JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den sosiale boligpolitikken som forsvant

Norsk boligpolitikk kan ikke ha som formål å sikre profitten til dem som seiler på boligboblen. Politikken skal styres etter det langsiktige hensynet til norsk økonomi og vanlige folks framtid.



05.09.2013
09:35
16.12.2013 23:44

Det å eie andre menneskers hjem kan ikke aksepteres som et område for privat næringsvirksomhet, presiserte Trygve Bratteli i en stortingsdebatt i 1951. Bakgrunnen var arbeiderklassens erfaringer med gårdeiersystemet i mellomkrigstiden. Husbanken og borettslagssystemet ble grunnlaget for etterkrigstidens sosiale boligpolitikk kombinert med streng husleieregulering. Det ble lite lønnsomt å sitte som eiere av gamle bygårder, og i byfornyelsesbølgen på 1980-tallet ble mange av dem omgjort til borettslag og sameier. Et mindre omfattende leiemarked ble etter hvert overtatt av ekstraleiligheter i husbankfinansierte boliger hvor eier kunne leie ut skattefritt. Dette bidro til en god sosial blanding av eiere og leiere i mange boligområder. I hovedsak virket den allmenne boligpolitikken sosialt utjevnende fram til 1980-åra.

Men gradvise endringer med sterkere og sterkere overgang til markedsstyring har underminert de opprinnelige intensjonene. Vi kan ønske oss grunnleggende endringer, for eksempel etablering av kollektivt eide ‘allmenne boliger’ som i Danmark. De danske allmenne boligene er innskuddsfrie boliger der de som bor betaler kostnadsleie. Men norske politikere er fanget i en ‘stiavhengighet’ som betyr at de institusjonene en har bygget opp står der som ‘faste elementer’. Husbanken og borettslagssystemet har vi, men store deler av de rollene som var tillagt dem i en sosial boligpolitikk er borte. Alle generelle boligsosiale tiltak er borte og bare delvis kompensert med individuell støtte til vanskeligstilte. Markedet har i meget stor grad overtatt boligpolitikken. Likevel er det sosiale boligtiltak gjennom Husbanken og borettslagssystemet som framstår som ‘det mulige’. NOU 2011; 15 Rom for alle, fastslår at: Utvalget foreslår ikke endringer i de boligsosiale målene eller i hovedtrekkene i virkemiddelapparatet. Det betyr å fortsette reparasjon av sosiale skjevheter i boligtilbudet ved særlig å gi Husbanken nye oppgaver gjennom ‘startlån’, bostøtte m.v. Men er dette nok?

Det er et hovedproblem at de nye boligmeldingene (NOU 2011;15 og Stortingsmelding 17 (2012-13)) ikke har tatt til følge de fundamentale endringer som pågår i befolkningsvekst og boligbehov. Befolkningsveksten i Norge og særlig i de store byene er blitt betydelig, særlig etter 2000. Og det er mange grunner til at vi ikke kan spre bybefolkningen tynt utover. En viktig grunn er utviklingen i arbeidslivet som går mot mer fleksibilitet med kveldsarbeid, helgearbeid m.v. Moderne, urbane familier har ikke friheten til å velge mellom ‘bolig utenfor trengselen’ og bolig i byen. Når både far og mor er høyt utdannet og ønsker heldagsjobb, er bolig i byen nærmest et ‘must’. Det gjør det mulig å få den daglige ‘tid-rom-kabalen’ til å gå opp. Videre skaper det økende antall enpersonshusholdninger og eneforsørgende med barn økende etterspørsel etter byleiligheter. I tillegg kommer den økende andel 65+ som vil bytte enebolig i byens ytterområder med sentral leilighet. En tredje årsak til utviklingen mot ‘kompakt by’ er innvandringen, nå særlig fra andre europeiske land. Innvandrere fra Polen, Lithauen og Sverige søker primært leieboliger, men må betale langt over kostnadsleie.

Boligproblemene i dag er stort sett storbyproblemer, skyhøye husleier og store problemer med å komme inn på boligmarkedet. Så ‘løser’ en dette ad hoc ved å plusse på husleietilskudd først og fremst ved bostøtten gjennom Husbanken.

Resultatet er en pengeoverføring som utelukkende kommer huseierne til gode og som samtidig gjør mange flere til KLIENTER. Sosialt er dette forkastelig; de som ikke klarer utgiftene må stille seg i kø for å søke. Gjennom ‘gjengs leie’ også i kommunale sosialboliger kan kommunene skyve kostnadene over på staten og bostøtteordningen.

Byfornying i indre byområder er blitt bevisst videreført som ‘gentrifisering’ av eiendomsutviklere og private meglere, en prosess som innebærer at arbeidere, innvandrere og personer med svak økonomi ikke lenger har råd til å bo der. Gentrifiseringen i noen deler av byen fører til ‘ghettofisering’ av andre. De klassiske motsetningene finner man på Grünerløkka i Oslo og i Groruddalen.

