JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den sosiale boligpolitikken som forsvant

Norsk boligpolitikk kan ikke ha som formål å sikre profitten til dem som seiler på boligboblen. Politikken skal styres etter det langsiktige hensynet til norsk økonomi og vanlige folks framtid.



05.09.2013
09:35
16.12.2013 23:44

Det å eie andre menneskers hjem kan ikke aksepteres som et område for privat næringsvirksomhet, presiserte Trygve Bratteli i en stortingsdebatt i 1951. Bakgrunnen var arbeiderklassens erfaringer med gårdeiersystemet i mellomkrigstiden. Husbanken og borettslagssystemet ble grunnlaget for etterkrigstidens sosiale boligpolitikk kombinert med streng husleieregulering. Det ble lite lønnsomt å sitte som eiere av gamle bygårder, og i byfornyelsesbølgen på 1980-tallet ble mange av dem omgjort til borettslag og sameier. Et mindre omfattende leiemarked ble etter hvert overtatt av ekstraleiligheter i husbankfinansierte boliger hvor eier kunne leie ut skattefritt. Dette bidro til en god sosial blanding av eiere og leiere i mange boligområder. I hovedsak virket den allmenne boligpolitikken sosialt utjevnende fram til 1980-åra.

Men gradvise endringer med sterkere og sterkere overgang til markedsstyring har underminert de opprinnelige intensjonene. Vi kan ønske oss grunnleggende endringer, for eksempel etablering av kollektivt eide ‘allmenne boliger’ som i Danmark. De danske allmenne boligene er innskuddsfrie boliger der de som bor betaler kostnadsleie. Men norske politikere er fanget i en ‘stiavhengighet’ som betyr at de institusjonene en har bygget opp står der som ‘faste elementer’. Husbanken og borettslagssystemet har vi, men store deler av de rollene som var tillagt dem i en sosial boligpolitikk er borte. Alle generelle boligsosiale tiltak er borte og bare delvis kompensert med individuell støtte til vanskeligstilte. Markedet har i meget stor grad overtatt boligpolitikken. Likevel er det sosiale boligtiltak gjennom Husbanken og borettslagssystemet som framstår som ‘det mulige’. NOU 2011; 15 Rom for alle, fastslår at: Utvalget foreslår ikke endringer i de boligsosiale målene eller i hovedtrekkene i virkemiddelapparatet. Det betyr å fortsette reparasjon av sosiale skjevheter i boligtilbudet ved særlig å gi Husbanken nye oppgaver gjennom ‘startlån’, bostøtte m.v. Men er dette nok?

Det er et hovedproblem at de nye boligmeldingene (NOU 2011;15 og Stortingsmelding 17 (2012-13)) ikke har tatt til følge de fundamentale endringer som pågår i befolkningsvekst og boligbehov. Befolkningsveksten i Norge og særlig i de store byene er blitt betydelig, særlig etter 2000. Og det er mange grunner til at vi ikke kan spre bybefolkningen tynt utover. En viktig grunn er utviklingen i arbeidslivet som går mot mer fleksibilitet med kveldsarbeid, helgearbeid m.v. Moderne, urbane familier har ikke friheten til å velge mellom ‘bolig utenfor trengselen’ og bolig i byen. Når både far og mor er høyt utdannet og ønsker heldagsjobb, er bolig i byen nærmest et ‘must’. Det gjør det mulig å få den daglige ‘tid-rom-kabalen’ til å gå opp. Videre skaper det økende antall enpersonshusholdninger og eneforsørgende med barn økende etterspørsel etter byleiligheter. I tillegg kommer den økende andel 65+ som vil bytte enebolig i byens ytterområder med sentral leilighet. En tredje årsak til utviklingen mot ‘kompakt by’ er innvandringen, nå særlig fra andre europeiske land. Innvandrere fra Polen, Lithauen og Sverige søker primært leieboliger, men må betale langt over kostnadsleie.

Boligproblemene i dag er stort sett storbyproblemer, skyhøye husleier og store problemer med å komme inn på boligmarkedet. Så ‘løser’ en dette ad hoc ved å plusse på husleietilskudd først og fremst ved bostøtten gjennom Husbanken.

