vi skal gi opp og slutte. Men vi gir oss aldri, understreker tillitsvalgt Knutsen.

«Hvor fælt må vi ha det?»

ISS ønsker også å slanke staben med én person. Samtidig brukes ekstravakter i storskala på hotellet.

– Jeg tenker med gru på hvor fælt de må ha det, som bare må møte opp så fort ISS vinker, sukker Bodil Øynes.

– Det virker som at de ønsker å fjerne oss og heller utnytte unge og utenlandske ringevakter, mener Knutsen.

De er glade for å ha hverandre oppi det hele. Alle er nå sykemeldt av ulike årsaker.

På kveldene går kverna i hodet. Det føles som å stange i veggen, at jobben har forsvunnet. Samtidig gruer de seg til sykemeldinga løper ut og de må tilbake på jobb.

– Det er fortvilende. Vi er slitne. Når skal vi få fred?