Boligbyggelagene har også i økende grad forlatt den sosiale profilen ved at de bygger og tilbyr eierleiligheter, i stedet for andelsleiligheter. De blir med dette markedsaktører helt på linje med andre profittorienterte boligutbyggere. Sameieleiligheter oppnår høyere salgspriser fordi det gir eierne frihet til framleie. Internasjonale undersøkelser viser at framleie ødelegger eieransvar, inntektsbasis og dugnadsvilje i boligblokker. Det blir problematisk når borettslag, som i Groruddalen, har fått lov til å bli sameier og nå sliter med 40-50 prosent framleie.

Fra 1992-2012 økte boligprisene 2-3 ganger mer enn byggekostnadene og norske husholdninger har fått en betydelig høyere gjeldsgrad enn det som er vanlig i OECD-landene. Markedsaktørene ønsker fortsatt minst mulig regulering, men norsk boligpolitikk kan ikke ha som formål å sikre profitten til de som seiler på boligboblen. Det er det langsiktige hensynet til norsk økonomi og vanlige folks framtid politikken skal styres etter. Det er viktig å sikre at det ikke blir et økende gap mellom et A- og et B-lag blant unge boligsøkere.

Fattigdom er i stor grad knyttet til boforhold. Det gjør det nødvendig for regjeringen, også for å komme politisk på offensiven, å se på strukturen i organisering og tilrettelegging av boligpolitikken for å ‘gjenreise en norsk sosial boligpolitikk’, dersom de ønsker å bekjempe fattigdommen.

Vi må få tiltak som kan føre til at vi får en større andel ikke-kommersielle leieboliger med ‘kostnadsleie’ , ikke ‘gjengs leie’, i de større byene. Når et slikt tilbud finnes, vil det føre til at også de private markedsleiene blir neddempet.

Boligbyggelagene kan få en ny rolle i et boligtilbud med kostnadsleie. I Stavanger har for eksempel prisutviklingen ført til at det sentrale boligbyggelaget nå tilbyr boligsøkere å leie bolig i en periode og gradvis gå inn på en ordning med betaling av innskudd.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 13/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.09.2013
09:35
16.12.2013 23:44



Mest lest

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

Eirik Dahl Viggen

Erik sa opp jobben og ble fosterfar på heltid. Så sa barnevernet opp kontrakten

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

Asle Rowe

Anna risikerer å tape 14.730 kroner i måneden hvis hun jobber

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Adecco søker etter tømrere til 50 timers uke: Ulovlig og oppsiktsvekkende, sier LO-jurist

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

Arkivfoto: Jan Inge Haga

Dette er den nye lønna til oljearbeiderne

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Yngvil Mortensen

Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

Katharina Dale Håkonsen

Nær 900 ansatte i forvaltningen av høyere utdanning skal omstilles før juli: – Det kom som en bombe

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Mange flere kan få tidligpensjon, men hvem skal betale? Her er forslaget til endringene i AFP

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

Arbark

AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

Brian Cliff Olguin

Obos-tillitsvalgt frykter for arbeidsplassene til 2.600 kolleger

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

Roy Ervin Solstad

Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Benjamin Ward/OsloMet / Privat

To forskere advarer mot en voksende trend i arbeidslivet

En kvinne i 50-årene er avskjediget fra avdelingen ved Skjervum helse- og omsorgssenter fordi hun har brutt smittevernregler.

En kvinne i 50-årene er avskjediget fra avdelingen ved Skjervum helse- og omsorgssenter fordi hun har brutt smittevernregler.

Helge Rønning Birkelund

Fagforbundet vil ikke ta saken til medlem som fikk sparken for brudd på smittevernregler

Leif Martin Kirknes

Ropstad sier nei til Høyres nye skattekutt

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Hanna Skotheim

Nav-skandalen: Nordmenn i utlandet kan ha blitt nektet trygd helt tilbake til 1994

Håvard Sæbø

Halvparten av innleien hos Statsbygg var ulovlig

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Leif Martin Kirknes

Siv Jensen i avskjedsintervju: Dette angrer hun på

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

Martin Guttormsen Slørdal

Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV).

Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV).

Stortinget

Rødt og MDG kan få LO-støtte

LO Stat-leder Egil André Aas på vei inn døren til Riksmekleren for å få hjelp til å finne en løsning i lønnsoppgjøret for ansatte i staten.

LO Stat-leder Egil André Aas på vei inn døren til Riksmekleren for å få hjelp til å finne en løsning i lønnsoppgjøret for ansatte i staten.

Merete Jansen

LO Stat-lederen optimist foran meklingen for statsansatte

Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) kan glede seg over tilskudd fra LO.

Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) kan glede seg over tilskudd fra LO.

Stortinget

LO vedtok en kraftig økning av pengegavene til de rødgrønne partiene


Flere saker