Resultatet er en pengeoverføring som utelukkende kommer huseierne til gode og som samtidig gjør mange flere til KLIENTER. Sosialt er dette forkastelig; de som ikke klarer utgiftene må stille seg i kø for å søke. Gjennom ‘gjengs leie’ også i kommunale sosialboliger kan kommunene skyve kostnadene over på staten og bostøtteordningen.

Byfornying i indre byområder er blitt bevisst videreført som ‘gentrifisering’ av eiendomsutviklere og private meglere, en prosess som innebærer at arbeidere, innvandrere og personer med svak økonomi ikke lenger har råd til å bo der. Gentrifiseringen i noen deler av byen fører til ‘ghettofisering’ av andre. De klassiske motsetningene finner man på Grünerløkka i Oslo og i Groruddalen.

Boligbyggelagene har også i økende grad forlatt den sosiale profilen ved at de bygger og tilbyr eierleiligheter, i stedet for andelsleiligheter. De blir med dette markedsaktører helt på linje med andre profittorienterte boligutbyggere. Sameieleiligheter oppnår høyere salgspriser fordi det gir eierne frihet til framleie. Internasjonale undersøkelser viser at framleie ødelegger eieransvar, inntektsbasis og dugnadsvilje i boligblokker. Det blir problematisk når borettslag, som i Groruddalen, har fått lov til å bli sameier og nå sliter med 40-50 prosent framleie.

Fra 1992-2012 økte boligprisene 2-3 ganger mer enn byggekostnadene og norske husholdninger har fått en betydelig høyere gjeldsgrad enn det som er vanlig i OECD-landene. Markedsaktørene ønsker fortsatt minst mulig regulering, men norsk boligpolitikk kan ikke ha som formål å sikre profitten til de som seiler på boligboblen. Det er det langsiktige hensynet til norsk økonomi og vanlige folks framtid politikken skal styres etter. Det er viktig å sikre at det ikke blir et økende gap mellom et A- og et B-lag blant unge boligsøkere.

Fattigdom er i stor grad knyttet til boforhold. Det gjør det nødvendig for regjeringen, også for å komme politisk på offensiven, å se på strukturen i organisering og tilrettelegging av boligpolitikken for å ‘gjenreise en norsk sosial boligpolitikk’, dersom de ønsker å bekjempe fattigdommen.

Vi må få tiltak som kan føre til at vi får en større andel ikke-kommersielle leieboliger med ‘kostnadsleie’ , ikke ‘gjengs leie’, i de større byene. Når et slikt tilbud finnes, vil det føre til at også de private markedsleiene blir neddempet.

Boligbyggelagene kan få en ny rolle i et boligtilbud med kostnadsleie. I Stavanger har for eksempel prisutviklingen ført til at det sentrale boligbyggelaget nå tilbyr boligsøkere å leie bolig i en periode og gradvis gå inn på en ordning med betaling av innskudd.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 13/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.09.2013
09:35
16.12.2013 23:44



Mest lest

LETTET: Hagder Albert Solmyr har fått  tilbake nattesøvnen etter at SPK til slutt lot være å avkreve ham 574 000 kroner.

LETTET: Hagder Albert Solmyr har fått tilbake nattesøvnen etter at SPK til slutt lot være å avkreve ham 574 000 kroner.

Eirik Dahl Viggen

Pensjonskassa ville ha tilbake 574.000 kroner fra tidligere fengselsbetjent Hagder (82)

TAKKET NEI: Ansatte i Bane Nor som kan gå av med pensjon har for tilbud om høyere lønn for å stå i jobben. Gunn Kulstad takket nei til tilbudet. Hun reagerer på forskjellsbehandlingen.

TAKKET NEI: Ansatte i Bane Nor som kan gå av med pensjon har for tilbud om høyere lønn for å stå i jobben. Gunn Kulstad takket nei til tilbudet. Hun reagerer på forskjellsbehandlingen.

Morten Hansen

Gunn ble tilbudt 10.000 ekstra i måneden for å vente med å gå av med pensjon

UKULTUR: Geir Pedersen sto fram i Arbeidsmanden og fortalte om det han mener er en ukultur i Nav-systemet.

