JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den sosiale boligpolitikken som forsvant

Norsk boligpolitikk kan ikke ha som formål å sikre profitten til dem som seiler på boligboblen. Politikken skal styres etter det langsiktige hensynet til norsk økonomi og vanlige folks framtid.



05.09.2013
09:35
16.12.2013 23:44

Det å eie andre menneskers hjem kan ikke aksepteres som et område for privat næringsvirksomhet, presiserte Trygve Bratteli i en stortingsdebatt i 1951. Bakgrunnen var arbeiderklassens erfaringer med gårdeiersystemet i mellomkrigstiden. Husbanken og borettslagssystemet ble grunnlaget for etterkrigstidens sosiale boligpolitikk kombinert med streng husleieregulering. Det ble lite lønnsomt å sitte som eiere av gamle bygårder, og i byfornyelsesbølgen på 1980-tallet ble mange av dem omgjort til borettslag og sameier. Et mindre omfattende leiemarked ble etter hvert overtatt av ekstraleiligheter i husbankfinansierte boliger hvor eier kunne leie ut skattefritt. Dette bidro til en god sosial blanding av eiere og leiere i mange boligområder. I hovedsak virket den allmenne boligpolitikken sosialt utjevnende fram til 1980-åra.

Men gradvise endringer med sterkere og sterkere overgang til markedsstyring har underminert de opprinnelige intensjonene. Vi kan ønske oss grunnleggende endringer, for eksempel etablering av kollektivt eide ‘allmenne boliger’ som i Danmark. De danske allmenne boligene er innskuddsfrie boliger der de som bor betaler kostnadsleie. Men norske politikere er fanget i en ‘stiavhengighet’ som betyr at de institusjonene en har bygget opp står der som ‘faste elementer’. Husbanken og borettslagssystemet har vi, men store deler av de rollene som var tillagt dem i en sosial boligpolitikk er borte. Alle generelle boligsosiale tiltak er borte og bare delvis kompensert med individuell støtte til vanskeligstilte. Markedet har i meget stor grad overtatt boligpolitikken. Likevel er det sosiale boligtiltak gjennom Husbanken og borettslagssystemet som framstår som ‘det mulige’. NOU 2011; 15 Rom for alle, fastslår at: Utvalget foreslår ikke endringer i de boligsosiale målene eller i hovedtrekkene i virkemiddelapparatet. Det betyr å fortsette reparasjon av sosiale skjevheter i boligtilbudet ved særlig å gi Husbanken nye oppgaver gjennom ‘startlån’, bostøtte m.v. Men er dette nok?

Det er et hovedproblem at de nye boligmeldingene (NOU 2011;15 og Stortingsmelding 17 (2012-13)) ikke har tatt til følge de fundamentale endringer som pågår i befolkningsvekst og boligbehov. Befolkningsveksten i Norge og særlig i de store byene er blitt betydelig, særlig etter 2000. Og det er mange grunner til at vi ikke kan spre bybefolkningen tynt utover. En viktig grunn er utviklingen i arbeidslivet som går mot mer fleksibilitet med kveldsarbeid, helgearbeid m.v. Moderne, urbane familier har ikke friheten til å velge mellom ‘bolig utenfor trengselen’ og bolig i byen. Når både far og mor er høyt utdannet og ønsker heldagsjobb, er bolig i byen nærmest et ‘must’. Det gjør det mulig å få den daglige ‘tid-rom-kabalen’ til å gå opp. Videre skaper det økende antall enpersonshusholdninger og eneforsørgende med barn økende etterspørsel etter byleiligheter. I tillegg kommer den økende andel 65+ som vil bytte enebolig i byens ytterområder med sentral leilighet. En tredje årsak til utviklingen mot ‘kompakt by’ er innvandringen, nå særlig fra andre europeiske land. Innvandrere fra Polen, Lithauen og Sverige søker primært leieboliger, men må betale langt over kostnadsleie.

Boligproblemene i dag er stort sett storbyproblemer, skyhøye husleier og store problemer med å komme inn på boligmarkedet. Så ‘løser’ en dette ad hoc ved å plusse på husleietilskudd først og fremst ved bostøtten gjennom Husbanken.

Resultatet er en pengeoverføring som utelukkende kommer huseierne til gode og som samtidig gjør mange flere til KLIENTER. Sosialt er dette forkastelig; de som ikke klarer utgiftene må stille seg i kø for å søke. Gjennom ‘gjengs leie’ også i kommunale sosialboliger kan kommunene skyve kostnadene over på staten og bostøtteordningen.

Byfornying i indre byområder er blitt bevisst videreført som ‘gentrifisering’ av eiendomsutviklere og private meglere, en prosess som innebærer at arbeidere, innvandrere og personer med svak økonomi ikke lenger har råd til å bo der. Gentrifiseringen i noen deler av byen fører til ‘ghettofisering’ av andre. De klassiske motsetningene finner man på Grünerløkka i Oslo og i Groruddalen.