UKULTUR: Geir Pedersen sto fram i Arbeidsmanden og fortalte om det han mener er en ukultur i Nav-systemet.

Sissel M. Rasmussen

Geir ble sykere i møte med Nav. Nå krever en rekke politikere endring

Statsministerens kontor

Åtte år med regjeringen Solberg: Disse kuttene har rammet arbeidere, syke, uføre og aleneforeldre

ANBODSPOLITIKKEN: Politikarane må stoppe anbodspolitikken som pressar lønna ned, meiner taxisjåfør Roar Sundberg.

ANBODSPOLITIKKEN: Politikarane må stoppe anbodspolitikken som pressar lønna ned, meiner taxisjåfør Roar Sundberg.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførar rasar mot store lønnskutt: – Sinnssvak anbodspolitikk

MEDVIND: Tre dager før valget øker Arbeiderpartiet forspranget på meningsmålingen utført av Opinion

MEDVIND: Tre dager før valget øker Arbeiderpartiet forspranget på meningsmålingen utført av Opinion

Helge Rønning Birkelund

Ny måling: Nå rykker Jonas Gahr Støre fra

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Illustrasjonsfoto: Motortion/Colourbox

Telefonbetjenter blir drapstruet på jobb. Her forteller tre ansatte sine historier

Marian Abdi Hussein (SV) , Maria-Karine Aasen-Svensrud (Ap) og Tobias Drevland Lund (Rødt) var blant fagkandidatene som ble stemt inn på Stortinget

Marian Abdi Hussein (SV) , Maria-Karine Aasen-Svensrud (Ap) og Tobias Drevland Lund (Rødt) var blant fagkandidatene som ble stemt inn på Stortinget

Hanna Skotheim, Sidsel Valum og Brian Cliff Olguin

Se hvem som kom inn på Stortinget fra fagbevegelsen

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

Eivind Senneset

Først to år etter, er yrkesskaden til Yngve godkjent av Nav

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

Jan-Erik Østlie

AAP-generalen øyner håp om bedre forhold for syke og skadde i norsk arbeidsliv

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

Tormod Ytrehus

Solberg om EUs fjerde jernbanepakke: – Tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak

Jon Olav Nesvold, NTB/ANB

Søndagsåpne butikker: Dette mener partiene

Jan-Erik Østlie / Atle Espen Helgesen

Industri Energi med tydelige forventninger til ny regjering

Helsefagarbeider Heidi Johansen (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere.

Helsefagarbeider Heidi Johansen (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere.

Eivind Senneset

Heidi (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere

Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening mener bemanningsbransjen og entreprenørene har fått mange nok sjanser til å skikke seg.

Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening mener bemanningsbransjen og entreprenørene har fått mange nok sjanser til å skikke seg.

Erlend Angelo

Joachim har kjempet mot bemanningsbyråene i mange år. Nå kan bygningsarbeideren juble

Rødt ønsker samarbeid med en Støre-regjering etter valget. Men hvordan samarbeidet skal formaliseres, kommer i andre rekke.

Rødt ønsker samarbeid med en Støre-regjering etter valget. Men hvordan samarbeidet skal formaliseres, kommer i andre rekke.

Nanna Aanes Wolden

Moxnes åpner for ulike samarbeidsformer med en rødgrønn regjering

Jan Erik Østlie

Støre kan juble: Norge skifter fra blått til rødt

Leif Martin Kirknes

LOs tre mektigste krever at Støre endrer loven

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

Roy Ervin Solstad

Bussjåfør ble bøtelagt for mobilbruk, men nektet å betale. Nå har han vunnet i retten

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) viser til at en ny tidsriktig barnevernslov vil bedre kvaliteten i barnevernstjenesten.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) viser til at en ny tidsriktig barnevernslov vil bedre kvaliteten i barnevernstjenesten.

Leif Martin Kirknes

Ropstad sier ikke unnskyld for menneskerettighetsbrudd. Det vil utfordrerne hans gjøre


Flere saker