Boligbyggelagene har også i økende grad forlatt den sosiale profilen ved at de bygger og tilbyr eierleiligheter, i stedet for andelsleiligheter. De blir med dette markedsaktører helt på linje med andre profittorienterte boligutbyggere. Sameieleiligheter oppnår høyere salgspriser fordi det gir eierne frihet til framleie. Internasjonale undersøkelser viser at framleie ødelegger eieransvar, inntektsbasis og dugnadsvilje i boligblokker. Det blir problematisk når borettslag, som i Groruddalen, har fått lov til å bli sameier og nå sliter med 40-50 prosent framleie.

Fra 1992-2012 økte boligprisene 2-3 ganger mer enn byggekostnadene og norske husholdninger har fått en betydelig høyere gjeldsgrad enn det som er vanlig i OECD-landene. Markedsaktørene ønsker fortsatt minst mulig regulering, men norsk boligpolitikk kan ikke ha som formål å sikre profitten til de som seiler på boligboblen. Det er det langsiktige hensynet til norsk økonomi og vanlige folks framtid politikken skal styres etter. Det er viktig å sikre at det ikke blir et økende gap mellom et A- og et B-lag blant unge boligsøkere.

Fattigdom er i stor grad knyttet til boforhold. Det gjør det nødvendig for regjeringen, også for å komme politisk på offensiven, å se på strukturen i organisering og tilrettelegging av boligpolitikken for å ‘gjenreise en norsk sosial boligpolitikk’, dersom de ønsker å bekjempe fattigdommen.

Vi må få tiltak som kan føre til at vi får en større andel ikke-kommersielle leieboliger med ‘kostnadsleie’ , ikke ‘gjengs leie’, i de større byene. Når et slikt tilbud finnes, vil det føre til at også de private markedsleiene blir neddempet.

Boligbyggelagene kan få en ny rolle i et boligtilbud med kostnadsleie. I Stavanger har for eksempel prisutviklingen ført til at det sentrale boligbyggelaget nå tilbyr boligsøkere å leie bolig i en periode og gradvis gå inn på en ordning med betaling av innskudd.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 13/2013)

05.09.2013
09:35
16.12.2013 23:44



Mest lest

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

Katharina Dale Håkonsen

Kiwi-ansatte gruet seg til å håndtere panten. Så fant Roy en løsning

Ole Martin Wold

Nav strammet inn bruken av hjemmekontor. Da byttet Elise jobb

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Leif Martin Kirknes

LO er del av en allianse mot lærerne, påstår Handal. Se hva LOs nestleder svarer

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

By Pofka - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=80178549

Busstreik i Litauen: Sjåfører truer med å reise til Norge

Sissel M. Rasmussen

Olav Rune og kollegaene jobber i kulda for å unngå permitteringer

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

Tormod Ytrehus

– LO-leiinga høyrer ikkje på grasrota og tillitsvalde, men følger partipisken

Kommentar

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Håvard Sæbø

«Tajik har grunn til å smile. Pensjon fra første krone er en suksess»

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige i Oslo kan forsvinne

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Sidsel Valum

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

De flyr milliardærer og statsministeren. Nå krever pilotene tariffavtale

STATSBUDSJETT: Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL har fortsatt store forventninger til statsbudsjettet, selv om regjeringen har varslet at de må spare.

STATSBUDSJETT: Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL har fortsatt store forventninger til statsbudsjettet, selv om regjeringen har varslet at de må spare.

Ole Palmstrøm

Dette forventer NTL av statsbudsjettet

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

Kampen mot sosial dumping: Her er regjeringens nye tiltak

Utvalget som har jobbet med forslag til nytt navn på Norsk Tjenestemannslag: F.v.: Fredrik Oftebro, Martin Kvalvik, Mansoor Hussain, Henny K. A. Navarsete, Bjørn Halvorsen, Marit Martinsen Dahle, Sven Ivar Skodjevåg, Torgeir Homme og Tove Lise Granli.

Utvalget som har jobbet med forslag til nytt navn på Norsk Tjenestemannslag: F.v.: Fredrik Oftebro, Martin Kvalvik, Mansoor Hussain, Henny K. A. Navarsete, Bjørn Halvorsen, Marit Martinsen Dahle, Sven Ivar Skodjevåg, Torgeir Homme og Tove Lise Granli.

Tonje Karenina Pettersen/NTL

Navnedebatten i NTL: Nye forslag på bordet

Kronikk

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

Lise Åserud / NTB

«Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»

Debatt

Laksebaronene er ikke redd for næringens fremtid, men for fremtiden til sine egne lommebøker, skriver Henrik Drivenes.

Laksebaronene er ikke redd for næringens fremtid, men for fremtiden til sine egne lommebøker, skriver Henrik Drivenes.

André Kjernsli

«Matkøene blir større, og listen over milliardærer blir lengre»

Debatt

Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor, skriver Guro Elisabeth Lind.

Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor, skriver Guro Elisabeth Lind.

Ole Palmstrøm

«Bruken av tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken er farlig»

NEDBEMANNING: – Vi er en utsatt bransje, der konkurrentene også sliter, sier Bendik Hansen, styreleder i Flyr kabinforening.

NEDBEMANNING: – Vi er en utsatt bransje, der konkurrentene også sliter, sier Bendik Hansen, styreleder i Flyr kabinforening.

Gulled Jibril

Flyr må permittere: – Vi tenker på våre kolleger som mottar varsler, sier tillitsvalgt


Flere saker